Årlig deles prisen ut til statlige virksomheter som er gode eksempler på rekruttering og oppfølging av lærlinger. Statsråden viste til at juryen mener NMBU oppfyller alle kriterier for prisen gjennom å gi god faglig oppfølging, ta til seg nye ideer.
— Det legges vekt på at lærlingene skal trives sosialt. NMBU legger også vekt på å tilføre kunnskap om tema utover det rent faglige og dermed lette overgangen til arbeid. Karriereveiledning, personlig økonomi, stressmestring er blant temaene lærlingene er innom. Jeg håper mange kan la seg inspirere av hvordan NMBU følger opp lærlingene, sa statsråden i sin tale.
<h3>12 lærlinger</h3>
NMBU har for tiden 12 lærlinger i ulike fag. Det er lærlingekoordinator Hanne Marie Fisher som har det overordnede ansvaret for oppfølging av lærlingene i tett samarbeid med faglige veiledere i ulike avdelinger.
— Det å få følge lærlingene i deres lærlingløp er en gave. Jeg får være en del av oppturer og nedturer fra usikre ungdommer til selvsikre arbeidstagere som er motiverte og faglig sterke. Det gir mye glede, sa hun i sin tale.
Hun takket den innsatsen de faglige veilederne gjør både har en faglig og menneskelig tyngde som gjør at det fungerer veldig bra.  
<h3>Viktig med kvalitet</h3>
Direktør Lars Atle Holm viser til at NMBU viste til at det er et viktig samfunnsansvar for NMBU å tilby læreplasser.
— Vår drift er avhengig av kompetente fagpersoner på et bredt felt. Å støtte opp om utdanningen ved å tilby læreplasser er derfor ikke bare noe vi gjør for å være «snille». Dette handler også om å investere i fremtiden og bidra til at hele arbeidslivet kan få dyktige fagpersoner til å løse viktige oppgaver. Det kommer både oss og andre til gode, sier han. Han ønsker at NMBU kan utvide spennet og ta imot enda flere lærlinger. 
— Men det er også viktig for oss å tilby kvalitet – at den enkelte får god faglig oppfølging og utvikling. Her vet jeg at mange gjør en strålende jobb. 
<h3>NMBU er et spennende sted</h3>
Rørleggerlærling Mats Blomset (24) er en av de som går i lære ved NMBU.
— Jeg kommer fra Skien, men flyttet hit sammen med kjæresten som skulle studere på NMBU. Jeg hadde begynt å undersøke ulike bedrifter da jeg plutselig så at NMBU søkte etter lærlinger. Det virket som et spennende valg, og jeg har ikke angret i det hele tatt, forteller han.
Med seg til NMBU hadde Gjelsvik med seg et diplom og en sjekk på 10.000 kroner. Pengene skal brukes til å styrke lærlingeordningen ved NMBU. 
[[{"fid":"58795","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"class":"media-element file-venstrejuster-bilde","data-delta":"1","format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Statsråd Sigbjørn Gjelsvik sammen med lærlingene f.v. Mats Blomset (rørleggerfag), Nicitha Stephensen (Service og administrasjon) og Oliver Stadven, (IT-utvikler). ","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Hanne Væren/Ås avis","external_url":""},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"1":{"class":"media-element file-venstrejuster-bilde","data-delta":"1","format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Statsråd Sigbjørn Gjelsvik sammen med lærlingene f.v. Mats Blomset (rørleggerfag), Nicitha Stephensen (Service og administrasjon) og Oliver Stadven, (IT-utvikler). ","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Hanne Væren/Ås avis","external_url":""}},"attributes":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"1"}}]]
[[{"fid":"58796","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"class":"media-element file-venstrejuster-bilde","data-delta":"2","format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"- Dere bidrar med motivasjon, lærevillighet og interesse, dere stiller spørsmål er vitebegjærlige og tilfører energi og positivitet i arbeidsdagen og i arbeidsmiljøet. Fortsett med det, var budskapet fra lærlingekoordinator Hanne Marie Fisher til lærlingene.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Per Christian Langset","external_url":""},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"2":{"class":"media-element file-venstrejuster-bilde","data-delta":"2","format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"- Dere bidrar med motivasjon, lærevillighet og interesse, dere stiller spørsmål er vitebegjærlige og tilfører energi og positivitet i arbeidsdagen og i arbeidsmiljøet. Fortsett med det, var budskapet fra lærlingekoordinator Hanne Marie Fisher til lærlingene.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Per Christian Langset","external_url":""}},"attributes":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"2"}}]]
[[{"fid":"58797","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Alle lærlingene og deres fagledere var samlet under prisutdelingen.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Per Christian Langset","external_url":""},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"3":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Alle lærlingene og deres fagledere var samlet under prisutdelingen.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Per Christian Langset","external_url":""}},"attributes":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"3"}}]]
<a href="https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/norges-miljo-og-biovitenskapelige-universitet-nmbu-er-statens-beste-larebedrift-i-2022/id2958381/">Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) er statens beste lærebedrift i 2022 - regjeringen.no</a>
<div class="factbox"></div>

