HjemForskningProsjekter

Baby som ligger på rygg
Foto: Shutterstock

Det overordnede formålet med NoMIC er å få kunnskap om tarmfloraen i nyfødtperioden, hvordan den er sammensatt, hvilke faktorer som påvirker den (spesielt keisersnitt og antibiotika), hvordan den utvikles gjennom barnealderen og om det er noen sammenheng mellom tarmfloraens sammensetning og mors og barns helse.

Fra 2016
Faggruppe for toksikologi

Norges forskningsråd og Danmarks frie forskningsfond

Om prosjektet

  • Bakgrunn

    Innenfor helse/sykdom er det spesielt fokus på allergi, vektutvikling/fedme, immunsystem, generell nevrologisk utvikling og atferdsforstyrrelser.

    Deltagerne har også levert morsmelk til undersøkelse av miljøgifter som inngår i HUMIS prosjektet.

    Vi trenger mer kunnskap om sammenhengen mellom tarmflora og helse. På sikt kan en slik kunnskap åpne for spennende nye behandlingsmuligheter og forebyggelse av sykdom.

  • Mål

    Studien skal generere kunnskap om tarmfloraen i nyfødtperioden. Vi undersøker hvordan tarmfloraen er sammensatt, hvilke faktorer som påvirker den (spesielt keisersnitt og antibiotika), hvordan den utvikles gjennom barnealder, samt om det er noen sammenheng mellom tarmfloraens sammensetning og mors og barns helse.

  • Deltakere og datainnsamling

    Studien ble startet i 2002 og het opprinnelig Allergistudien. I perioden 2002 til 2008 ble det samlet inn avføringsprøver fra 601 barn født på sykehuset i Østfold. Mor og barn ble rekruttert av lege eller jordmor rett etter fødselen. Avføringsprøver ble samlet inn ved fire og ti dager, en og fire måneder og ett og to år. Mødrene leverte også en melkeprøve omtrent en måned etter fødsel. De svarte på spørreskjema da barnet var en måned og seks, 12 og 24 måneder gamle.

    Endring av lagringssted

    Vi vil informere alle prosjektdeltakere om at prøvene dere samlet inn til forskningsprosjektet Morsmelkundersøkelsen (HUMIS) og underprosjektet Allergiundersøkelsen/Goodstart, vil flyttes fra FHI/Folkehelseinstituttet over til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås. Dette skyldes at prosjektleder Merete Eggesbø har byttet sitt arbeidsted til NMBU. Dette får ingen betydning for dere, eller for bruken av prøvene. De vil fortsatt benyttes til å forske på miljøgifter og tarmfloraens rolle for sykdom og helse. Hvis du ikke ønsker at dine data og prøver flyttet til NMBU, kan du reservere deg mot dette ved å sende en e-post til merete.eggesbo@nmbu.no. Du trenger ikke gi noen forklaring. Dine data vil da ikke lenger benyttes til forskning.

    Innsyn i data

    Dersom deltagere ønsker innsyn i hvilke data som er lagret om en selv, kan de ta kontakt med prosjektleder Merete Eggesbø på merete.eggesbo@nmbu.no

  • Delprosjekter i NoMIC

    NoMIC-studien har flere delprosjekter som undersøker tarmflora og individuelle utfall for barns helse.

    Tarmflora i spedbarnsalderen

    Dette delprosjektet undersøker hvordan keisersnitt og antibiotika påvirker tarmfloraen, og om det er sammenheng mellom tarmflora og barns vektutvikling. Prosjektet finansieres av Norges forskningsråd.

    Barna i kryssilden (NevroNor)

    Barna i kryssilden (NevroNor) er ett av to delprosjekter i NoMIC. Prosjektet skal gi oss mer kunnskap om sammenhengen mellom miljøgifter og den nevropsykologiske utviklingen hos barn. Forskerne skal også studere hvilken rolle tarmbakterier har i dette samspillet.Prosjektet finansieres av Norges forskningsråd.

