Om prosjektet
Bakgrunn
Morsmelk er et helt unikt næringsmiddel for barnet. Den er nøye tilpasset spedbarnets ernæringsmessige behov, inneholder unike bestanddeler som fremmer modningen av tarmen, påvirker tarmfloraen, og beskytter barnet mot infeksjoner og gir en unik samhørighet mellom mor og barn.
Dessverre inneholder morsmelken også forurensninger. Under graviditeten og under ammingen overføres miljøgiftene fra moren til foster/barn.
Vi vet veldig lite om hvordan dette påvirker barnets helse og heller ikke mye om hva hver enkelt kan gjøre for å redusere sine nivåer. WHO etterlyser slik kunnskap.Mål
Studiens formål er å kartlegge morsmelkens innhold av både næringstoffer og miljøgifter, og studere sammensetningens betydning for barnets helse.
Så langt har vi målt over 150 ulike miljøgifter i morsmelken. Vi har også sett på sammensetningen av fettsyrer og hva som påvirker den ernæringsmessige sammensetningen.
Deltakere
I perioden 2002-2009 ble 2606 mødre rekruttert av helsepersonell, oftest av helsesøstre under det rutinemessig hjemmebesøket til alle nye mødre i Norge omtrent to uker etter fødsel (bortsett fra i Østfold fylke hvor mødre ble rekruttert på barselavdelingen).
Noen mødre i HUMIS er også deltagere i NoMiC-prosjeket, som også studerer tarmfloraen i nyfødtperioden, og hvordan denne utvikler seg i barnealderen, og hvilken betydning den har for helsen
Hvordan lagres opplysninger om deltakere?
Alle personopplysninger i HUMIS behandles strengt fortrolig. Deltakeres navn, adresse og fødselsnummer fjernes fra de andre opplysningene og lagres i en egen database. Svar på spørreskjema lagres i en annen database, med et løpenummer for hver deltaker. Databasene er helt adskilt og det er kun noen få prosjektmedarbeidere som har tilgang til begge databasene og kan koble opplysninger fra disse. Dette vil kunne gjøres når det er behov for det, som ved utsendelse av nytt spørreskjema, og ikke når man analyserer data.
Alle biologiske prøver som blir tatt blir lagret i en forskningsbiobank ved NMBU frem til de blir analysert av våre samarbeidspartnere. De biologiske prøvene er også lagret med løpenummer og uten navn og fødselsnummer.
Endring av lagringssted
Vi vil informere alle prosjektdeltakere om at prøvene dere samlet inn til forskningsprosjektet Morsmelkundersøkelsen (HUMIS) og underprosjektet Allergiundersøkelsen/Goodstart, vil flyttes fra FHI/Folkehelseinstituttet over til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås. Dette skyldes at prosjektleder Merete Eggesbø har byttet sitt arbeidsted til NMBU. Dette får ingen betydning for dere, eller for bruken av prøvene. De vil fortsatt benyttes til å forske på miljøgifter og tarmfloraens rolle for sykdom og helse. Hvis du ikke ønsker at dine data og prøver flyttet til NMBU, kan du reservere deg mot dette ved å sende en e-post. Du trenger ikke gi noen forklaring. Dine data vil da ikke lenger benyttes til forskning.
Innsyn i og sletting av dine data
Hvis du ønsker innsyn i hvilke data som er lagret om deg, eller ønsker å slette dine data, ta kontakt med prosjektleder Merete Eggesbø på e-post: merete.eggesbo@nmbu.no
Datainnsamling
Deltagerne ble bedt om å samle inn 25 milliliter morsmelk hver dag i åtte dager, fortrinnsvis mens barnet var mellom to uker og to måneder gammelt (i tråd med WHOs anbefaling). Dato og tidspunkt for innsamling ble registrert for hver prøve, samt om en brystpumpe var blitt brukt.
I tillegg ble mødrene bedt om å svare på et spørreskjema da barnet var en måned, seks måneder, ett år, to år og ti-tolv år gammelt. Spørreskjemaene kartla faktorer som kan være av betydning for nivåene i morsmelken, samt barnets utvikling og helse. Det ble innhentet kopi av svangerskapsjournal, barnets sykehusjournal og opplysninger fra Medisinsk Fødselsregister (MFR) og Norsk pasientregister (NPR).