nmbu_pris.jpg

NMBU kåret til statens beste lærebedrift i 2022

<a href="emne/BUS100">BUS100 Grunnleggende bedriftsøkonomi </a>BUS100 Grunnleggende bedriftsøkonomi er et innføringskurs i økonomistyring, og tar utgangspunkt i hvordan man bruker verktøy som regnskap og kalkyler for å ta ansvarlige og lønnsomme beslutninger. Kurset gis både som ordinært emne på campus og som onlinekurs for eksterne deltagere.
Handelshøyskolen søker derfor dyktige øvingslærere i kurset. Din oppgave som øvingslærer vil bestå av å lede seminarer med oppgaveløsning, og å hjelpe studentene ved behov. Siden noen av gruppene vil arrangeres digitalt er det en fordel om du er komfortabel med digital undervisning. Andre oppgaver, som utvikling av innhold for web/canvas-sider kan bli aktuelt etter avtale.
Det planlegges for 8-10 seminarer i løpet av semesteret, og hvert seminar kjøres tre ganger per uke. Behovet for øvingslærere er derfor stort, og studenter med gode resultater i kurs som BUS210 Økonomi- og virksomhetsstyring oppfordres til å søke.
Søknad sendes til <a href="mailto:torun.fretheim@nmbu.no">torun.fretheim@nmbu.no</a>. Ta gjerne kontakt med meg om du har spørsmål knyttet til stillingen.
<a href="emne/BUS120"> BUS120 Personlig økonomi  </a>Handelshøyskolen ser etter en student som kan bidra i BUS120 Personlig økonomi. Emnet er et rent online kurs og vi ønsker en assistent som kan bidra til å gjøre kurset enda bedre.
Arbeidsoppgaver: Kvalitetssikre stoffet som er lagt ut Kontrollere og fornye linker, strukturere Canvas-sider Svare på spørsmål fra studenter Rette semesteroppgaver Holde noen øvingsforelesninger
Krav til øvingslærer: Du bør ha tatt kurset, men det er ikke noe absolutt krav Bør ha kurs i finans, for eksempel BUS220 Være positiv og imøtekommende ovenfor studenter
Arbeidstiden er fleksibel, og du vil få timebetalt. Tiltredelse: Umiddelbart
Dersom du føler dette er noe for deg, send en kortfattet søknad til professor Atle Guttormsen, <a href="mailto:atle.guttormsen@nmbu.no">atle.guttormsen@nmbu.no</a>. 
 
<div class="factbox"></div>

Drupal 7 link

oving_stor.jpg

library-books1.jpg

Har du lyst til å bli øvingslærer til våren?

Handelshøyskolens fagområder gir allsidige internships innen både gründerskap og etablerte virksomheter, i privat og offentlig sektor. Flere av internshipene gir studenter mulighet til å bruke sin kompetanse for å løse ulike behov innen miljø, klima, innovasjon og bærekraft.
Et internship er et emne der studentene skal arbeide med konkrete problemstillinger som er med på å løse en virksomhets reelle behov. Studenter bidrar med sin oppdaterte, faglige kompetanse fra sine masterstudier.
Internships kan velges som en integrert del av studiet og gir studiepoeng. Studenter har mulighet til å finne virksomhet selv eller søke på stillinger som tilbys av våre partnervirksomheter. Satsingen på intership er viktig for å styrke masterprogrammenes relevans til næringslivet. Stillingsbeskrivelsene fra bedriftene er tilpasset innholdet i studiet, slik at studenten får anvende sin fagkunnskap i internshipet. Mange av bedriftene har etterspurt kompetanse innen bærekraft, på bakgrunn av NMBUs og Handelshøyskolens bærekraftsprofil.
<table style="width: 1451px;"><tbody><tr style="text-align: left;">
<td style="width: 279.828px;"><img class="media-element file-venstrejuster-bilde" src="https://www.nmbu.no/sites/default/files/styles/large/public/wysiwyg_inserts/elisabeth_rsm.jpg?itok=hpmq7eKF" alt="" data-delta="3" data-fid="58674" data-media-element="1"></td>
<td style="width: 996.172px;">" Vi synes internship satsningen gir oss tilgang til interessante kandidater fra Handelshøyskolen NMBU med emner innen miljø og bærekraft i sin mastergrad." Elisabeth Vale Opdal, HR Manager RSM og NMBU-alumn.</td>
</tr></tbody></table>
 