    Miljøgifter kan påvirke hjernens utvikling hos spedbarn og øke risikoen for sykdommer som ADHD og autisme. Men hvordan skjer dette, og kan tarmbakteriene påvirke hvor sårbare vi er for miljøgifter? Dette skal undersøkes gjennom prosjektet NevroNor, som har fått midler fra Forskningsrådets nasjonale satsing på nevrovitenskapelig forskning.

    Prosjektet skal ta for seg blant annet miljøgiftene PCB, kvikksølv og arsenikk. Dette er miljøgifter som overføres fra mor til barn både i svangerskapet og gjennom morsmelk.

    Hjernen utvikles tidlig

    Flere studier har vist at miljøgifter på mange forskjellige måter kan være skadelig for utviklingen av hjernen og hjernens funksjon. Det er imidlertid for lite kunnskap om sammenhengen mellom miljøgifter og nevropsykologisk utvikling hos barn. Det mangler kunnskap om eksponering for miljøgifter både i fosterlivet og i spedbarnsfasen, og forekomsten av nevropsykologiske sykdommer, som ADHD og autisme, samt lærevansker, synes å øke blant barn verden over.

    De siste tre månedene av svangerskapet og i løpet av barnets første to år vokser og utvikler hjernen seg raskt. Derfor er det viktig med studier som fokuserer på eksponering for miljøgifter både i fosterlivet og i spedbarnsfasen, og her mangler det kunnskap.

    Viktige tarmbakterier

    Tarmbakterier ser også ut til å påvirke effekten av miljøgiftene. Sammensetningen av tarmbakterier varierer fra person til person.

    Denne variasjonen kan sannsynligvis påvirke hvordan miljøgiftene blir tatt opp og behandlet i kroppen. Spesielt tungmetaller som kvikksølv og bly kan bli mer giftige etter at de er kommet ned i tarmen på grunn av bakterienes omdannelse av disse til andre former. Forskernes hypotese er at individuell sårbarhet for ulike gifter, kan være betinget i hvert fall delvis av hvilke tarmbakterier den enkelte har. Det er nødvendig å forstå denne samhandlingen for å forstå individuell sårbarhet og å kunne gjøre bedre risikovurderinger. Slik kunnskap vil også kunne danne basis for manipulering av tarmfloraen hos den enkelte, både for å forebygge og behandle sykdom, men dette ligger fortsatt et stykke inn i fremtiden.

    Samarbeider med EU-forskere

    Forskerne skal bruke HUMIS-studien som består av mødre og barn som er blitt fulgt gjennom mange år, og hvor morsmelk og avføringsprøver har blitt samlet inn. Denne informasjonen kobles deretter med registerdata om forekomsten av nevropsykologiske sykdommer hos barna, som nå har blitt rundt åtte år.

    Prosjektet samarbeider også koblet med EU-prosjektet DENAMIC som har som mål å utvikle verktøy og metoder for å kartlegge nevrotoksiske effekter av miljøgifter.

    Miljøgifters påvirkning på beskyttelse fra vaksiner (NON-PROTECTED)

    NON-PROTECTED er et delprosjekt i HUMIS som undersøker om miljøgifter (perfluoralkyl- og polyfluoroalkyl-substansene (PFAS)) påvirker hvilken beskyttelse mennesker får av vaksiner. Vi undersøker også hvordan tarmfloraen kan påvirke responsen på vaksiner.

    Prosjektet bruker data og prøver fra fødselskohortene, Den norske morsmelkstudien (HUMIS), NoMIC og to delkohorter av Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa): Miljøbiobanken og HELIX.

  • Funn og publikasjoner

    Trykk på lenkene for å lese mer om forskningsfunnene.

    Liste over vitenskapelige publikasjoner fra NoMIC-studien.

    Early colonization in cesarean children. Old Herborn University Seminar Monograph 30: The magnificent microbiome - future aspects.

    Eggesbø M, Mandal S, Peddada S, Midtvedt T. 