Informert samtykke ble innhentet før studien startet. HUMIS-studien er også behandlet og godkjent av Datatilsynet samt Regionale Komiteer for Medisinsk og Helsefaglig Forskningsetikk (REK).
Hvordan lagres opplysninger om deltakere?
Alle personopplysninger i HUMIS behandles strengt fortrolig. Deltakeres navn, adresse og fødselsnummer fjernes fra de andre opplysningene og lagres i en egen database. Svar på spørreskjema lagres i en annen database, med et løpenummer for hver deltaker. Databasene er helt adskilt og det er kun noen få prosjektmedarbeidere som har tilgang til begge databasene og kan koble opplysninger fra disse.
Alle biologiske prøver som blir tatt blir lagret i en forskningsbiobank ved Folkehelseinstituttet frem til de blir analysert av våre samarbeidspartnere. De biologiske prøvene er også lagret med løpenummer og uten navn og fødselsnummer.
Innsyn i og sletting av dine data
Hvis du ønsker innsyn i hvilke data som er lagret om deg, eller ønsker å slette dine data, ta kontakt med prosjektleder Merete Eggesbø på e-post: merete.eggesbo@nmbu.no
Analyserte giftstoffer
Vi har målt konsentrasjonen av PCBer, bromerte flammehemmere og andre persistente organiske miljøgifter (POPs), de nye flammehemmere, plantevernmidler og insektmidler (lusemiddel), tungmetaller mm i morsmelken så langt. Vi har bare analysert 1250 morsmelkprøver hittil da alle melkeprøvene ikke kunne analyseres på en gang på grunn av finansielle begrensninger.
HUMIS 14-16 år oppfølging
I oppfølgingsstudien HUMIS 14-16 år ser vi på om miljøgiftene som barna har vært eksponert for i fosterlivet og i ammeperioden betyr noe for barnets helse i skolealderen og for puberteten.
Vi ser på utfall som allergi/astma, vektutvikling/fedme, immunsystem, generell nevrologisk utvikling og atferdsforstyrrelser som ADHD og autisme. Vi undersøker også om tarmflora har betydd noe for de samme helseutfallene. På sikt kan en slik kunnskap åpne for spennende nye behandlingsmuligheter og forebygge sykdom.
Hvem får invitasjon til å delta i studien?
Alle deltakerne i morsmelkstudien HUMIS får invitasjon til å delta i studien.
I oppfølgingsstudien ved 14-16 år ønsker vi å få mer informasjon om hvordan barnet har utviklet seg, men også om hvordan det har gått med mor. Vi vil også samle inn flere biologiske prøver, hvor vi blant annet vil måle miljøgifter og se på helsemarkører i blod. Dette vil gi mer styrke til å studere om miljøgifter tidlig i livet har noen betydning for mors og barns helse senere. Vi er også interessert i om miljøgiftbelastningen i tiden rundt pubertet, og ikke bare tidlig i livet, er av betydning. Miljøgiftbelastning ved fødsel kan sammenlignes med miljøgiftbelastningen ved pubertet og hjelpe oss til å forstå hva som er av betydning for hvor mye miljøgifter vi har i kroppen og hvordan vi lettere blir kvitt dem.
Hva innebærer det for deltakerne å delta?
De som deltar vil bli bedt om å svare på spørreskjema om mors og barnets helse og livsstil. Både mor og barn vil bli bedt om å spytte på en Q-tips, stryke en Q-tips lett over brukt toalettpapir (for tarmbakterier) og ta en blodprøve hos egen lege.
Alle deltakere som sender inn prøver vil få to kinobilletter og er med i trekning av fem reisegavekort pålydende kr 5000,- som takk om de blir med.
Les også: Invitasjon til foresatte om å bli med i oppfølgingsstudien HUMIS 14-16 år og Informasjon til ungdommene i oppfølgingsstudien HUMIS 14-16 år.
Hvordan lagres opplysninger om deltakere?