<table style="width: 1451px;"><tbody><tr>
<td style="width: 974.234px;">«For meg var internshipet i RSM en drømmestilling da jeg fikk mulighet til å utvikle min faglige interesse for rådgiving, samt min samfunnsinteresse for bærekraft og miljø i et kunnskapsrikt miljø. Internshipet har bidratt til at jeg har fått tilbud om jobb i RSMs M&amp;A Transaction Services avdeling etter mastergraden.» Marit Irene Olstad, RSM og student på Master i Økonomi og administrasjon.</td>
<td style="width: 415.766px;"><img class="media-element file-hvoedspaltebredde" src="https://www.nmbu.no/sites/default/files/styles/large/public/wysiwyg_inserts/marit_olstad_intern.jpg?itok=ENO-8loF" alt="" width="304" height="359" data-delta="4" data-fid="58675" data-media-element="1"></td>
</tr></tbody></table>
 
 
Masterprogrammene <a href="mm/1370/node/18150">Økonomi og administrasjon</a>, <a href="mm/31400/node/41606">Bioøkonomi - Biobasert verdiskapning og forretningsutvikling</a>, <a href="mm/1406/node/18134">Entreprenørskap og Innovasjon</a> og <a href="mm/1368/node/18149">Applied Economics and Sustainability</a> representerer en faglig bredde som gir mulighet for svært varierte internships. En fellesnevner, er at studenter bidrar med unik faglig kompetanse fra studiene for å løse bærekraftsrelaterte problemstillinger.
 
 
<blockquote> </blockquote>
 
<div class="factbox">
<h3>Eksempler på internships</h3>
Studentene våre har relevante internships i spennende bransjer, her er noen eksempler:
Virksomhet: <a href="https://zero.no/">Miljøstiftelsen ZERO</a> Oppdrag: Analyse rundt bruk av bærekraftig biomasse i nullutslippsamfunnet.
Virksomhet: <a href="https://lindum.no/">Lindum AS</a> Oppdrag: Bygge beslutningsgrunnlag for satsning og strategi rundt biorest som handelsvare.
Virksomhet: <a href="https://renas.no/">RENAS AS</a> Oppdrag: Bidra til et bedre beslutningsgrunnlag for investeringer av ny gjenvinningsteknologi for enkelte kritiske metaller.
Virksomhet: <a href="https://becour.com/">Becour</a> Oppdrag: Collect and analyse market information and data in parts of the renewable energy industry.
</div>

shutterstock_1036212952_dmytro_zinkevych.jpg

Handelshøyskolen tilbyr internships på bachelor og masternivå

Bærekraftig fôr ble presentert som et samfunnsoppdrag i regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe karakteriserte satsingen som en mulig månelanding.  
– Dette er en stor og viktig utfordring, der det er nødvendig å sikte høyt og prioritere innsatsen på de råstoff og prosesser som har potensial til å kunne gi store bidrag. Vi ønsker å skape en felles møteplass for å diskutere status, prioriteringer og nødvendig innsats for å svare ut regjeringens samfunnsoppdrag, sier Finn-Arne Weltzien, prorektor for forskning og innovasjon ved NMBU. 
– Det er viktig å investere i forskning og innovasjon på dette området. Næringslivet må få incentiver til å skifte til norsk og bærekraftig fôr. Det er mange lovende aktiviteter på gang, og vi trenger en satsing på prioriterte industrialiserings prosjekter, sier Vegar Johansen, administrerende direktør i SINTEF Ocean. 
– Lykkes vi med å etablere nye bærekraftige fôrressurser vil det være et viktig bidrag til det grønne skiftet, og mange spennende arbeidsplasser og nye bedrifter kan se dagens lys, sier Johansen. 
 
