• Om arenaen

  Dyrebar er NMBUs samhandlingsarena for forsking på berekraftig husdyrproduksjon, dyrehelse og dyrevelferd, initiert av Veterinærhøgskolen, Fakultet for biovitenskap (BIOVIT), Fakultet for realfag og teknologi (RealTek) og Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (KBM). 

  Den nasjonale matberedskapen er utfordra av låg og avtakande sjølvforsyningsgrad, samtidig som landbruket står overfor auka krav til redusert miljø- og klimabelastning. Dyrebar skal bidra til styrkt beredskap gjennom utvikling av robuste og berekraftige produksjonssystem, med særleg vekt på fôring, avl, dyrehelse og dyrevelferd. 

• Faglige satsingsområder

  Ved å samle komplementær kompetanse innan husdyrvitskap, veterinærmedisin, dyrevelferd, åtferdsbiologi, kjemometri, sensorteknologi, statistikk og maskinlæring, skal arenaen utvikle kunnskap og løysingar for berekraftige matsystem. 

  Arbeidet vil leggje vekt på openheit, fagleg integritet og respekt for ulike fagelege perspektiv i tråd med NMBUs verdiar. Senter for husdyrforsøk (SHF) er arenaen si sentrale forskingsplattform og legg til rette for integrerte, praksisnære og metodisk robuste studiar på ulike dyreslag. 

  Indikatorer for dyrehelse og velferd

  Ved hjelp av sensorteknologi, videoovervaking og avansert databehandling som maskinlæring og kunstig intelligens kan avvik i åtferd og fysiologi identifiserast tidleg, slik at målretta tiltak kan setjast inn før synlege helse- og velferdsproblem oppstår. Relevante åtferdstrekk og bioindikatorar kan samstundes fungere som fenotypar i avlsarbeidet for meir robuste husdyr. Arenaen byggjer mellom anna på pågåande arbeid med KI-basert analyse av åtferd hos gris og mjølkeku, og på midt-infraraud (MIR) spektroskopi av mjølk for prediksjon av helsetilstand, energibalanse og metanutslepp. 

  Bærekraftige fôringsregimer og produksjonssystemer

  Auka sirkulær utnytting av fôrressursar kan redusere miljøbelastninga i norsk husdyrproduksjon. Dyrebar skal utviklast til ei nasjonal kontaktflate for aktørar som treng forskingsbasert støtte ved innføring av nye fôrkjelder, og vil tilby formulering, testing og evaluering av fôrløysingar gjennom kontrollerte forsøk på mjølkeku, gris, småfe og fjørfe med systematiske målingar av produksjon, helse og velferd. Arenaen legg samtidig vekt på at berekraftige matsystem også kan krevje produksjonsformer med lågare ressursinnsats.

  Fremtidsrettede data- og analyseplattformer

  Norsk husdyrproduksjon har omfattande register- og sensordata, mellom anna gjennom helsekortordninga for storfe og tilsvarande databasar for småfe, svin og fjørfe. Datakvalitet og manglande validering er samtidig ei sentral utfordring. Dyrebar legg til rette for tverrfagleg samarbeid mellom statistikk, datavitskap, husdyr- og veterinærfag samt dyrevelferd og etologi for å utvikle og nytte moderne metodar som kan integrere data frå fleire kjelder med ulik kvalitet.

• Innovasjon og samarbeid

  Dyrebar skal vere ein brubyggjar mellom forsking, næringsliv og forvaltning, og bidra til samfunnsendring gjennom systematisk og langsiktig samarbeid med organisasjonar, offentleg sektor og sentrale aktørar i husdyrnæringa. Senter for husdyrforsøk (SHF) står sentralt i dette arbeidet  som ein open testarena der nye fôrressursar, driftsformer og teknologiske løysingar kan utviklast, prøvast ut og dokumenterast under praksisnære forhold. Gjennom pilotprosjekt kan mindre fagmiljø få høve til å teste nye idear, metodar og teknologiar i kontrollerte omgivnader.  