Alle personopplysninger i HUMIS behandles strengt fortrolig. Deltakeres navn, adresse og fødselsnummer fjernes fra de andre opplysningene og lagres i en egen database. Svar på spørreskjema lagres i en annen database, med et løpenummer for hver deltaker. Databasene er helt adskilt og det er kun noen få prosjektmedarbeidere som har tilgang til begge databasene og kan koble opplysninger fra disse.
Alle biologiske prøver som blir tatt blir lagret i en forskningsbiobank ved Folkehelseinstituttet frem til de blir analysert av våre samarbeidspartnere. De biologiske prøvene er også lagret med løpenummer og uten navn og fødselsnummer.
Materiale til forskning
Forskere i Norge og utlandet kan søke om å samarbeide med oss på forskningsdata fra HUMIS. Navn og fødselsdato vil aldri bli utlevert til forskere. Det vil heller ikke være mulig å identifisere deg i resultatene av studien når disse publiseres. For enkelte problemstillinger kan forskere ønske tilgang til spesifikke opplysninger som er samlet i andre helseregistre, for eksempel Medisinsk fødselsregister, Reseptregisteret, Kreftregisteret, Norsk pasientregister eller sykehusregistre, herunder pasientjournaler, og sosio-økonomiske data. De må da søke Datatilsynet eller Regional etisk komité for medisinsk og helsefaglig forskning om forhåndsgodkjenning. Opplysninger fra disse registrene vil heller ikke bli utlevert til forsker med navn, fødselsdato eller adresse.
Frivillighet
Deltakelse i HUMIS er frivillig, og du kan når som helst trekke deg uten å oppgi noen grunn. Du kan også be om at innsamlede opplysninger og blodprøver blir slettet/destruert. Dersom du ønsker innsyn i hvilke opplysninger som er registrert om deg, kan du få det.
Informasjon om personvern og hvordan opplysninger til deltakere i HUMIS oppbevares og brukes i forskningen.
Delprosjekter i HUMIS
HUMIS-studien har flere delprosjekter, hvorav noen av dem er en del av større EU-samarbeider.
Miljøgifters påvirkning på beskyttelse fra vaksiner (NON-PROTECTED)
Vaksinasjonsprogrammet er en av medisinens største suksesser, men effekten er truet, blant annet på grunn av miljøgifters negative påvirkning på immunforsvaret. En studie fra Færøyene viser at eksponering for miljøgiftene perfluoralkyl- og polyfluoroalkyl-substansene (PFAS), stoffer som finnes i gortex, teflon, vannavstøtende papir med mer, var relatert til dårligere respons på vaksiner. Barn som ble eksponert for de høyeste stoffene risikerte at tetanus og difteri vaksinene ikke ville gi beskyttelse.
NON-PROTECTED er et delprosjekt i HUMIS som undersøker om miljøgifter (perfluoralkyl- og polyfluoroalkyl-substansene (PFAS)) påvirker hvilken beskyttelse mennesker får av vaksiner. Vi undersøker også hvordan tarmfloraen kan påvirke responsen på vaksiner.
Barna i kryssilden (NevroNor)
Barna i kryssilden (NevroNor) er ett av to delprosjekter i HUMIS. Prosjektet skal gi oss mer kunnskap om sammenhengen mellom miljøgifter og den nevropsykologiske utviklingen hos barn. Forskerne skal også studere hvilken rolle tarmbakterier har i dette samspillet.Prosjektet finansieres av Norges forskningsråd.
Miljøgifter kan påvirke hjernens utvikling hos spedbarn og øke risikoen for sykdommer som ADHD og autisme. Men hvordan skjer dette, og kan tarmbakteriene påvirke hvor sårbare vi er for miljøgifter? Dette skal undersøkes gjennom prosjektet NevroNor, som har fått midler fra Forskningsrådets nasjonale satsing på nevrovitenskapelig forskning.
Prosjektet skal ta for seg blant annet miljøgiftene PCB, kvikksølv og arsenikk. Dette er miljøgifter som overføres fra mor til barn både i svangerskapet og gjennom morsmelk.
Hjernen utvikles tidlig
Flere studier har vist at miljøgifter på mange forskjellige måter kan være skadelig for utviklingen av hjernen og hjernens funksjon. Det er imidlertid for lite kunnskap om sammenhengen mellom miljøgifter og nevropsykologisk utvikling hos barn. Det mangler kunnskap om eksponering for miljøgifter både i fosterlivet og i spedbarnsfasen, og forekomsten av nevropsykologiske sykdommer, som ADHD og autisme, samt lærevansker, synes å øke blant barn verden over.