<h4>
Oppskalering av banebrytende løsninger 
</h4>
Ved fremtidig vekst i norsk matproduksjon trengs tilgang til nye fôrråvarer utover de som er tilgjengelige i dag. Å erstatte mer av de importerte råvarene med kortreiste proteinkilder er både noe næringene ønsker selv, og viktig i et bærekraftsperspektiv. Det er nå flere løsninger som kan tas i bruk, men oppskalering er en flaskehals. Her må industrien ta grep og politikerne må hjelpe. 
– Et flerfaglig samarbeid langs verdikjeden i industrien sammen med forskningsmiljø, virkemiddelapparat og investorer er essensielt for å løfte de gunstige og banebrytende løsningene ut av laboratoriene og opp i industriell skala, sier Weltzien. 
– SINTEF er allerede inne i prosjekter for oppskalert produksjon av nye fôrråvarer, herunder både høsting og bearbeiding av kjente råvarer og mikrobiell produksjon. Her må det skapes ny industri utover det vi har i dag der det også er muligheter for nye aktører, sier Vegar Johansen.  
– NMBU har sammen med forskningsinstitusjonene på Campus Ås (NIBIO, Nofima, Veterinærinstituttet) jobbet i mange år med disse problemstillingene, både fôrframstilling og virkning på dyrene. Vi har store ambisjoner på dette området, sier Weltzien. 
 
<h4>
Bærekraftige matsystemer 
</h4>
NMBU og SINTEF definerer fôr som et stort og viktig tema som inngår i en større diskusjon om bærekraftige matsystemer. Matsystemer er hele verdisirkelen for matproduksjon, fra råvaretilgang inkludert arealbruk, bearbeiding, distribusjon, handel, konsum og bruk av restråstoff.   
– Bærekraft må gjennomsyre hele matsystemet, som starter med bærekraftige kilder, ivaretakelse av god dyrehelse og bevaring av det naturlige økosystemet på land og i vann, sier Weltzien. Han har store forventninger til ytterligere konkretisering av samfunnsoppdraget. 
– Sirkulær bioproduksjon basert på landbaserte, marine og mikrobielle ressurser vil gi økt fôrproduksjon og verdiskapning, sier Vegar Johansen.  
– Det er avgjørende at forskningsmiljøer, myndigheter og industrien møtes for å definere utfordringer, muligheter for ny kunnskap og radikal innovasjon som vil ha effekt i nær framtid, sier Weltzien. 
Konferansen vil bli arrangert 10. mai i Oslo.  
 
Les også innlegg i Klassekampen: <a href="https://klassekampen.no/utgave/2023-01-03/debatt-baerekraftig-for-er-bare-begynnelsen">Bærekraftig fôr er bare begynnelsen | Klassekampen</a>
<div class="factbox"></div>