    Old Herborn University Foundation, Herborn, Germany: 49-60 (2017). Hentet fra https://www.old-herborn-university.de/wp-content/uploads/publications/books/OHUni_book_30_article_4.pdf

    2017

  • Oppfølgingsstudien NoMIC 14 - 16 år

    I oppfølgingsstudien NoMIC 14-16 år vil vi se om tarmflora tidlig i livet betyr noe for barnets helse i skolealderen.

    Vi undersøker om det er en sammenheng mellom tarmfloraen til barnet, og miljøgiftnivåene, og risikoen for sykdom. Vi ser på ulike helseutfall som allergi/astma, vektutvikling/fedme, immunsystem, generell nevrologisk utvikling og atferdsforstyrrelser som ADHD og autisme. På sikt kan kunnskapen vi får åpne for spennende nye behandlingsmuligheter og forebygge sykdom.

    Hvem får invitasjon til å delta i studien?

    Alle deltakerne i NoMIC-studien får invitasjon til å delta i oppfølgingsstudien.

    I oppfølgingsstudien ved 14-16 år ønsker vi å få informasjon om hvordan barnet har utviklet seg, og om hvordan det har gått med mor. Vi vil også samle inn flere biologiske prøver, der vi blant annet vil måle miljøgifter og se på helsemarkører i blod. Dette vil gi mer styrke til å studere om tarmflora tidlig i livet har noen betydning for mors og barns helse senere. Vi er også interessert i om miljøgiftbelastningen i tiden rundt pubertet er av betydning.

    Hva innebærer det for deltakerne å delta?

    De som deltar vil bli bedt om å svare på spørreskjema om mors og barnets helse og livsstil. Både mor og barn vil bli bedt om å spytte på en Q-tips, stryke en Q-tips lett over brukt toalettpapir (for tarmbakterier) og ta en blodprøve hos egen lege.

    Alle deltakere som sender inn prøver vil få 4 kinobilletter, og være med i trekning av fem reisegavekort pålydende kr 5000,- som takk for at de blir med.

    Hvordan lagres opplysninger om deltakere?

    Alle personopplysninger i NoMIC behandles strengt fortrolig. Deltakeres navn, adresse og fødselsnummer fjernes fra de andre opplysningene og lagres i en egen database. Svar på spørreskjemaene lagres i en annen database, med et løpenummer for hver deltaker. Databasene er helt adskilt og det er kun noen få prosjektmedarbeidere som har tilgang til begge databasene og kan koble opplysninger fra disse.

    Alle biologiske prøver som blir tatt blir lagret i en forskningsbiobank ved Folkehelseinstituttet frem til de blir analysert av våre samarbeidspartnere. De biologiske prøvene er også lagret med løpenummer og uten navn og fødselsnummer.

    Materiale til forskning

    Forskere i Norge og utlandet kan søke om å samarbeide med oss på forskningsdata fra NoMIC. Navn og fødselsdato vil aldri bli utlevert til forskere. Det vil heller ikke være mulig å identifisere deg i resultatene av studien når disse publiseres.

    For enkelte problemstillinger kan forskere ønske tilgang til spesifikke opplysninger som er samlet i andre helseregistre, for eksempel Medisinsk fødselsregister, Reseptregisteret, Kreftregisteret, Norsk pasientregister eller sykehusregistre, herunder pasientjournaler, og sosio-økonomiske data. De må da søke Datatilsynet eller Regional etisk komité for medisinsk og helsefaglig forskning om forhåndsgodkjenning. Opplysninger fra disse registrene vil heller ikke bli utlevert til forsker med navn, fødselsdato eller adresse.

    Frivillighet

    Deltakelse i NoMIC er frivillig, og du kan når som helst trekke deg uten å oppgi noen grunn. Du kan også be om at innsamlede opplysninger og blodprøver blir slettet/destruert. Dersom du ønsker innsyn i hvilke opplysninger som er registrert om deg, kan du få det.

    Informasjon om personvern og hvordan opplysninger til deltakere i NoMIC oppbevares og brukes i forskningen.

