I en verden der makt, handel og klima stadig endrer seg, gir masterprogrammet i Global Economy and Politics deg kompetanse til å forstå og analysere de store linjene. Studiet kombinerer statsvitenskap og samfunnsøkonomi, og gir et godt grunnlag for spennende karriereveier i offentlig sektor, næringsliv og internasjonale organisasjoner.
En verden med skiftende maktforhold
Endringer i tollsatser, handelspolitiske konflikter og skiftende maktforhold preger internasjonal utvikling. Stadig flere beslutninger tas i et landskap der etablerte regler svekkes, og nasjonale egeninteresser i enda større grad styrer politikken.
– Landene må spille et spill hvor reglene endres hele tiden av de som har makt, sier Arild Angelsen, professor og studieprogramleder for masterprogrammet. Han peker på at kombinasjonen av samfunnsøkonomi og statsvitenskap er en styrke ved studiet.
– Vi ønsker at studentene både skal forstå hvordan internasjonal økonomi fungerer, og hvorfor politikken blir som den blir. Økonomifaget forklarer effektene av politikken, mens statsvitenskap gir innsikt i selve prosessen. Forstår man begge deler, står man godt rustet for arbeidslivet.
Han trekker frem tollpolitikk som et eksempel.
– Når Trump snakker positivt om tariffer på utenlandske varer, er det viktig å vite at økt toll først og fremst betales av amerikanerne selv. Rundt to tredeler av kostnaden veltes over på forbrukerne. Har man studert økonomi kan man avdekke naivitet og ønsketenking.
Tett på verdensbildet
Studentene beskriver studiet som tett koblet til det som skjer i verden. De ser igjen fagstoffet i nyhetsbildet og opplever at undervisningen gir nye måter å forstå globale prosesser på.
– Det gjør studiehverdagen veldig engasjerende. Mye av det vi lærer kan knyttes direkte opp mot det som skjer i verden akkurat nå, sier masterstudent Øyvind Husdal Øye.
Øyvind har bachelor i International Management og etter utvekslingen i Frankrike økte interessen for global samhandling i økonomi og politikk.
– Jeg følte at masteren passet godt etter bachelorgraden, og at den kan åpne flere spennende dører når jeg skal ut i arbeidslivet.
Ane Brudevoll Hagen, som har en bachelorgrad i statsvitenskap fra universitetet i Leiden, er enig.
– Gjennom fag om handelspolitikk, utvikling, utenrikspolitikk og internasjonalt samarbeid får man et mer analytisk perspektiv på det vi leser i nyhetene. Det gjør det mulig å koble hendelser til større politiske og økonomiske strukturer. Det gir et mer nyansert bilde av det som skjer i verden, sier hun.

Nye maktsentre utfordrer globale løsninger
Endringer i det internasjonale maktbildet preger både klimaavtaler og handelssystemet. Fremvoksende økonomier får større innflytelse, og BRICS-samarbeidet består nå av elleve land som representerer over halvparten av verdens befolkning. Det påvirker globale forhandlinger.
I klimaforhandlingene skaper dette nye dilemmaer.
– Mange land frykter at nye klimaavtaler vil legge begrensninger på deres økonomiske utvikling. Det påvirker viljen til å inngå forpliktende avtaler. Det er et spill om hvem som skal ha skylden for klimaendringene og ta ansvar for løsningene, forklarer Angelsen.
Studentene får innsikt i hvordan slike politiske og økonomiske drivkrefter spiller sammen.
Ane opplever denne koblingen som en av styrkene ved masterprogrammet.
– Studiet lærer oss å forstå hvorfor internasjonalt samarbeid ofte er vanskelig å få til. Det gir et realistisk blikk på globale prosesser.
Handelspolitikk som politisk virkemiddel
Professor Roberto A. Garcia underviser i internasjonal handel og handelspolitikk. Han ser at handel i økende grad brukes som et politisk virkemiddel.
– Etter andre verdenskrig samarbeidet mange land om felles regler for handel. Dette systemet svekkes nå, og større stater bruker handel mer aktivt som politisk virkemiddel, sier Garcia.
Han trekker fram sanksjoner, eksportkontroll, investeringsscreening og økte tollsatser som eksempler.
– Dette øker risiko og usikkerhet for både bedrifter og land. Bedrifter må forholde seg til flere standarder, mer politisk risiko og endringer i globale verdikjeder. Det gjør behovet for analytisk kompetanse stort.
Studiet gir derfor innsikt i hvordan politiske beslutninger påvirker internasjonal økonomi, utvikling og virksomheter.

Dette lærer studentene
Programmet kombinerer fag om handelspolitikk, global utvikling, klima, utenrikspolitikk og dataanalyse. Studentene kan velge emner og forme en fagprofil etter egne interesser.
– Studiet gir en kombinasjon av økonomiske verktøy og politisk analyse. Det gjør oss godt forberedt til å jobbe med komplekse globale problemstillinger, uansett hvilken bransje man ender opp i, sier Ane.
Miljøet på studiet trekkes også frem som en styrke.
– Klassen vår består av studenter fra mange land og med ulike faglige bakgrunner. Det skaper et levende miljø med mange interessante diskusjoner, sier hun.
Øyvind ser tilbake på valget sitt som riktig.
– Jeg har vurdert både utenrikstjenesten og arbeid med politisk eller økonomisk analyse. Masterprogrammet gir et solid rammeverk for å forstå globale utfordringer, og kompetansen er nyttig i mange sektorer, sier han.
Også Angelsen opplever at masterprogrammet i Global Economy and Politics treffer tiden godt.
– Spenningsfeltet mellom økonomi og politikk er kanskje det mest spennende man kan studere i dag for de som ønsker å forstå og navigere i en konfliktfylt verden, avslutter Angelsen.
Interessert i samfunnsøkonomi?
NMBU tilbyr flere studieprogrammer. Les mer her:
Bachelor
Master

Bli en av Norges mest
fornøyde universitetsstudenter!
År etter år viser studentundersøkelser at NMBU-studentene er de mest fornøyde universitetsstudentene i Norge. Men hvorfor er de det?
Les mer om studielivet på NMBU