Fôring av gris med gjærpellets

NMBU og SINTEF satser på bærekraftig fôr 

<h3>Fakultet for landskap og samfunn</h3>
Da FNs klimapanels la fram sin andre delrapport av sjette hovedrapport i februar i år, var det <a href="mm/7852/node/45071">med to NMBU-professorer som bidragsytere</a>. Siri Eriksen og Tor A. Benjaminsen var hovedforfatter på henholdsvis kapittel 18 om klimarobust utvikling og kapittel 1 om delrapportens hovedinnhold og nøkkelbegreper. – Hvis vi skal sikre en levelig fremtid for alle på jorda, haster det å handle, sa Siri Eriksen da rapporten ble lansert i februar i år.
I august kom en ny studie, med NMBUs førsteamanuensis Aida Cuni Sanchez i spissen, som <a href="mm/7852/node/45787">har avdekket størrelsen på verdens største tropiske torvmark</a>. Cuni-Sanchez er førsteamanuensis ved Fakultet for landskap og samfunn. – Studien vår viser ikke bare at Kongos torvmarker er større enn vi tidligere trodde, men også – og dét bekymrer oss – at bare 8 % av dem ligger i nasjonale verneområder, forteller hun.
NMBU fikk i slutten av november <a href="mm/7852/node/46368?fbclid=IwAR2lbL5GHhETh0zrTxhoJ9LctmZRQew8LTLRnlTu4Y5YXpivU4FRcScsI6k">sitt første Senter for fremragende utdanning</a>. Senter for integrert og transfaglig undervisning i planlegging (SITRAP) er et senter for å øke kunnskap om og fokus på god undervisning generelt, og spesielt på utdanning i romlig planlegging.
Andre nyheter fra LANDSAM:
<ul>
<li><a href="mm/7852/node/45760">Nytt prosjekt vil undersøke årsakene til voldelig konflikt og migrasjon i Sahel | NMBU</a></li>
<li><a href="mm/7852/node/46054">Startet forskerskole midt i energikrisen | NMBU</a></li>
</ul>
[[{"fid":"58699","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Tor A. Benjaminsen og Siri Eriksen, begge professorer ved Fakultet for landskap og samfunn på NMBU.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"Tor A. Benjaminsen og Siri Eriksen, begge professorer ved Fakultet for landskap og samfunn på NMBU.","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Tonje Halvorsen Walde","external_url":""},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"2":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Tor A. Benjaminsen og Siri Eriksen, begge professorer ved Fakultet for landskap og samfunn på NMBU.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"Tor A. Benjaminsen og Siri Eriksen, begge professorer ved Fakultet for landskap og samfunn på NMBU.","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Tonje Halvorsen Walde","external_url":""}},"attributes":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"2"}}]]
<h3>Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning</h3>
Forskningsdekan Jan Vermaat har vært del av et europeisk forskerteam som har <a href="mm/23217/node/44486">undersøkt effektene av trær langs franske og tyske elvesystemer</a>. Han forteller at det er masse positive konsekvenser knyttet til å la skogene langsmed elver stå – som for eksempel karbonbinding, flomregulering og rekreasjonsmuligheter.
Et annet, mye sitert forskningsfunn dette året har dreid seg om <a href="mm/7852/node/45345">hvor langt en huskatt går når den er ute og vandrer på egen hånd</a>. Svaret er: Ikke så veldig langt. Etter å ha GPS-merket nesten 100 katter i Ås kommune, fant forskere ved NMBU ut at kattene tilbragte i gjennomsnitt 79 % av tiden utendørs mindre enn 50 meter fra eierens hjem.
Andre nyheter fra MINA:
<ul>
<li>Studiet i naturforvaltning fylte 50 år i år. <a href="mm/7852/node/46144">Du kan lese om feiringen i denne artikkelen</a>
</li>
<li>
<a href="mm/2783/node/45619">Biller lager søt musikk for sopp i død ve</a>d</li>
<li><a href="mm/7852/node/46146">NMBUs professor emeritus og tidligere rektor, Ola M. Heide, er utnevnt til ridder</a></li>
</ul>
[[{"fid":"58700","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Den 14. oktober 2022 ble professor emeritus Ola M. Heide slått til Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"Den 14. oktober 2022 ble professor emeritus Ola M. Heide slått til Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden.","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Sofie Holthedahl","external_url":""},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"3":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Den 14. oktober 2022 ble professor emeritus Ola M. Heide slått til Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"Den 14. oktober 2022 ble professor emeritus Ola M. Heide slått til Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden.","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Sofie Holthedahl","external_url":""}},"attributes":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"3"}}]]
<h3>Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap</h3>
For femti år siden ble en haug av gamle tannbørste og oppvaskbørster dumpet i en bekkedal i Solør. Nå håper forskere fra NMBUs fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (KBM) <a href="mm/9145/node/46292">at det på dette gamle søppelet kan finnes bakterier som kan bryte ned plast</a>. – Det som gir oss håp, er at dette har ligget der så lenge. Jeg har stor tro på at vi kan finne bakterier som har kost seg skikkelig med denne plasten, sier professor Gustav Vaaje-Kolstad.