  • Oppfølgingsstudien GoodStart

    I GoodStart vil vi se om tarmbakterier som barn har etter fødselen betyr noe for barnets helse i skolealder. Vi ser spesielt på allergi/astma, vektutvikling/ fedme, immunsystem, generell nevrologisk utvikling og atferdsforstyrrelser som ADHD og autisme. Vi undersøker også om miljøgifter har betydd noe for de samme helseutfallene. På sikt kan en slik kunnskap åpne for spennende nye behandlingsmuligheter og forebygge sykdom.

    Goodstart springer ut fra Allergiundersøkelsen (2002-2008), som undersøkte om mangel på bakterier kan gjøre oss allergiske. Siden den gang er det blitt klart at bakteriene i tarmen ikke bare er av betydning for allergi, men for mange andre sykdommer også. Vi vil med GoodStart-studien hente inn mer informasjon fra de vi allerede har dette verdifulle materialet på.

    Hvem får invitasjon til å delta i studien?

    De som blir invitert til studien er deltakere i den tidligere allergiundersøkelsen. Barna ble født i tidsrommet 2002-2006 på sykehuset i Fredrikstad og bor nå hovedsakelig i Akershus/Østfold området. Deltakerne har allerede levert avføringsprøver, noen også morsmelk og de har svart på tidligere spørreskjemaer sendt familiene ved 6, 12 og 24 måneders alderen.

    Vi ønsker nå å få mer informasjon om hvordan barnet har utviklet seg, mors og barns helse, og samle flere biologiske prøver, for å kunne studere om tarmfloraen etter fødselen og i tidlig barnealder har noen betydning for mors og barns helse senere. Vi vil også se på om nivåene av miljøgifter i den samme perioden spiller noen rolle for helsen senere.

    Ønsker du å delta? Last ned samtykkeskjemaet: GoodStart Samtykkeskjema

    Les også: Invitasjonsbrev GoodStart studien og Informasjon til barna i GoodStart

    Hva innebærer det å delta?

    Om dere samtykker til å delta i studien vil barnet inviteres til en undersøkelse. Vi ønsker at så mange som mulig skal kunne ha muligheten til å være med så vi har undersøkelsen på skolen der barnet går eller hjemme hos dere. Hele undersøkelsen vil vare i ca. 1 til 1,5 time.

    I forkant av undersøkelsen:

    • Vi kontakter dere for å avtale dato for undersøkelse
    • Vi kontakter helsesykepleier på skolen/ skolen for å høre om å låne lokale
    • Vi vil spørre helsesykepleier om informasjon av vekt/ lengde på deltaker.


    Når vi møter barna vil vi:

    1. Bruke dataspill som tester hukommelse, oppmerksomhet og utføringsevne.
    2. Måle barnets høyde, vekt, midje og hudfold
    3. Ta noen bakterieprøver, spyttprøver og en hårprøve
    4. Ta blodprøve av barnet (bedøvelsesplaster vil være tilgjengelig).


    I etterkant av undersøkelsen ønsker vi at dere:

    • Samler inn urinprøver fra barnet
    • Samler inn avføringsprøver fra barnet
    • Tar urinprøve og avføringsprøve fra mor
    • Fyller ut spørreskjema om mor/barn.


    Prøvene og spørreskjemaet kommer vi og henter hjemme hos dere når det er klart.

    Mer om undersøkelsene: Informasjonsbrosjyre GoodStart

    Hva skjer med prøver og data om dere som er deltagere?

    Opplysninger vi samler inn skal kun brukes til forskning. Forskere ved Folkehelseinstituttet vil analysere data i samarbeid med nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere i prosjektet.
    Alle opplysningene og prøver vil bli behandlet uten navn og fødselsnummer eller andre direkte gjenkjennbare opplysninger. En kode knytter deg til dine opplysninger og prøver. Kun prosjektleder og prosjekthelsesykepleier har tilgang til navn og adresse til deltakerne.

