Martine omgjorde Wiig Gartneris lille testkjøkken til et stort produksjonslokale i kampen mot matsvinn. Nå jobber hun som produktutvikler, og satser på en bærekraftig tilnærming i gartnerinæringen.
Fra ernæring til matvitenskap
Martine tok bacheloren sin ved Oslo Nye Høyskole, før hun bestemte seg for å ta masteren i matvitenskap ved NMBU. En beskjed fra Martines foreleseren ved ONH var en oppvekker for henne.
̶ Foreleseren min sa at man skal ikke bare studere noe man nødvendigvis synes er gøy. Man skal tenke på hva man ønsker å utrette i yrkeslivet, for det er der du kommer til å bruke mesteparten av tiden din. Du skal ikke studere resten av livet, sier Martine.
Hun forteller videre at hun tok et årsstudium i matvitenskap- og teknologi før hun søkte seg inn på masteren i matvitenskap*. Hun reflekterte mye over det foreleser hennes hadde sagt, og etter litt grundig søking fant Martine ut at studiet passet perfekt, både med tanke på det man lærte, men også mulighetene etter endt studie.
Et lite kjøkken til stort produksjonslokale
Martine ble ansatt for å satse i et lite kjøkken på Wiig Gartneri. Hun sikret seg jobben som produktutvikler mens hun enda skrev masteren, og roser Wiig Gartneri som en fremoverlent bedrift, som oppfordrer de ansatte til å tenke nytt.
Da Martine begynte i jobben sin, produserte Wiig Gartneri noen supper av overskuddsvarene, men hun fant på nye løsninger med teamet. Nå har de et større produktkjøkken, hvor de lager alt fra salsa og marmelade, til tomatsyltetøy og syltede produkter.
̶ Jeg ledet prosjektet med å bygge om det kjøkkenet de hadde, slik at vi nå har et mye større produksjonslokale. I dag tror jeg det er opp mot 20 ulike produkter vi har laget, sier Martine.
«Stygge» grønnsaker blir til god mat
Martine og teamet produserer mye mat fra overskuddsvarene og grønnsaker som ikke møter markedets krav til utseende og størrelse . Produktene de så langt har solgt har vært i eget utsalg, men de var heldig å få levere tomatsyltetøyet til Flor og Fjære i 2025 sesongen. Planen for 2026 er å få de foredla produktene ut på markedet og gjøre de tilgjengelige for hele Norge.
Wiig Gartneri kom også til finalen i Det Norske Måltid, som kårer de beste lokale råvarene og produktene i Norge. Produktene Martine er med på å produsere inneholder for det meste kun norske råvarer. Når de ikke har en spesifikk råvare, går de til lokale gårder for å se om de kan samarbeide.
̶ Som avdeling passer vi på at andre sortering og overskuddsråvarer kan bli brukt. Råvarene er for gode til å bli søppel, derfor sørger vi for en sirkulærøkonomisk tilnærming. Vi finner nye måter å bruke råvarene på som ikke møter dagens standard for utseende.
Produktene motiverer
Noe av det kjekkeste å være med på ifølge Martine, er å kunne følge hele prosessen fra råvare til ferdig produkt i butikken. Det å kunne se hele kjeden, men også være kreativ og komme på nye produkter de kan teste er noe av det som motiverer henne mest.
̶ Jeg får servert nye muligheter nesten hver uke, og får lov til å utvikle meg. Ingen dag er lik.
Martine har en stor arbeidskapasitet. Hun er glad i utfordringer og liker å lære nye ting på veien. På den måter har hun planer om å komme seg til topps en dag.
Endre syn på hva som er kvalitet
Å jobbe med overskuddsprodukter har gitt Martine et nytt syn på kvalitet. I dag er kvalitet at en agurk er stor og rett, men det betyr egentlig at grønnsaken består av mye vann.
̶ Det er ofte de tynne og krokete agurkene som har mest smak, sier Martine.
Norge har kapasitet til å være mer selvforsynt, men da må vi begynne å se litt annerledes på kvalitet, mener Martine. Hun forteller at mye av den maten vi produserer dessverre blir svinn, ettersom at de ikke møter kriteriene for størrelse og utseende. Om en paprika er krokete eller har litt bølger møter den ikke markedets krav til utseende og størrelse, og blir ikke godkjent som menneskemat. Det mener Martine er for synd. Derfor er foredling smart, for da får man brukt de grønnsakene som ikke når butikkhyllene som råvarer.
̶ Jeg håper vi kan gå foran som et forbilde i Norge. Det går faktisk an å finne bærekraftige løsninger på matsvinnet, sier Martine.
*Studieprogrammet matvitenskap heter nå mat, teknologi og helse.
Vil du vite mer? Du kan lese om NMBUs masterprogram mat, teknologi og helse ved å klikke deg videre her!