En annen forskergruppe ved KBM har <a href="mm/9145/node/45697">i år fått 16 millioner kroner til et nytt forskningsprosjekt om anoreksi og tarmflora</a>. Målet er å undersøke hvilken rolle tarmfloraen spiller for anoreksi, og finne prebiotika fra mat som kan brukes i behandlingen av denne typen spiseforstyrrelser.
Andre nyheter fra KBM: 
<ul>
<li><a href="mm/7852/node/45298">Hvorfor dør Oslofjorden?</a></li>
<li><a href="mm/7852/node/45280">Kjent tilsetningsstoff i mat påvirker tarmbakteriene våre</a></li>
<li><a href="mm/7852/node/45607">Skal lage nye medisiner for å stoppe antibiotikaresistente bakterier </a></li>
<li><a href="mm/7852/node/45288">Bakterier kan spise lystgass – den glemte klimagassen</a></li>
</ul>
[[{"fid":"58701","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"4","format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Professor Gustav Vaaje-Kolstad undersøker plast som ble dumpet i skogen i Åsnes på 1970 og 1980-tallet.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"Professor Gustav Vaaje-Kolstad undersøker plast som ble dumpet i skogen i Åsnes på 1970 og 1980-tallet.","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Tommy Normann","external_url":""},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"4":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"4","format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Professor Gustav Vaaje-Kolstad undersøker plast som ble dumpet i skogen i Åsnes på 1970 og 1980-tallet.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"Professor Gustav Vaaje-Kolstad undersøker plast som ble dumpet i skogen i Åsnes på 1970 og 1980-tallet.","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Tommy Normann","external_url":""}},"attributes":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"4"}}]]
<h3>Fakultet for biovitenskap</h3>
I sommer vaiet rundt 40 sorter åkerbønner fra hele Nord-Europa i vinden på forsøksfeltene ved Senter for klimaregulert planteforskning på NMBU. Bakgrunnen er det økende ønsket om planteprotein som er dyrket i Norge, forteller professor i plantevitenskap ved NMBU, Anne Kjersti Uhlen. <a href="mm/7852/node/46361">Hun leder forskningsprosjektet FutureProteinCrops,</a> som har som mål å øke produksjonen av planteprotein i Norge.
Visste du forresten av <a href="mm/7852/node/46318">oppdrettslaks i fremtiden kan spise fôr som er laget av norsk gran?</a> I mange år har forskningssenteret Foods of Norway jobbet med å utvikle fôr til husdyr og fisk fra bærekraftige, norske kilder.
Og har du savnet den rosa, norske julegleden i butikken i år? I disse dager er den syk, men den får god pleie hos forskere ved NMBU, <a href="mm/23214/node/46482?fbclid=IwAR0D5fOo2_ktM5QkNMw3YrYQRTnm7g0siQjU1sznZsxjh3gsCodSfVE1GgI">i et prosjekt som heter Framavlsprosjektet</a>. Prosjektet har foregått siden 1979.
Andre nyheter fra BIOVIT:
<ul>
<li><a href="mm/7852/node/45665">Polytunneler tar planteforskning til nye høyder</a></li>
<li>
<a href="mm/7852/node/46000">Laksefôrforskning er tildelt åtte millioner krone</a>r</li>
</ul>
[[{"fid":"58698","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Forsker Trine Hvoslef Eide ved NMBU.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"Forsker Trine Hvoslef Eide ved NMBU.","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Janne Karin Brodin","external_url":""},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"1":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Forsker Trine Hvoslef Eide ved NMBU.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"Forsker Trine Hvoslef Eide ved NMBU.","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Janne Karin Brodin","external_url":""}},"attributes":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"1"}}]]
<h3>NMBU Handelshøyskolen</h3>
På slutten av året ble NMBU tildelt 30 millioner kroner <a href="mm/7852/node/46468">til et nytt senter for skatteøkonomisk forskning.</a> Senteret ledes av professor i skatteøkonomi Anette Alstadsæter. – I bunnen av et bærekraftig velferdssamfunn ligger det gode strukturer og systemer for skatt og rettferdig fordeling, men også kunnskap om ulikhet og hva som reduserer den. Dette er helt essensielt for vår mulighet til å finansiere det grønne skiftet, sier Anette Alstadsæter.
Andre nyheter fra HH: 
<ul>
<li><a href="mm/7852/node/45972">Tidligere oljefondsjef Knut N. Kjær blir professor II ved NMBU</a></li>
<li><a href="mm/7852/node/44957">Hvor bærekraftig er klesutleie?</a></li>
</ul>
[[{"fid":"58702","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Professor Annette Alstadsæter leder SKATTEFORSK-senteret ved NMBU.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"Professor Annette Alstadsæter leder SKATTEFORSK-senteret ved NMBU.","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Håkon Sparre","external_url":""},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"5":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Professor Annette Alstadsæter leder SKATTEFORSK-senteret ved NMBU.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"Professor Annette Alstadsæter leder SKATTEFORSK-senteret ved NMBU.","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Håkon Sparre","external_url":""}},"attributes":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"5"}}]]