De siste tre månedene av svangerskapet og i løpet av barnets første to år vokser og utvikler hjernen seg raskt. Derfor er det viktig med studier som fokuserer på eksponering for miljøgifter både i fosterlivet og i spedbarnsfasen, og her mangler det kunnskap.
Viktige tarmbakterier
Tarmbakterier ser også ut til å påvirke effekten av miljøgiftene. Sammensetningen av tarmbakterier varierer fra person til person.
Denne variasjonen kan sannsynligvis påvirke hvordan miljøgiftene blir tatt opp og behandlet i kroppen. Spesielt tungmetaller som kvikksølv og bly kan bli mer giftige etter at de er kommet ned i tarmen på grunn av bakterienes omdannelse av disse til andre former. Forskernes hypotese er at individuell sårbarhet for ulike gifter, kan være betinget i hvert fall delvis av hvilke tarmbakterier den enkelte har. Det er nødvendig å forstå denne samhandlingen for å forstå individuell sårbarhet og å kunne gjøre bedre risikovurderinger. Slik kunnskap vil også kunne danne basis for manipulering av tarmfloraen hos den enkelte, både for å forebygge og behandle sykdom, men dette ligger fortsatt et stykke inn i fremtiden.
Samarbeider med EU-forskere
Forskerne skal bruke HUMIS-studien som består av mødre og barn som er blitt fulgt gjennom mange år, og hvor morsmelk og avføringsprøver har blitt samlet inn. Denne informasjonen kobles deretter med registerdata om forekomsten av nevropsykologiske sykdommer hos barna, som nå har blitt rundt åtte år.
Prosjektet samarbeider også koblet med EU-prosjektet DENAMIC som har som mål å utvikle verktøy og metoder for å kartlegge nevrotoksiske effekter av miljøgifter.
EU-prosjekter
- EARLYNUTRITION (avsluttet)
- OBELIX - Early life exposure to EDCs and obesity (avsluttet)
- DENAMIC - Developmental Neurotoxicity Assessment of Mixtures in Children (avsluttet)
- CHICOS- Developing a Child Cohort Research Strategy (avsluttet)
- PROTECTED (pågående)
- Enrieco (avsluttet)
Funn og publikasjoner
Trykk på lenkene for å lese mer om forskningsfunnene.
- Miljøgifter i morsmelk har sammenheng med sammensetningen og funksjonen til tarmfloraen hos spedbarn (fhi.no)
- Miljøgifter finst i morsmjølka til alle norske mødrer. Nivå av kadmium og bly i morsmjølk i Noreg var likevel blant dei lågaste som er rapportert i verda (fhi.no)
Publikasjoner:
Dette er viktige studier som gir kunnskap om sammenheng mellom miljøfaktorer og helse i en befolkning og gir grunnlag for forebyggende tiltak. På individnivå har de derimot liten forklaringseffekt da det er så mange faktorer som tilsammen påvirker ett individs helse; kombinasjoner av risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer.
The Milk Metabolome of Non-secretor and Lewis Negative Mothers
Wang A, Koleva P, du Toit E, Geddes DT, Munblit D, Prescott SL, Eggesbø M, Johnson CC, Wegienka G, Shimojo N, Campbell D, Kozyrskyj AL, Slupsky CM.
Front Nutr. 2021 Feb 2;7:576966. doi: 10.3389/fnut.2020.576966. PMID: 33634158; PMCID: PMC7901958.
2021
Maternal fibre and gluten intake during pregnancy and risk of childhood celiac disease: the MoBa study.
Nicolai A. Lund Blix, German Tapia, Karl Mårild, Anne Lise Brantsæter, Merete Eggesbø, Siddhartha Mandal, Lars C. Stene & Ketil Størdal.
Scientific Reports | (2020) 10:16439 | https://doi.org/10.1038/s41598-020-73244-4
2020
Changes in parental smoking during pregnancy and risks of adverse birth outcomes and childhood overweight in Europe and North America: An individual participant data meta-analysis of 229,000 singleton births.