• Forskerutdanning og livslang læring

  Forskarutdanning er ein sentral del av arenaen. Ph.d.-kandidatar frå relevante fagmiljø inngår aktivt i Dyrebars faglege aktivitetar og nettverk, og arenaen bidreg til langsiktig kapasitetsbygging gjennom rekruttering, rettleiing og faglege møteplassar som ph.d.-dag og rettleiarlunsjar. For å sikre rask bruk av forskingsbasert kunnskap blir aktivitetane kopla tett til utvikling av nye tverrfaglege EVU-modular for veterinærar, rådgjevarar, agronomar og teknologar, mellom anna innan berekraftige produksjonssystem, sensorteknologi, ‘‘early warning’’ av helse- og velferdsavvik og avgjerdsstøtte. På denne måten knyter arenaen forsking, forskarutdanning og livslang læring saman.

• Organisering

  Dyrebar blir leidd av eit prosjektstyre med representantar frå dei fire deltakande fakulteta, og blir til dagleg koordinert av arenaen sin koordinator. Prosjektstyret har ansvar for fagleg retning, aktivitetar og rapportering. 

• Prosjektstyre

• Faglige bidragsytere

Planlagte aktiviteter

• Pågåande prosjekt

  • iKu (Olav Reksen) Innovative dataanalysar for betre avl, helse og reproduksjon hos mjølkeku
  • Moo-ve (Ingrid Toftaker) Kartlegg korleis flytting av storfe påverkar spreiing av antibiotikaresistens og nye sjukdommar i norsk husdyrhald
  • Svinesjekk (Ingrid Toftaker) Ny kunnskap for betra tilsyn med norske svinebesetningar
  • NAMASTE (Ingrid Hunter Holmøy) New Approaches to MAstitis Treatment and Effective prevention
  • Fitpig (Inger Lise Andersen) Bedring av mage-tarm helse og velferd hos slaktegris: betydning av fysisk aktivitet og bruk av større mengder høy i dietten
  • N_efficiency (Theodorus Meuwissen) Betring av nitrogenbrukseffektiviteten til norske mjølkekyr

• Søkte prosjekt 2026

  • Hønemor (Randi O. Moe) Ny kunnskap og KI-kameraovervaking for å redusere dødelegheit og sårskadar hos slaktekyllingmødre (FFL/JA).
  • ClawCare (Erik G. Granquist) Undersøker klauvhelse og halheit hos purker for å førebyggje skadar og lengre levetid (FFL/JA).
  • PAID (Olav Reksen) KI-baserte prediktive modellar for betre helse, velferd og fôrutnytting hos mjølkekyr (AgriFoodTech).
  • PigWAI (Marko Ocepek) Videobasert KI-prototype for kontinuerleg åtferdsbasert velferdsovervaking og tidleg varsling hos slaktegris. (AgriFoodTech).
  • Kalveløftet (Camilla Kielland) Kartlegg årsakar til sjukdom hos kalvar og utviklar genetisk evaluering for betre overleving (FFL/JA).
  • IPED (Tesfaye Kebede Belay) Økt effektivitet i fosforutnyttelse hos norske melkekyr (FFL/JA).
  • LONGRUN (Laila Aass) Animal health, robustness and resilience for sustainable ruminant production systems (FFL/JA).
  • GRASS (NIBIO, Egil Prestløkken) Utforskar avansert bioraffinering av gras til egg, mjølk og fermenteringsprodukt.
  • Clover2Protein (INN, Egil Prestløkken) Utvikle raudkløver som berekraftig proteinkjelde for norsk mjølkeproduksjon.
  • KjeFriMelk (Tove Gulbrandsen Devold) Undersøker forlenga laktasjon i norsk mjølkegeitproduksjon (FFL/JA).

• Kontakt og deltaking

  Dyrebar er eit ope forum, og vi ønskjer kontakt med forskarar, ph.d.-kandidatar, næringsaktørar og offentlege aktørar som vil bidra til eller dra nytte av arenaen. Anten du har ein prosjektidé, ønskjer å delta på seminara våre, eller vil utforske samarbeid om fôring, dyrehelse eller dyrevelferd, ta gjerne kontakt! 

  For spørsmål om arenaen og aktivitetane våre, kontakt koordinator Veslemøy Oma eller prosjektleiar Olav Reksen.