    Alle resultater fra prosjektet blir presentert slik at det ikke er mulig å identifisere deg eller barnet ditt når resultatene av studien publiseres. Alle biologiske prøver som blir tatt, vil bli lagret i en forskningsbiobank ved Folkehelseinstituttet frem til de blir analysert av våre samarbeidspartnere.

    Hvis du sier ja til å delta i studien, gir du også samtykke til at det biologiske materialet og analyseresultater inngår i biobanken.

  • Relatert forskningsprosjekt – HUMIS

    HUMIS - Den norske morsmelkundersøkelsen kartlegger nivåer av miljøgifter i morsmelk, og hvilke faktorer som kan knyttes til høye nivåer. Sammenhengen mellom miljøgifter og barns helse undersøkes også.

  • Forskere og samarbeidspartnere

    Tore Midtvedt

    Karolinska institutttet, Stockholm

    Elisabeth Norin

    Karolinska onstituttet, Stockholm

    Rob Knight

    University og California San Diego

    Elaine Holmes

    Imperial College, London

    Samarbeidspartnere

    Et omfattende samarbeid er etablert med blant annet Karolinska Instituttet i Sverige, The Knight Lab, Colorado, USA og Imperial College, England.

    Karolinska institutet, Sverige

    Karolinska instituttet, ved Tore Midtvedt (verdenskjent for sin forskning på bakteriefrie dyr) og Elisabeth Norin, er en av samarbeidspartnerne for studien. Midtvedt og Norin identifiserer produkter i avføringen som stammer fra bakteriene. Blant stoffene som måles er for eksempel kortkjedede frie fettsyrer og produkter fra bakterienes omdannelse av gallesyrer og kolesterol. Disse mikrobielle produktene kan i noen tilfeller være koblingen mellom tarmens bakterieflora sammensetning og effekter på helse.


    The Knight Lab, Colorado, USA

    The Knight lab ved Rob Knight er verdensledende innen analyser av bakteriesamfunn, og den bioinformatiske håndteringen og presentasjonen av slike data. De analyserer det mikrobielle innholdet i tarmfloraprøvene i NoMIC-studien, bearbeider og sender resultatene tilbake til oss. Etter planen skal de også analysere bakteriefloraen i morsmelkprøvene. 

    Imperial College, England

    Imperial Collage ved Elaine Holmes er mest kjent for såkalt «metabolomics». Dette er undersøkelser av små molekylære metabolitter som er kjemiske substanser fra cellens forbrenning. Med denne metoden kan man få en slags total profil (fjellkjede i horisonten) over stoffsammensetningen i et stoff. Man kan så sammenligne to grupper (syke/friske) og se om den ene har en "fjelltopp" den andre ikke har. I så fall kan man bruke en annen type analyse til å identifisere det stoffet som lager denne fjelltoppen og på den måten nøste bakover, og i mange tilfeller oppdage nye årsaksforhold ved sykdom.

NoMIC-studien i media

To barneben på en baderomsvekt

Gut Microbiota in early life could help predict childhood obesity risk

Gutmicrobiotaforhealth.com, 20.02.2019

Baby som spiser med skje

Barnets tarmbakterier kan varsle om fedme

Forskning.no, 08.11.2018

Illutrasjon av mikrobiota i magen

Gut microbiota at infancy predict risk of obesity in later life

News-medical.net, 23.10.18

Illsutrasjonfoto med lege som holder hendene til en pasient

Forskeren forteller: Kan avføring brukes som behandling mot sykdommer?

Forskning.no, 20.02.2017

Ilustrasjon av to glass melk

– Forskningen på dette feltet eksploderer

Dn.no, 26.04.2017

Mann som hodler seg på magen

Forskeren forteller: Disse sykdommene kan kobles til det som bor i tarmen

Forskning.no, 19.02.2017

To hender som holder en modell av tarmsystemet vårt

Forskeren forteller: Tarmens viktige mikrober har stor betydning for helsen

Forskning.no, 18.02.2017

Illustrasjon av det humane tarmsystemet

Buktalerne

Dn.no, 26.02.2015