Ellen Hassel forsker på fôring, bærekraft og klima i TINE

Av Silje-Marie Tunes Huse

Ellen Hassel
Foto: Silje-Marie Huse

Alumn Ellen Hassel er spesialrådgiver i Forskning & Fag i TINE, og jobber med forskning og fagformidling på områdene fôring, bærekraft og klima. Med en mastergrad i husdyrvitenskap fra NMBU, er hun nå en viktig aktør i forskningen på et mer bærekraftig landbruk i Norge.

Forskning på bærekraftig fôr og metanreduserende fôrvarer

Ellen befinner seg faktisk på Campus Ås. TINE leier nemlig kontorbygget som heter Palasset av NMBU, og her sitter en hel avdeling som driver med forskning og fagformidling på ulike fagområder.

Jobben som spesialrådgiver i Forskning & Fag, innebærer arbeid på ulike forskningsprosjekter, i tillegg til å drive med fagformidling og være fagstøtte for andre i TINE.

̶  Det jeg syns har vært ekstra spennende, har vært å delta i Samfunnsoppdrag Bærekraftig Fôr gjennom prosjektet Fremtidsfôr og annet bærekraftsarbeid i TINE. Der har jeg fått vært med å løfte frem hvor utrolig viktig drøvtyggeren og grovfôret er i et beredskaps- og bærekraftperspektiv. Bærekraft handler om så mye mer enn klima, og det må vektlegges skal vi sikre en faktisk bærekraftig og fremtidig norsk matproduksjon.

Parallelt med bærekraftsarbeidet, har Ellen nylig blitt prosjektansvarlig for prosjektet MetanHUB.

Ellen Hassel tar gressprøver
Photo: Silje-Marie Huse

Forskningsprosjekt under norske forhold

MetanHUB er et 4-årig forskningsprosjekt for hele storfe- og småfenæringen, ledet av TINE.

Prosjektet jobber med kunnskapsbygging og uttesting av metanreduserende fôrvarer for drøvtyggere under norske forhold. Å forske under norske forhold er særlig viktig da Norge har andre klimatiske forhold, driftsopplegg og fôringsstrategier enn andre land. Metan er en potent klimagass, og metanreduserende fôrvarer kan redusere metanutslipp fra drøvtyggerne uten at det går på bekostning av produksjon, helse eller andre forhold.

Ellen understreker at det er viktig å ha en både-og tankegang. Man kan jobbe med klima samtidig som man jobber for økt norsk matproduksjon og bærekraft, selv om det også er mange målkonflikter.

Ellen Hassel viser prøvesvarene på datamaskinen
Photo: Silje-Marie Huse

NMBU som forskningsarena

MetanHUB jobber for å finne løsninger for hvordan klimatiltak kan løses i praksis for bonden på en god og gjennomførbar måte, men også se hvordan ulike metanreduserende fôrvarer virker under norske forhold.

̶  Det med norske forhold er særlig viktig, og derfor skal vi nå i gang med to forsøk. Det ene forsøket skal gjøres på Stoffskifteavdelingen ved NMBU og det andre skal gjøres ved Senter for husdyrforsøk (SHF). Gjennom disse forsøkene skal vi se på tildelingshyppighet og tildelingsmetode, og hvordan ulike grovfôrkvaliteter påvirker effekten av den metanreduserende fôrvaren Bovaer®, sier Ellen.

Hun jobbet tidligere for Senter for Husdyrforsøk under studietiden, og synes det er ekstra gøy å kunne gjøre egne forsøk ved NMBU i regi av MetanHUB-prosjektet. Det har vært en stor fordel å kjenne til Stoffskifteavdelingen og SHF før hun startet i jobb.

̶  Dette understreker den viktige rollen SHF og Stoffskifteavdelingen spiller både i utdanning og næringsliv. Det er litt rart å være her uten å være student, men nydelige campus på NMBU slår jo aldri feil. Det er veldig nyttig å sitte i nærheten av SHF, og tett på andre forskningsmiljø og undervisere, så beliggenheten er helt ideell, sier hun.

Ellen Hassel koser med en ku
Photo: Silje-Marie Huse

Studentliv og erfaring fra Senter for husdyrforsøk (SHF)

Helt siden starten av studiet har Ellen vært interessert i forsking. Ved siden av studiet jobbet hun på SHF som forskningstekniker. Da tilegnet hun seg mye praktisk og teoretisk kunnskap som har vært direkte relevant både under og etter tiden som student.

Selve studietiden på NMBU var veldig god.

̶  Jeg elsket tiden som student på NMBU. Jeg likte veldig godt at man hadde stor valgfrihet rundt hvilke fag man kunne ta. Da fikk man muligheten til å tilpasse studieløpet den retningen man ønsket og var interessert i.

Hun forklarer videre at husdyrfag kanskje høres snevert ut, men det er mange retninger man kan velge. Noen i kullet til Ellen valgte fag opp mot bærekraftige matsystemer, andre kombinerte husdyrfag med fiskefag eller plantefag, noen spesialiserte seg på drøvtyggerfysiologi, mens andre var mer interessert å kombinere fagene med eks. økonomi, jus eller politikk.

̶  Mulighetene er uendelige, og man har en valgfrihet som er helt unik, sier Ellen.

Ellen Hassel i fjøset
Photo: Silje-Marie Huse

NMBU danner grunnlag for gode vennskap

Ellen roser det gode studentmiljøet på NMBU. Hun fant seg raskt en god vennegjeng som bare har vokst gjennom årene.

̶  Vi har funnet på ekstremt mye gøy. Vi har alt hatt vår første gjenforening, og treffes til stadighet både i jobbsammenhenger og på fritiden. Det er ekstra gøy når man jobber for ulike organisasjoner, men likevel møtes på de samme samlingene og plattformene i landbruksnæringa.

Hun var også med i sosialforening, stedsforening og linjeforening.

De hadde også et ekstremt godt miljø på husdyrfagbygget med egen lesesal og et faglig hjem. Lesesalen har ifølge Ellen vært helt avgjørende for det gode studentmiljøet. Der ble de kjent på tvers av trinn og hadde utallige faglige og ikke-faglige samtaler over en kaffekopp. Det var en stor nytteverdi å være tett på studieveilederne og professorene.

̶  Det var bare å tusle bort på andre siden av gangen for å spørre om hjelp eller slå av en prat, sier Ellen.

Kalver slapper av i fjøset
Photo: Silje-Marie Huse

Ønsker du å studere husdyrvitenskap?

Du lærer om hvordan velge ut de beste produksjonsdyrene, og hva dyrene trenger av næringsstoffer, slik at dyrevelferd og dyrehelse ivaretas. Utdanningen passer for deg som er interessert i å være med på å forme morgendagens matproduksjon.

Les mer om studieprogrammet husdyrvitenskap her

Er du tidligere student fra NMBU, NLH, UMB eller Veterinærhøgskolen?

Bli med i NMBU Alumni

Publisert - Oppdatert

Del på