Nytteinsektet Orius majusculus liker best kjøttmat, men kan den overleve på nektar og pollen hvis det blir lite mat?
Det er lett å overse dem. Dette er bittesmå insektene som lever blant blader, blomster og frukttrær. Men i masteroppgaven til Anna Elisabeth Tømmerbakk spiller de hovedrollen. I løpet av masterstudiet i biologi har hun fordypet seg i et rovdyr mange aldri har hørt om, Orius majusculus, som er en tege, og et insekt som faktisk kan være en viktig alliert i fremtidens landbruk.
Da hun startet på biologistudiet, ble Anna fascinert av samspillet mellom planter og insekter, og nysgjerrigheten ble etter hvert til masteroppgave om det lille rovinsektet, med et bakteppe om hvordan vi kan støtte nytteinsekt i landbruket på en bærekraftig måte.
I biologistudiet på NMBU har du mange muligheter til å fordype deg i det som interesserer deg, akkurat som Anna gjorde.
Orius majusculus lever av å spise andre insekter. I Europa er den relativt vanlig, men i Norge finnes den særlig i de sørlige delene av landet. Selv om den er liten av størrelse, har den den viktige funksjonen at den spiser skadedyr, som trips.
Trips er små insekter som kan gjøre stor skade på planter og avlinger, særlig i drivhus. Derfor blir Orius majusculus faktisk produsert og solgt som et kommersielt nyttedyr. Når bønder og gartnere slipper disse rovdyrene løs i drivhusene, kan de bidra til å holde skadedyr i sjakk, uten bruk av kjemiske sprøytemidler.
Men hva skjer med Orius majusculus når det ikke er nok skadedyr å spise?
Rovdyr trenger jo byttedyr for å overleve. Likevel finnes det tegn på at noen av disse insektene også kan klare seg en stund på nektar og pollen fra blomster. Dette ble utgangspunktet for Annas masteroppgave.
─Jeg så på hvordan den overlevde på en blomsterdiett, forteller hun.
For å teste teorien sin gikk Anna grundig til verks. Hun kjøpte en koloni av Orius majusculus og startet sitt eget oppdrett. Når eggene hadde klekket, tok hun de nyklekte nymfene og plasserte dem i små plastbeholdere.
Oppgaven til nymfene var å overleve
Som nymfemat brukte Anna to typer villblomster: ryllik og føllblom. Begge er vanlige i Norge og resten av Europa, noe som gjør resultatene relevante i praksis. Nymfene fikk en ny blomst hver dag, og Anna fulgte nøye med på hvordan de utviklet seg, og om de klarte å vokse opp uten tilgang på sitt vanlige bytte.

Resultatet var overraskende
─ Det var faktisk cirka en tredel av disse nymfene som klarte å utvikle seg og overleve til de ble voksne på blomsterdietten, sier Anna.
Selv om mange ikke overlevde helt til de ble voksne, viste resultatene tydelig at blomster faktisk kan bidra til å holde liv i disse rovdyrene.
Legg til rette for blomster i nærheten av frukt- og kjøkkenhagen
─ Pollen er rikt på proteiner, og nektar gir energi i form av sukker. Sammen kan de gi akkurat nok næring til at rovdyrene klarer seg gjennom perioder med lite byttedyr, sier Anna.
Selv om eksperimentet til Anna foregikk i små beholdere, er resultatene overførbare til naturlige forhold. Anna peker på at hageeiere og fruktdyrkere kan gjøre enkle grep for å dra nytte av denne kunnskapen.
I stedet for å ha kortklipt gress overalt, kan man la villblomster vokse mellom trær og planter. Dette skaper et mer variert miljø som gir mat til nyttedyrene. Dessuten kan villblomster tiltrekke og støtte lokale populasjoner av nytteinsekter ved å gi både mat, ly og et sted å overvintre.
─ På den måten kan man støtte naturens egne løsninger, i stedet for å være helt avhengig av ikke så bærekraftige tiltak, sier Anna.
Et allsidig rovdyr
En av grunnene til at Orius majusculus er så interessant, er at den ikke bare spiser én type skadedyr. Den har et bredt kosthold og kan angripe mange ulike insekter, som bladlus, mellus og til og med egg og larver.
─ Selv om man kan kjøpe disse insektene, er det ikke så lurt å slippe dem ut i frukthagen. De kan nemlig fly og fly sin vei. Derfor brukes de mest i drivhus, der forholdene er mer kontrollerte, sier Anna.
Veien videre – og dine muligheter
Masteroppgaven er levert og Anna er ferdig med biologistudiet. Nå har hun lyst til å ta praktisk-pedagogisk utdanning (PPU).
─ Jeg kunne godt tenke meg å bli lærer i naturfag eller biologi, sier Anna.
Annas studie av Orius majusculus gir et innblikk i hva en realfaglig utdanning faktisk kan innebære. Det handler ikke bare om teori, men om å løse konkrete problemer, teste ideer og bidra til bærekraftige løsninger i samfunnet.
