Hopp til hovedinnhold

Planteviteren

Av Silje-Marie Tunes Huse

Anniken står i NORSØK klær og holder en spade utendørs.
Foto: NORSØK

Anniken Fure Stensrud har for lengst stukket fingeren i jorda. Nå ønsker hun at selvdyrking igjen skal bli allmennkunnskap.

Fra strømkretser til plantesykluser

Hun skulle egentlig ta over farens elektrikerfirma. Men, da fagbrevet som elektriker var i boks, kom det med en viss bismak. Var det elektriker Anniken ønsket å bli?

- Jeg fant ut at det ikke var riktig, så jeg endte opp med å ta ett år i forsvaret for å se om det ga mersmak, forteller hun.

Det var noe med Norges sikkerhet som fenget, men Anniken ville bane sin egen vei. Hun valgte plantevitenskap ved NMBU, med tro på at matproduksjon og plantekunnskap er en viktig del av samfunnets beredskap

- Norge trenger tross alt mat.

En utdanning knyttet tett opp mot forskning

Anniken tok både bachelor og master i plantevitenskap, og fordypet seg i bærekraftige produksjonssystemer. Hun forteller om store jobbmuligheter for de som studerer plantevitenskap. Det er ikke mange som tar denne utdannelsen, så man er ettertraktet på arbeidsmarkedet.

- Selv om jeg bodde i Oslo, så var studentmiljøet veldig bra. Jeg hadde jo det gamle miljøet mitt og en samboer i Oslo, men jeg hadde en knippe venner på NMBU som var viktige for hverdagen min. Vi leste mye sammen, så vi ble en plantevitenskapsgjeng, forteller Anniken.

Annikens tre tips til studenter:

  1. 1. Finn en kollokviegruppe som har samme ambisjoner som deg og som du går godt sammen med.
  2. 2. Ikke gi opp. De første årene kan være tunge og teoretiske, men så begynner du å få knagger å henge fakta på, og du skjønner ting mye bedre enn før.
  3. 3. Ha det gøy!
Anniken formidler til en gruppe besøkende innendørs. I bakgrunnen henger en plakat om honningbier.
Photo: NORSØK

Hva var det beste med studiet ditt?

- Det må være alle de flinke foreleserne. Vi var ganske tett på forskningen, for folk som jobber i f.eks. NIBIO kom inn som foredragsholdere. Det var veldig inspirerende å høre fra de som allerede hadde dannet seg en karriere innen feltet.

Selv om studiet var tøft det første året med flere realfag, ble det lettere når man klarte å se de store sammenhengene. Anniken hadde tett kontakt med foreleserne for å få den hjelpen hun trengte.

- Det er korte avstander på NMBU, så terskelen for å oppsøke foreleserne er mindre, og de er så imøtekommende. Du føler ikke at du står alene i det du sliter med. De er der for deg, forteller hun.

En dag kom det en dame fra Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) på Tingvoll for å holde en gjesteforelesning. Hun er professor ved NORSØK og heter Anne-Kristin Løes. Da forelesningen var ferdig, visste Anniken med en gang at hun ville til Tingvoll og jobbe med økologisk landbruk.

- Anne-Kristin er en stor grunn til at jeg endte opp på Tingvoll, sier Anniken.

Jordhelse og selvdyrking

Anniken sikret seg jobben som rådgiver i NORSØK, og flyttet etter hvert familien fra store Oslo til lille Tingvoll i Møre og Romsdal.

NORSØK ligger på Tingvoll gard, sammen med NIBIO, miljøfaglig utredning og NLR. NORSØK er en privat stiftelse, som jobber med matproduksjon, dyrevelferd og biogassproduksjon. De jobber også med klima og miljø i landbruket.

Når vi spør om hvorfor hun valgte NORSØK, sirkler svaret tilbake på matberedskap.

- Vi må få en mer bærekraftig og robust matproduksjon. For å kunne beskytte Norge må vi kunne brødfø Norge, da er det viktig at både utkant og by er med på matproduksjonen.

Norge er i dag ca. 35 % selvforsynt og har kun 3 % dyrket mark.

- Økologisk landbruk kan bidra til å styrke matberedskapen, blant annet ved å ta vare på jordhelsa og gjøre oss mindre avhengige av importerte innsatsmidler, sier hun.

Selvdyrking gir mestringsfølelse

Hva går jobben som rådgiver ut på i NORSØK?

- Jeg jobber med forskning, utvikling og formidling av økologisk landbruk.

Annikens jobb er variert. Det er det hun liker så godt med den. Det er alltid noe å bryne seg på, og dagene er fylt med mening. Et av prosjektene hun brenner for, er skolehagen. For tiden jobber hun for at lærere på Nordmøre skal utvikle sin egen skolehage.

- Skolehager er kjempeviktige fordi det er en arena hvor man kan lære alle typer fag. Elever som kanskje ikke er så sterke i klasserommet kan virkelig blomstre i hagen, forteller hun.

Hun viser også til at selvdyrking, både for barn og voksne, gir glede og mestringsfølelse.

- Barn blir ofte mer åpne for å smake på nye grønnsaker når de har dyrket dem selv, påpeker hun.

Graver i jorda

I tillegg til formidling, jobber også Anniken med forskning. For tiden hjelper hun til med et prosjekt hvor de dyrker fangvekster etter tidligpotet. De undersøker blant annet om dyrking av fangvekster har en effekt på potetsykdommen svartskurv. Håpet er at fangvekstene skal bedre avlinger i potetproduksjonen.

Anniken er glad i å grave i jorda. Jobben som rådgiver gir henne muligheten til å være ute i felt, treffe folk og se hvordan landbruket drives i praksis. Forskningen på Tingvoll er praksisnær.

- Selv om vi er et nasjonalt senter for økologisk landbruk, jobber vi tett med både økologiske og konvensjonelle bønder og de praktiske utfordringene de møter. Vi ønsker å bidra med kunnskap som kommer hele landbruket til gode, forteller hun.

Mye handler om bærekraft. Ifølge Anniken, jobber NORSØK med alle formene for bærekraft.

- Det er det som er så fint. Jeg får jobbe med helheten i landbruket og norsk matproduksjon sier hun.

Vil du studere plantevitenskap ved NMBU? Sjekk ut mer om studiet her.

Publisert - Oppdatert