Philips EM, Santos S, Trasande L, Aurrekoetxea JJ, Barros H, von Berg A et al.
Med. 2020 Aug 18;17(8):e1003182. doi: 10.1371/journal.pmed.1003182. eCollection 2020 Aug. PMID: 32810184
2020
Human Milk From Atopic Mothers Has Lower Levels of Short Chain Fatty Acids.
Joan Forns, Marc-Andre Verner, Nina Iszatt, Nikola Nowack, Cathrine Carlsen Bach, Martine Vrijheid, Olga Costa, Ainara Andiarena, Eva Sovcikova, Birgit Bjerre Høyer, Jürgen Wittsiepe, Maria-Jose Lopez-Espinosa, Jesus Ibarluzea, Irva Hertz-Picciotto, Gunnar Toft, Hein Stigum, Mònica Guxens, Zeyan Liew, and Merete Eggesbø.
EHP Vol. 128, No. 5, 6th May 2020, CID: 057002 https://doi.org/10.1289/EHP5444
2020
Antagonistic activity towards the androgen receptor independent from natural sex hormones in human milk samples from the Norwegian HUMIS cohort.
Collet B, van Vugt-Lussenburg BMA, Swart K, Helmus R, Naderman M, de Rijke E, et al. .
Environ Int. 2020;143:105948
2020
Association of Gestational Weight Gain With Adverse Maternal and Infant Outcomes.
Voerman E, Santos S, Inskip H, Amiano P, Barros H et al.
LifeCycle Project-Maternal Obesity and Childhood Outcomes Study Group, JAMA. 2019 May 7;321(17):1702-1715. doi: 10.1001/jama.2019.3820
2019
Maternal body mass index, gestational weight gain, and the risk of overweight and obesity across childhood: An individual participant data meta-analysis.
Ellis Voerman, Susana Santos, Bernadeta Patro Golab, Pilar Amiano et al.
Plos medicine. 2019 Feb 11;16(2):e1002744. doi: 10.1371/journal.pmed.1002744. eCollection.https://journals.plos.org/plosmedicine/article?id=10.1371/journal.pmed.1002744
2019
Environmental toxicants in breast milk of Norwegian mothers and gut bacteria composition and metabolites in their infants at 1 month.
Iszatt N, Janssen S, Lenters V, Dahl C, Stigum H, Knight R, Mandal S, Peddada S, González A, Midtvedt T, Eggesbø M.
Microbiome. 2019 Feb 27;7(1):34. doi: 10.1186/s40168-019-0645-2
2019
Early-life exposure to persistent organic pollutants (OCPs, PBDEs, PCBs, PFASs) and attention-deficit/hyperactivity disorder: A multi-pollutant analysis of a Norwegian birth cohort.
Lenters V, Iszatt N, Forns J, et al.
Environ Int. 2019 Apr;125:33-42. doi: 10.1016/j.envint.2019.01.020. Epub 2019 Jan 28.
2019
Concentration of mercury, cadmium, and lead in breast milk from Norwegian mothers: Association with dietary habits, amalgam and other factors.
Vollset M, Iszatt N, Enger Ø, Gjengedal ELF, Eggesbø M.
Sci Total Environ. 2019 Apr 19;677:466-473. doi: 10.1016/j.scitotenv.2019.04.252. [Epub ahead of print]
2019
Preterm infants have distinct microbiomes not explained by mode of delivery, breastfeeding duration or antibiotic exposure.
Dahl C, Stigum H, Valeur J, Iszatt N, Lenters V, Peddada S, Bjørnholt JV, Midtvedt T, Mandal S, Eggesbø M.
International Journal of Epidemiology, 2018, doi: 10.1093/ije/dyy064
2018
Prenatal and postnatal exposure to persistent organic pollutants (POPs) and attention-deficit and hyperactivity disorder (ADHD): a pooled analysis of seven European birth cohort studies.
Forns J, Stigum H, Bjerre Høyer B, Sioen I, Sovcikova E, Nowack N, Lopez-Espinosa MJ, Guxens M, Ibarluzea J, Torrent M, Wittsiepe J, Govarts E, Trnovec T, Chevrier C, Toft G, Vhrijheid M, Iszatt N, & Eggesbø M.
