Sarah jobber med å lede nærmiljøprogrammet i Bydel Alna i Oslo kommune

Folkehelse <3 områdeutvikling

Staten, ved Kommunal og moderniseringsdepartementet, og Oslo kommune inngikk i 2016 en intensjonsavtale om Groruddalssatsingen 2017- 2026. I tillegg har Oslo kommune i 2017 vedtatt en strategi for områderettet arbeid i hele kommunen som skal bidra til varige forbedringer av tjenester og nærmiljøkvaliteter i de områder der behovene er størst etter modell fra Groruddalen. Målet er at flere innbyggere blir økonomisk selvstendige og aktivt deltakende i lokalsamfunn og storsamfunn. Ekstrainnsatser i utsatte områder og samarbeid på tvers skal bidra til at alle områder i Oslo oppleves som gode og trygge steder å bo og vokse opp.

Det er utviklet program for oppvekst og utdanning, sysselsetting og nærmiljø. Min jobb er å lede nærmiljøprogrammet i Bydel Alna i Oslo kommune. I dette ligger ansvar for fag, økonomi og personal i sektorovergripende, geografisk områderettede oppdrag som organiseres i områdeløftprosjekter. Jeg rapporterer på disse først til byrådsavdeling for byutvikling i Oslo kommune, så til 24 statlige og kommunale investorer som utgjør programeiergruppen. Områdesatsingene skal være et supplement til ordinære driftsoppgaver. I områdesatsingsarbeidet har vi stor politisk vilje, med tydelige levekårsdata som indikerer hva vi skal prioritere å jobbe med, og en solid toppforankring både i kommune og i stat for å gjøre de varige endringene.


Som programleder, er det min jobb å uthente gevinstene i store strategiske transformasjoner gjennom implementerings- og utviklingsprosjekter sammen med prosjektledere. Systematisk dokumentering av utfordringsbildet skaper prioriteringsgrunnlaget, og vår fysiske tilstedeværelse i nærområdene gir troverdigheten i arbeidet. Som folkehelseviter jobber jeg med områdesatsingen som et stort folkehelseprogram.


Spiren fra NMBU

Ett av områdene vi er tungt inne i vil gjennomgå en stor transformasjon i løpet av de neste årene. Jeg vokste selv opp akkurat her og kjenner meg ikke igjen i medieomtalen av den utsatte store røde flekken på Oslo-kartet. For meg var dette stedet et paradis å vokse opp i. De fine menneskene gjorde stedet godt å være, alle vennene mine lekte fritt rundt på de store grønne tunene og vi alle hadde Marka som nærmeste nabo. Alt dette langs t-banelinjen - i verdens deiligste by! Verdens minste storby. Disse opplevelsene indikerer ikke at determinantene for et langt og godt liv er riktig fordelt. Likevel sier det noe om reelle opplevelser og om hvordan hele nærområdet likevel kan bidra til at folk lever gode liv, på tross av hva levekårsdataene roper om.

Det er den sosiale dimensjonen ved bærekraftsbegrepet som har vært grunnen til at jeg ønsket meg til NMBU for å ta master i folkehelsevitenskap i 2013. Sosial bærekraft handler for meg om å jobbe for at alle skal ha like sjanser til et stabilt, helsefremmende liv, til å få utdanning, jobbe og leve uten diskriminering av noe slag. I Norge tenker vi kanskje ikke så mye over dette, som privilegerte innbyggere og arbeidstakere. Likevel er det slik at ikke alle i Norge opplever denne tryggheten av ulike grunner. Stabile og inkluderende nærmiljøforhold er en viktig brikke for at mennesker skal ha gode og trygge liv, og for at vi alle skal kunne bidra i nærsamfunn og i storsamfunn. Bare slik kan en fremtidsrettet helhet oppnås sammen med miljø- og økonomidimensjonene i bærekraftsbegrepet. 

Denne helhetlige tenkningen om at det er tilgjengeligheten til de sammensatte godene som gir et helsefremmende og egalitært samfunn var en viktig læring i folkehelseutdanningen. Innføring i verktøyene som berører spekteret med elementer innenfor folkehelsevitenskapen, er noe av det viktigste jeg har tatt med meg fra studietiden på NMBU. Folkehelsevitenskapen lærte meg å se løsninger på tvers av tjenester, sektorer, samt utenfor tradisjonelle rammer mot aktuelle samarbeidspartnere.

Med meg i bagasjen

Min aller første betalte jobb var som 11-åring, trener for skøyteaspirantene i et idrettslag i drabantbyen. Etter den vinteren fikk jeg en godtgjørelse for å ha stilt opp, i all slags vær, til alle treninger og aldri slurvet på oppvarmingene eller skjærene, selv om det til tider var nokså surt. Opp gjennom årene har jeg stått ved at utholdenhet og hardt arbeid blir mer avgjørende enn talent og utgangspunktet man starter med. Gjennom alle arbeidserfaringene – bachelorstudietiden i Tromsø med diverse frivillige oppdrag for Røde Kors, Redd Barna og Amnesty, alle gode somre, kvelder og helger i servicebransjen, kontaktlæreransvar der jeg fikk følge et ungdomsskolekull ut grunnskolen, i alt har jeg sett stor verdi i å jobbe med helse i fokus. For meg er det «helse i alt». 

I dag ligger min kompetanse i dynamikken mellom min utdanningsbakgrunn og mine arbeidserfaringer. Jeg er opptatt av en sektorovergripende tilnærming til levekår, lokalt, nasjonalt og globalt. Folkehelse og levekår er tråden som har fulgt meg i min utdanning og i mine arbeidserfaringer også etter mastertiden med helse i boligsosialt arbeid, helse i utdanning og tilrettelegging for helsevennlige valg og helse i plan.

Det er godt å vite at kunnskapen og kompetansen fra NMBU er vanntett og solid dersom man klarer å nyttiggjøre seg av den. Likevel er de aller fineste minnene jeg har med meg fra NMBU de bekjentskapene jeg har fått gjennom mastertiden. Menneskene jeg møtte har alle hadde sine historier og sine innfallsvinkler til folkehelse. Disse menneskene inspirerte meg mye den gangen og de gjør det fortsatt den dag i dag!

 

 

Published 27. February 2020 - 8:40 - Updated 27. February 2020 - 8:42