Hopp til hovedinnhold

Fra matfag til molekyler

Av Tuva Todnem Lund

Ronald står på ett bein med armene i været foran et stort tre.
Ronald gleder seg til det nye semesteret ved NMBU.Foto: Kai Einar Tilley.

Etter å ha studert matfag på videregående, og senere jobbet som fagoperatør i matindustrien, bestemte Ronald Spro Lamarque seg for å gå nye veier.  Nå går han sitt femte år ved NMBU hvor han studerer kjemi og bioteknologi ved KBM. Selv beskriver han Ås som stedet der han virkelig fant sin plass.

Ronald har vært gjennom en akademisk reise litt utenom det vanlige. Da studiespesialisering på videregående viste seg å ikke være det rette valget for han, bestemte han seg for å bytte til restaurant- og matfag.

– Jeg trivdes med å jobbe praktisk og med hendene, forteller han.

Valget han tok da, ble starten på en reise som skulle ta ham gjennom fagbrev, flere år i arbeidslivet og etterhvert inn på kjemi- og bioteknologistudiet ved NMBU.

Etter to år med videregående opplæring, fullførte Ronald fagbrev i industriell matproduksjon. Læretiden tok han på en av kjøttpåleggsfabrikkene til Nortura. Uka etter fullført læretid ble han ansatt av Tine Meierier i Oslo, hvor han jobbet i to år. Han trivdes godt, men begynte å tenke at han ønsket å gjøre noe annet på sikt.

Ronald heller en rødlig, tyktflytende væske opp i store syltetøyglass- liknende glass. Han har på seg hårnett, hansker og noe som ser ut som en kokkegenser.
I mars var Ronald på besøk på sin gamle videregående skole, og snakket med elever om å velge matfag. Foto: Privat.

Fagbrev og arbeidserfaring

Han bestemte seg derfor for å studere påbygg til generell studiekompetanse, ved siden av full jobb.

– Jeg jobbet på dagtid, og tok påbygg på kveldstid. Det gikk på bekostning av søvn, dusj, mat og fritid, men jeg visste det var nødvendig dersom jeg skulle studere videre.

Arbeidet ga resultater. Da skoleåret var over, hadde han toppkarakterer i nesten alle fag.

Fant veien til NMBU

Da det var tid for å søke studier, startet Ronald på grunnstudium i realfag ved NMBU. Etter dette søkte han seg videre til kjemi og bioteknologi ved Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (KBM).

– Jeg syntes "bioteknologi" hørtes veldig interessant ut. Jeg visste ikke helt hva det gikk ut på da, og jeg er ikke sikker på om jeg vet det helt i dag heller, sier han og ler.

Han forteller om komplekse fagfelt, hvor nye oppdagelser og forståelser hele veien gjør at han får nye spørsmål. Nettopp det er noe av det han liker ved fagfeltet.

Denne høsten går han sitt femte år på Ås.

Ronald sitter på laboratorium, og jobber med noe i en petriskål. Han har på seg labfrakk, beskyttelseshansker og vernebriller.
Ronald sitter på et laboratorium, og jobber med plantevernmidler i en petriskål som en del av undervisningen ved NMBU. Foto: Privat.

En forsiktig start på studentlivet

Selv om Ronald i dag er en synlig del av studentmiljøet, var starten på studietiden mer usikker.

Det første halvåret bodde han i Oslo, og opplevde at det tok tid å komme inn i studentmiljøet.

Da han senere flyttet til Ås, flyttet han rett inn i et kollektiv med 16 beboere.

– Jeg syntes det var ganske skremmende. Jeg sto faktisk opp om natten for å lage mat fordi jeg ville slippe å møte folk på kjøkkenet.

Gradvis ble det lettere. Gjennom medstudenter og bofellesskapet ble han introdusert til nye miljøer og aktiviteter.

– De 15 menneskene jeg bodde med til enhver tid ble etterhvert en tett knyttet vennegruppe, som jeg digget å henge med.

Fant fellesskap gjennom studenttilværelsen

Etter hvert engasjerte Ronald seg i barkomiteen på Studentsamfunnet i Ås. Det er en studentdrevet møteplass som fungerer som kafe, konsertarena, kulturhus og sosialt samlingssted for studenter. Senere fant han også et sentralt fellesskap i Sangkoret Lærken.

Han beskriver studentforeningene som noe av det som har hatt størst betydning for studietiden, og ellers i livet.

– Gjennom foreningene og aktivitetene på Ås har jeg møtt mange mennesker og fått opplevelser jeg ellers aldri ville fått.

I dag bor han i Lærkens kollektiv, Bohemen, og er godt kjent i studentmiljøet.

– For meg handlet det om å tørre å delta. Da ble det mye enklere å bli kjent med folk.

Ca. 20 utkledde studenter har på seg sangkoret Lærkens klær. De fleste har hatter og luer, og er kledd i svart ull. De ser blide ut. Det er snø på bakken. I bakgrunnen er det et oransje bygg.
Sangkoret Lærken - her på tur til Røros, 2025. Ronald står litt foran de andre.Foto: Privat

Frihet til å finne sin egen vei

Når Ronald skal forklare hvorfor han trives ved NMBU, peker han på kombinasjonen av faglige muligheter og et inkluderende studentmiljø.

– Det jeg setter mest pris på, er friheten til å være meg selv og til å velge min egen vei, både faglig og sosialt.

Han mener også det sterke studentmiljøet bidrar til at mange trives godt på Ås.

– Det finnes utrolig mange muligheter til å engasjere seg. Det tror jeg betyr mye for mange studenter.

Når han ser tilbake på veien fra restaurant- og matfag til kjemi og bioteknologi, er det én erfaring han særlig tar med seg:

– Jeg tror ikke det finnes én riktig vei. Min ble annerledes enn jeg hadde sett for meg, men den har passet veldig godt for meg.

For Ronald har tiden på NMBU så langt gitt faglige utfordringer, nære vennskap og et sted å høre til. Denne høsten har han vært den øverste lederen for Fadderuka, og gleder seg til festivalen UKA, hvor han er involvert som komitesjef for Barsløyfa, hvor han koordinerer flere av barene som skal delta. Til nye studenter har han et enkelt råd:

– Ikke bli sittende hjemme. Gi deg selv muligheten til å prøve ting og møte mennesker.

Publisert - Oppdatert