"UC Davis har et stort utvalg av fag. De fleste NMBU-studenter bør klare å finne relevante fag."
Jeg heter Mathias Adolfsen og studerer til sivilingeniør innen vann- og miljøteknikk. Høstsemesteret i mitt tredje år ble tilbragt på University of California Davis. Jeg valgte å dra på utveksling for å få oppleve en annen kultur over lengre tid, og for å få erfare hvordan det er å gå på universitet i USA. Jeg hadde som mål å bli kjent med mennesker fra ulike verdensdeler, og få ta relevante fag. Begge målene ble oppfylt, og det var en opplevelse jeg ikke ville vært foruten.
UC Davis startet som landbruksskole for UC Berkley. Siden 1959 har skolen vært et eget campus i University of California-systemet. Kontrasten er stor til NMBU og Ås, selv om UC Davis også fokuserer på miljø og landbruk. Campusområdet er enormt, og rommer blant annet en gård, flere stadioner og idrettsanlegg, park og mange store forsknings- og undervisningsbygg. Skolen har ca. 35,000 studenter. De tilby fag innenfor de fleste disipliner, og har alt fra ølbrygging til medisin. Davis er en liten by som ligger tett ved siden av campus. Den har mange kafeer og restauranter, i tillegg til bondens marked to ganger i uka. Davis ligger fint plassert i Central Valley, nord i California, mellom San Fransisco og Sacramento. Begge disse byene er veldig raskt og enkelt å nå med bil, tog eller buss. I tillegg er kjente steder som Yosemite, Grand Canyon og Los Angeles bare noen timers kjøretur unna.
Davis har rundt tusen studentforeninger. Man kan drive med idrett på både profesjonelt og lavere nivå. Det er populært å samle en vennegjeng og delta i turneringer kalt intramural sports. Å se en amerikansk fotballkamp på Aggie Stadium anbefales sterkt. Cheerleadere, fyrverkeri, maskot og korps sørger for god stemning og underholdning, i en idrett som for undertegnede nordmann til tider kan være langtekkelig og forvirrende. Hvis idrett ikke er tingen, kan man bli med i et broder- eller søsterskap. Alle har de hus merket med greske bokstaver spredt rundt Campus, og med hemmelige ritualer og opptak. Selv valgte jeg å bli med i universitetets korps, Cal Aggie Marching Band-UH!. Dette var et høydepunkt på utvekslingen. Det var utrolig gøy å få være med å marsjere og spille på fotballkamper og andre spilleoppdrag. Med rundt 300 medlemmer var dette litt kaotisk, men veldig sosialt. Var en fin måte å bli kjent med amerikanske studenter på.
UC Davis har et stort utvalg av fag. De fleste NMBU-studenter bør klare å finne relevante fag. For meg var det en stor utfordring å finne fag som gikk i riktig quarter, hadde ledige plasser (utvekslingsstudenter blir nedprioritert) og som ikke krasjet på timeplanen. Et tips er å teste ut flere fag enn man tenker å ta. Da får man et fint inntrykk av nivå og arbeidsmengde. Fagene jeg tok, hadde vanskelighetsgrad som minnet om fagene på NMBU. UC Davis bruker quarter-systemet. Det vil si at fagene varer i ti intense uker. Her teller slutteksamen rundt 30-40%. Resten av karakteren blir satt gjennom lekser, lekseprøver, innleveringer og midtsemestereksamener. Arbeidsmengden var betydelig større enn jeg var vant med. Professorene var dyktige, og dro ofte frem sin egen erfaring og forskning inn i forelesningene. Alle professorene og hjelpelærerne hadde kontortid. Dette er et veldig viktig verktøy å benytte seg av. Her kan man møte opp og få hjelp til det man ikke forstår. Det er også en fin måte å bli kjent med professoren og hjelpelæreren, men også andre studenter i klassen. Det er på kontortimer og diskusjonstimer og ikke på forelesning, man blir kjent med sine medstudenter i fagene. Noe som også skilte seg ut fra det jeg er vant med, er at professoren i alle fagene med mindre klasser lærte seg navnene til alle i klassen. Det var et veldig tett forhold mellom foreleseren og studentene. I de første forelesningene og diskusjonstimene ble det brukt mye tid på at folk skulle presentere seg og bli kjent.
Er du ute etter en erkeekte amerikansk universitetsopplevelse, som på film, vil ikke Davis skuffe!