<h3>NMBU Veterinærhøgskolen</h3>
Bakteriesporer kan overleve i tusenvis av år, og er så godt som umulige å bli kvitt. For å finne ut hvorfor disse er så motstandsdyktige, må man vite hva sporenes overflate består av. I over 50 år har forskere forsøkt å løse denne gåten – <a href="mm/7852/node/45937">og i år har forskere ved NMBU Veterinærhøgskolen klart det.</a>
Andre nyvinninger fra året som gikk er en <a href="mm/21960/node/45426">app som kan effektivisere dyrevelferdsarbeidet i fjøs</a>. Appen er utviklet av forskere ved NMBU Veterinærhøgskolen i samarbeid med ingeniørstudenter fra REALTEK. –   Vi ser for oss at det er mange bruksområder her, både for videre forskning og for melkeprodusenter, sier førsteamanuensis Camilla Kielland.
Andre nyheter fra VET: 
<ul>
<li><a href="mm/7852/node/45538">Da kalven kalvet</a></li>
<li><a href="mm/7852/node/45621">Millioner til prosjekt for å redusere dødeligheten i laksenæringa</a></li>
<li><a href="mm/7852/node/45568">Kanskje kan antibiotika likevel brukes mot noen typer av den farlige E. coli-varianten EHEC</a></li>
</ul>
[[{"fid":"58703","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Forskere ved NMBU har utviklet en app som kan lette dyrevelferdsarbeidet i fjøs.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"Forskere ved NMBU har utviklet en app som kan lette dyrevelferdsarbeidet i fjøs.","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Håkon Sparre","external_url":""},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"6":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Forskere ved NMBU har utviklet en app som kan lette dyrevelferdsarbeidet i fjøs.","field_umb_image_notes[und][0][value]":"Forskere ved NMBU har utviklet en app som kan lette dyrevelferdsarbeidet i fjøs.","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Håkon Sparre","external_url":""}},"attributes":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"6"}}]]
<h3>Fakultet for realfag og teknologi</h3>
Solceller blir stadig vanligere. Men hvordan vet vi at de fungerer som de skal? NMBU-stipendiat Marija Cukovis ved Fakultet for realfag og teknologi utvikler en <a href="mm/16328/node/45884">ny og effektiv metode for å finne skader på solcellepaneler ved hjelp av PL-fotografering</a>. Arbeidet kan gjøres uten at strømproduksjonen må stoppes.
En fersk evaluering av <a href="mm/7852/node/46205">lektorutdanningene i Norge gir skryt til NMBU</a>. Blant annet trekkes det frem at studentene ved lektorprogrammet på NMBU kommer tidlig ut i praksis, og at det er den eneste lektorutdanningen i Norge som har en overordnet visjon om bærekraftig utdanning.
Andre nyheter fra REALTEK:
<ul>
<li><a href="mm/2783/node/46148">Vil gi lærere mer kunnskap om programmering i matematikk | NMBU</a></li>
<li><a href="https://www.bondebladet.no/article/aker-investerer-i-thorvald/">Aker investerer 100 millioner i jordbærroboten Thorvald</a></li>
<li><a href="mm/16328/node/45166">Thorvald kan redde jordbær og fredagstaco | NMBU</a></li>
</ul>
 [[{"fid":"44527","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Forskerne bruker spesielle kameraer som kan «se» lys som er usynlig for øyet. Bildene som lages – fotoluminesens-bilder – kan fortelle om skader på solcellemodullene.\r\n","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Marija Vukovic","external_url":""},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"7":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Forskerne bruker spesielle kameraer som kan «se» lys som er usynlig for øyet. Bildene som lages – fotoluminesens-bilder – kan fortelle om skader på solcellemodullene.\r\n","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"Marija Vukovic","external_url":""}},"attributes":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"7"}}]]
<h3>Ny strategi og årets navn</h3>
I tillegg til alt dette var 2022 året da <a href="mm/7852/node/46226#:~:text=B%C3%A6rekraft%20i%20alt%20vi%20gj%C3%B8r,innsats%20for%20en%20b%C3%A6rekraftig%20framtid%22.">NMBU vedtok sin nye strategi</a>. Strategien trer i kraft 1. januar 2023, og har tittelen «Felles innsats for en bærekraftig framtid». – NMBU ser på det som en del av sitt samfunnsoppdrag å bidra til en mer bærekraftig fremtid. Men den nye strategien intensiverer i dette arbeidet, sa rektor Curt Rice da strategien ble lansert.
<a href="forside/nmbus-strategi-2023-2030">Du kan lese hele strategien her.</a>
Og til slutt: Kierulf-utvalget, som satte fokus på ytringsfrihet i Akademia, ble kåret til årets navn i nettavisen Khrono. <a href="https://khrono.no/kierulf-utvalget-er-arets-navn-i-akademia-2022/742713?fbclid=IwAR0Phqalzn_Z5s5kU6If4YZtJ9PyESg-dTBx4n6LaUlPQEMy1y1LkFXhIPY">I utvalget satt lektorstudent ved NMBU Magnus Dybdahl.</a> Vi gratulerer!
<div class="factbox"></div>