International Journal of Epidemiology, Online April 2018, https://doi.org/10.1093/ije/dyy052
2018
Prenatal exposure to endocrine disrupting chemicals and risk of being born small for gestational age: Pooled analysis of seven European birth cohorts.
Govarts E, Iszatt N, Trnovec T, de Cock M, Eggesbø M, Palkovicova Murinova L, van de Bor M, Guxens M, Chevrier C, Koppen G, Lamoree M, Hertz-Picciotto I, Lopez-Espinosa MJ, Lertxundi A, Grimalt JO, Torrent M, Goñi-Irigoyen F, Vermeulen R, Legler J, Schoeters G.
Environ Int. 2018 Mar 29;115:267-278.
2018
Gut Microbiota in the First 2 Years of Life and the Association with Body Mass Index at Age 12 in a Norwegian Birth Cohort.
Maggie A. Stanislawski, Dana Dabelea, Brandie D. Wagner, Nina Iszatt, Cecilie Dahl, Marci K. Sontag, Rob Knight, Catherine A. Lozupone, Merete Eggesbø.
mBio. 9 (5) 2018.
2018
Gut microbiota in adolescents and association with fatty liver.
Stanislawski MA et al.
Pediatr Res. Apr 18. doi: 10.1038/pr.2018.32.
2018
Legacy and alternative halogenated flame retardants in human milk in Europe: Implications for children's health.
Čechová E, Vojta Š, Kukučka P, Kočan A, Trnovec T, Murínová ĽP, de Cock M, van de Bor M, Askevold J, Eggesbø M, Scheringer M.
Environ Int. 2017 Nov;108:137-145. doi: 10.1016/j.envint.2017.08.008.
2017
Pre-pregnancy weight, gestational weight gain, and the gut microbiota of mothers and their infants.
Stanislawski M, Dabelea D, Wagner B, Sontag M, Lozupone C, Eggesbø M.
Microbiome. 2017 Sep 4;5(1):113. doi: 10.1186/s40168-017-0332-0.
2017
Gut microbiome of mothers delivering prematurely shows reduced diversity and lower relative abundance of Bifidobacterium and Streptococcus.
Dahl C, Stanislawski M, Iszatt N, Mandal S, Lozupone C, Clemente JC, Knight R, Stigum H, Eggesbø M.
PLoS One. 2017 Oct 25;12(10):e0184336. doi: 10.1371/journal.pone.0184336. eCollection 2017
2017
Infant feeding and growth trajectory patterns in childhood and body composition in young adulthood.
Rzehak P, Oddy WH, Mearin ML, Grote V, Mori TA et al.
Am J Clin Nutr. 2017 Aug;106(2):568-580. doi: 10.3945/ajcn.116.140962.
2017
Arsenolipids detected in the milk of nursing mothers.
Stiboller M, Raber G, Lenters V, Gjengedal ELF, Eggesbø M, and Francesconi KA.
Environ. Sci. Technol. Lett., 2017, 4 (7), pp 273–279. doi: 10.1021/acs.estlett.7b00181
2017
Quantifying Inorganic Arsenic and Other Water-Soluble Arsenic Species in Human Milk by HPLC/ICPMS.
Stiboller M, Raber G, Gjengedal ELF, Eggesbø M, Francesconi KA.
Annal Chem. 2017 May 10. doi: 10.1021/acs.analchem.7b01276.
2017
Fish and seafood consumption during pregnancy and the risk of asthma and allergic rhinitis in childhood: a pooled analysis of 18 European and US birth cohorts.
Stratakis N, Roumeliotaki T, Oken E, Ballester F, Barros H et al.
Int J Epidemiol. 2017 Oct 1;46(5):1465-1477. doi: 10.1093/ije/dyx007.
2017
Thyroid stimulating hormone levels in newborns and early life exposure to endocrine disrupting chemicals – pooled analysis of three European mother-child cohorts.
de Cock M, de Boer MR, Govarts E, Iszatt N, Palkovicova L, Lamoree MH, Schoeters G, Eggesbø M, Trnovec T, Legler J, van de Bor M.