umb-030835.jpg

nmbu-058170.jpg

Årets høydepunkter fra NMBU

– Denne vinteren anslår vi at den totale størrelsen på den skandinaviske jervebestanden er mellom 980 og 1088 individer, sier Cyril Milleret, forsker ved NMBU og førsteforfatter av rapporten som nettopp er publisert.
Dette er en liten nedgang fra i fjor, da bestanden ble anslått til mellom 1028 og 1115 jerver. Resultatene kommer fra et stort internasjonalt overvåkingsprosjekt.
– I stedet for bare tall, lager vi kart over store rovdyrbestander. Kart er mye mer nyttige enn bare tall, for de forteller oss både hvor jerven befinner seg og hvor mange de er. Med andre ord får vi et mer komplett bilde av bestanden, sier Milleret.
Årets kart- og bestandsestimater er de siste i en niårig tidsserie. Bestanden har vokst noe i denne perioden, men en nærmere titt avslører at dette skyldes vekst på den svenske siden. Den norske delen av bestanden har holdt seg stabil.
[[{"fid":"58663","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Bestandstall for jerv vinteren 22/23. ","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"RovQuant","external_url":""},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"1":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Bestandstall for jerv vinteren 22/23. ","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"RovQuant","external_url":""}},"attributes":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"1"}}]]
<h3>Dyr ser ikke grenser</h3>
Det er vanskelig å skille dyrene inn i «nasjonaliteter». Jerv på begge sider av grensen er en del av samme bestand. Faktisk tilbringer mange dyr tid i begge land. Derfor er det viktig å overvåke og analysere på tvers av grensene.
Milleret påpeker:
– I stedet for bare et enkelt estimat av bestandsstørrelse, gir vi en rekke verdier som sannsynligvis inneholder det reelle antallet jerv i Skandinavia. Vi ønsker å gjøre forvaltere, beslutningstakere og publikum oppmerksomme på at estimater basert på modeller alltid inneholder en grad av usikkerhet.
Viltbestander som overflater
– Ville bestander er ikke bare hauger av dyr, sier NMBU-professor Richard Bischof, leder av forskerteamet og medforfatter av rapporten.
– Det er mer nyttig å tenke på  dyrebestander som overflater drapert over landskapet. Det er steder med høyere tetthet, steder med lavere tetthet eller til og med områder uten dyr. Å vite hvordan dyrene fordeler seg i landskapet, og hvordan dette endrer seg over tid, hjelper oss til å forstå hvordan dyrene samhandler med miljøet sitt, sier Bischof.
For eksempel kan et rovdyrkart fortelle om risikoen for husdyr i områder. Eller det kan avsløre områder med uvanlig lav tetthet som kanskje krever en nærmere undersøkelser.
[[{"fid":"58666","view_mode":"hvoedspaltebredde","fields":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Jerv - utbredelse 2014-2022. ","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"RovQuant","external_url":""},"link_text":null,"type":"media","field_deltas":{"2":{"format":"hvoedspaltebredde","field_umb_image_caption[und][0][value]":"Jerv - utbredelse 2014-2022. ","field_umb_image_notes[und][0][value]":"","field_umb_image_credit[und][0][value]":"RovQuant","external_url":""}},"attributes":{"class":"media-element file-hvoedspaltebredde","data-delta":"2"}}]]
<h3>Nasjonalt og internasjonalt samarbeid</h3>
Det NMBU-ledede prosjektet RovQuant gir kvantitativ informasjon og verktøy for forbedret overvåkning og forvaltning av store rovdyr i Skandinavia.
Teamet samarbeider med viltforvaltere og -forskere i Norge, Sverige, USA, Tyskland og Italia. Rovdata ved Norsk institutt for naturforskning, og viltforvaltningsorganer i Norge og Sverige er sentrale samarbeidspartnere. Arbeidet er finansiert av Miljødirektoratet, Naturvårdsverket og Norges forskningsråd.
<h3>Mer informasjon? </h3>
Resultatene er publisert i rapporten "Estimates of wolverine density, abundance, and population dynamics in Scandinavia, 2014-2022". <a href="https://www.researchgate.net/publication/366464471_Estimates_of_wolverine_density_abundance_and_population_dynamics_in_Scandinavia_2014-2022" target="_blank" rel="noopener noreferrer">Rapporten kan lastes ned gratis via ResearchGate her (ekstern link)</a>. 
<ul>
<li>
<a href="forside/en/projects/rovquant">RovQuant – prosjektside med alle publikasjoner</a> </li>
<li>
<a href="mm/33818">Faggruppe for anvendt kvantitativ økologi (AQEG)</a> </li>
<li>Offentlig skytjeneste for deling av resultater i GIS-format og materiale knyttet til analyser utført via prosjektet: <a href="https://github.com/richbi/RovQuantPublic">https://github.com/richbi/RovQuantPublic</a> </li>
</ul>
<div class="factbox"></div>

shutterstock_2220413729_copy.jpg

Stabil jervebestand i Skandinavia

entity.node.canonical

Om oss

Finn en ansatt

Jobb hos oss

Presse

Kontakt oss

entity.taxonomy_term.canonical

Forskning

Innovasjon

Laboratorier og tjenester

Bærekraftige NMBU

Studentlivet

Canvas

Studier og emner

Studenttinget

Lag og foreninger

Si fra om avvik

Kvalitet i utdanningen

Studier

Om NMBU

Biblioteket

NMBU-student

E-post

Facebook

Instagram

Twitter

Linkedin

Snapchat