Pediatric Research. Pediatr Res. 2017 Sep;82(3):429-437. doi: 10.1038/pr.2017.50.
2017
Persistent environmental toxicants in breast milk and rapid infant growth.
CriswellR, LentersV, MandalS, StigumH, IszattN, EggesbøE.
Annals of Nutrition and Metabolism. Ann Nutr Metab. 2017;70(3):210-216. doi: 10.1159/000463394.
2017
Developmental neurotoxicants in human milk: Comparison of levels and intakes in three European countries.
Čechová E, Scheringer M, Seifertová M, Mikeš O, Kroupová K, Kuta J, Forns J, Eggesbø M, Quaak I, de Cock M, van de Bor M, Patayová H, Palkovičová Murínová Ľ, Kočan A.
Sci Total Environ. 2017 Feb 1;579:637-645. doi: 10.1016/j.scitotenv.2016.11.046.
2016
Occupational Exposure to Endocrine-Disrupting Chemicals and Birth Weight and Length of Gestation: A European Meta-Analysis.
Birks L, Casas M, Garcia AM, Alexander J, Barros H et al.
Environ Health Perspect. 2016 Nov;124(11):1785-1793.
2016
Novel application of statistical methods for analysis of multiple toxicants identifies DDT as a risk factor for early child behavioral problems.
Forns J, Mandal S, Iszatt N, Polder A, Thomsen C, Lyche JL, Stigum H, Vermeulen R, Eggesbø M.
Env Research. 2016 Nov;151:91-100. doi: 0.1016/j.envres.2016.07.014.
2016
Perinatal exposure to dioxins and dioxin-like compounds and infant growth and body mass index at seven years: A pooled analysis of three European birth cohorts.
Iszatt N, Stigum H, Govarts E, Murinova LP, Schoeters G, Trnovec T, Legler J, Thomsen C, Koppen G, Eggesbo M.
Environ Int. 2016 Sep;94:399-407. doi: 10.1016/j.envint.2016.04.040.
2016
Fish Intake in Pregnancy and Child Growth: A Pooled Analysis of 15 European and US Birth Cohorts.
Stratakis N, Roumeliotaki T et al.
JAMA Pediatr 2016 Apr 1;170(4):381-90 doi: 10 1001/jamapediatrics 2015 4430 2004; -90.
2016
A novel model to characterize postnatal exposure to lipophilic environmental toxicants and application in the study of hexachlorobenzene and infant growth.
Stigum H, Iszatt N, Polder A, Mandal S, Eggesbø
M. Environ Int.2015 Sep 18;85:156-162. doi: 10.1016/j.envint.2015.08.011.
2015
Perfluoroalkyl substances measured in breast milk and child neuropsychological development in a Norwegian birth cohort study.
Forns J, Iszatt N, White RA, Mandal S, Sabaredzovic A, Lamoree M, Thomsen C, Haug LS, Stigum H, Eggesbø M.
Environ Int. 2015 Dec;85:156-62. doi: 10.1016/j.envint.2015.08.011
2015
Prenatal and Postnatal Exposure to Persistent Organic Pollutants and Infant Growth: A Pooled Analysis of Seven European Birth Cohorts.
Iszatt N, Stigum H, Verner MA, White RA, Govarts E et al.
Environ Health Perspect. 2015 Jul;123(7):730-6. doi: 10.1289/ehp.1308005.
2015
Prenatal exposure to PCB-153, p,p'-DDE and birth outcomes in 9000 mother-child pairs: exposure-response relationship and effect modifiers.
Casas M, Nieuwenhuijsen M, Martínez D, Ballester F, Basagaña X et al.
Environ Int. 2015 Jan;74:23-31. doi: 10.1016/j.envint.2014.09.013. Epub 2014 Oct 11.
2015
Prenatal exposure to DDE and PCB 153 and respiratory health in early childhood: a meta-analysis.
Gascon M, Sunyer J, Casas M, Martínez D, Ballester F et al.
Epidemiology. 2014 Jul;25(4):544-53. doi: 10.1097/EDE.0000000000000097.
2014
Prenatal PCB-153 exposure and decreased birth weight: the role of gestational weight gain.
Govarts E, Casas M, Schoeters G, Eggesbø M, Valvi D et al.
Environ Health Perspect. 2014 Apr;122(4):A89. doi: 10.1289/ehp.1307796.
2014
Birth weight and prenatal exposure to polychlorinated biphenyls (PCBs) and dichlorodiphenyldichloroethylene (DDE): a meta-analysis within 12 European Birth Cohorts.
Govarts E, Nieuwenhuijsen M, Schoeters G, Ballester F, Bloemen K et al.
Environ Health Perspect. 2012 Feb;120(2):162-70. doi: 10.1289/ehp.1103767. Epub 2011 Oct 13
2012
European birth cohorts for environmental health research.
Vrijheid M, Casas M, Bergström A, Carmichael A, Cordier S et al.
Environ Health Perspect. 2012 Jan;120(1):29-37. doi: 10.1289/ehp.1103823. Epub 2011 Aug 29. Review.
2011
Associations between brominated flame retardants in human milk and thyroid-stimulating hormone (TSH) in neonates.
Eggesbø M, Thomsen C, Jørgensen JV, Becher G, Odland JØ, Longnecker MP.
Environ Res. 2011 Aug;111(6):737-43. doi: 10.1016/j.envres.2011.05.004. Epub 2011 May 20.
2011
The OBELIX project: early life exposure to endocrine disruptors and obesity.
Legler J, Hamers T, van Eck van der Sluijs-van de Bor M, Schoeters G, van der Ven L et al.
Am J Clin Nutr. 2011 Dec;94(6 Suppl):1933S-1938S. doi: 10.3945/ajcn.110.001669. Epub 2011 May 4.
2011
Binding of human milk to pathogen receptor DC-SIGN varies with bile salt-stimulated lipase (BSSL) gene polymorphism.
Stax MJ, Naarding MA, Tanck MW, Lindquist S, Hernell O, Lyle R, Brandtzaeg P, Eggesbø M, Pollakis G, Paxton WA.
LoS One. 2011 Feb 28;6(2):e17316. doi: 10.1371/journal.pone.0017316.
2011
Determinants of brominated flame retardants in breast milk from a large scale Norwegian study.
Thomsen C, Stigum H, Frøshaug M, Broadwell SL, Becher G, Eggesbø M.
Environ Int. 2010 Jan;36(1):68-74. doi: 10.1016/j.envint.2009.10.002. Epub 2009 Nov 3.
2010
Levels of chlorinated pesticides and polychlorinated biphenyls in Norwegian breast milk (2002-2006), and factors that may predict the level of contamination.
Polder A, Skaare JU, Skjerve E, Løken KB, Eggesbø M.
Sci Total Environ. 2009 Aug 1;407(16):4584-90.
doi: 10.1016/j.scitotenv.2009.04.032. Epub 2009 May 19.2009
Levels of hexachlorobenzene (HCB) in breast milk in relation to birth weight in a Norwegian cohort.
Eggesbø M, Stigum H, Longnecker MP, Polder A, Aldrin M, Basso O, Thomsen C, Skaare JU, Becher G, Magnus P.
Environ Res. 2009 Jul;109(5):559-66. doi: 10.1016/j.envres.2009.04.001. Epub 2009 May 2.
2009
Relatert forskningsprosjekt – NoMIC-studien
Det overordnede formålet med NoMIC er å få kunnskap om tarmfloraen i nyfødtperioden, hvordan den er sammensatt, hvilke faktorer som påvirker den (spesielt keisersnitt og antibiotika), hvordan den utvikles gjennom barnealderen og om det er noen sammenheng mellom tarmfloraens sammensetning og mors og barns helse.
Forskere som deltar i prosjektet
Eksterne deltakere
Hein Stigum
Universitetet i Oslo
Shyamal Peddada
National Institute of Enviromental Health Sciences, USA
Rob Knight
University of California, San Diego, USA
HUMIS i media
Barna betaler prisen for norske kostholdsråd
Morgenbladet.no 12.05.2018
Miljøgifter påvirker fremdeles hvor fort norske barn vokser
Forskning.no 10.03.2015
Miljøgift gir lavere fødselsvekt
Forskning.no 12.07.2012
Miljøgift gjev lågare fødselsvekt
Framtida.no 12.07.2012