Fant verdi i kakaoavfallet – vant pris for beste oppgave

Rundt et stuebord i studentkollektivet jobbet Marte Cecilie Brøndum og Linda Marie Aas med et problem som påvirker bøndene i et av verdens viktigste produksjonsland. Med håndskrevne notater, skisser og stadig nye ideer forsøkte de å forstå hvordan en av verdens viktigste råvarer kan produseres mer bærekraftig, og samtidig skape større verdi for småbønder. Nå har arbeidet deres blitt kåret til den beste oppgaven ved NMBU.

– Vi ble veldig overrasket. Det er ekstra hyggelig at oppgaven blir lagt merke til, sier Linda

Fra stuebordet til topps

Det hele startet hjemme hos Linda. Der satt de med bunker av ark, tegnet tankekart og skrev notater for hånd for å få oversikt over et komplekst tema. Etter hvert som ideene utviklet seg, gikk de til innkjøp av en tavle, som ble et viktig verktøy i prosessen. Her kunne de visualisere sammenhenger, teste hypoteser og justere retning underveis.

Arbeidsmåten var praktisk og utforskende, og oppgaven tok form steg for steg. Planen var ikke ferdig fra starten – den vokste frem gjennom diskusjoner, skisser og nye innsikter. Ett år etter at de leverte, kom beskjeden om at de hadde nådd helt til topps.

– Det var ikke forventet, men det var skikkelig stas å få den telefonen, sier Marte.

Venner, utveksling – og rett ut i jobb

Begge hadde bachelorgrader fra andre studiesteder før de fant veien til NMBU, og opplevde at studiet Bioøkonomi ga noe mer enn en tradisjonell økonomiutdanning. Marte og Linda hadde et godt samarbeid, hvor de jobbet tett hele veien. De utfordret hverandre og var opptatt av å forstå både detaljer og helheten. De kjente hverandre fra før, både gjennom studietiden og et utvekslingsopphold sammen året før masteroppgaven.

På NMBU trekker de særlig frem det tverrfaglige miljøet og måten undervisningen er lagt opp på, med mye gruppearbeid, diskusjoner og presentasjoner. Det gjorde det lettere å bli kjent og å utvikle ideer sammen.

– Det tverrfaglige miljøet på NMBU gjorde at vi ikke bare så på enkeltløsninger, men prøvde å forstå helheten i systemene løsningene skulle inngå i, sier Linda.

I dag er begge i full jobb, og gikk rett ut i arbeidslivet etter studiene. Prisen de vant har de også lagt planer for: Under utveksling ble de kjent med en venn fra Japan, og nå har de satt seg som mål å bruke premiepengene på en reise dit sammen.

Tok tak i en global utfordring

Oppgaven de skrev, retter seg mot kakaoproduksjonen i Elfenbenskysten, som står for rundt 40 prosent av verdens kakao. Til tross for den store produksjonen går hele 78 prosent av kakaofrukten til spille som avfall. Det er både er et stort ressurstap og et miljøproblem.

Samtidig lever mange småbønder med lave inntekter og utfordrende dyrkingsforhold. Jordkvaliteten svekkes over tid, og presset på skogsområder øker. For Marte og Linda ble dette en inngang til å jobbe med en problemstilling som både er konkret og har stor betydning.

– Vi ville jobbe med noe som faktisk kunne bety noe i praksis, sier Linda, og peker på at dette var en viktig drivkraft gjennom hele arbeidet.

Linda og Marte vil også råde andre til å skrive oppgaver om noe de er genuint engasjerte i.
– Siden du uansett skal jobbe skikkelig hardt med oppgaven, får man mer igjen for å velge noe en er engasjert i! Fortsetter Linda videre.

En løsning i det som kastes

I oppgaven undersøker de hvordan biprodukter fra kakaoproduksjonen kan utnyttes bedre gjennom sirkulære løsninger. I stedet for at store mengder plantemateriale går til spille, kan det brukes som en ressurs.

De så på ulike strategier for å utnytte biproduktene, blant annet vermikompostering (når meitemark spiser og bryter ned organisk avfall), biochar (biokull) og pektinutvinning (koke planteavfall for å ta ut pektin). Analysene viste at vermikompostering var den mest robuste løsningen for småbønder. Her bryter meitemark ned planteavfall på kort tid og omdanner det til næringsrik gjødsel som kan brukes direkte i jordbruket.
– 1 kg mark prosesserer opptil 1 kg biprodukt per døgn, forklarer Marte.

Løsningen kan bidra til bedre jordkvalitet, økte avlinger og høyere inntekter for bøndene. Samtidig er det en tilnærming som ikke krever store investeringer, noe som gjør den mer tilgjengelig i områder med begrensede ressurser.

Fra idé til nasjonalt kunnskapsgrunnlag

Oppgaven bygger på et grundig litteratursøk og analyser av eksisterende data, kombinert med simuleringer for å vurdere lønnsomheten i ulike strategier. Arbeidet resulterer i konkrete anbefalinger om hvordan løsninger kan tas i bruk i praksis, blant annet gjennom bedre tilgang på informasjon, opplæring og institusjonell støtte til bøndene.

Det stopper heller ikke der. Funnene fra oppgaven er nå brukt som en del av kunnskapsgrunnlaget i videre arbeid med sirkulær økonomi på nasjonalt nivå i Elfenbenskysten. Dermed har arbeidet fått en relevans som strekker seg langt utover studietiden.

Stolt veileder

Veileder Erlend Dancke Sandorf er imponert over innsatsen underveis i arbeidet med oppgaven.
– Linda og Marte viste fra første veiledningssamtale at de hadde valgt et tema de brenner for. Faglig engasjement er et fantastisk utgangspunkt for å lykkes med masteroppgaven. Underveis i arbeidet tok de med seg tilbakemeldingene og brukte de som utgangspunkt for videre utforskning, sier han.

Videre forteller Erlend at han ikke var overrasket over at oppgaven har fått oppmerksomhet. Han sier at Marte og Linda underveis i prosessen var gode på å tenke kreativt, og til å finne nye løsninger når ting buttet i mot. Erlend mener at dette, samt faglig dyktighet, legger et godt utgangspunkt for å lykkes med oppgaveskriving.

– Jeg er stolt av arbeidet de har lagt ned og alt hva de har fått til med masterstudiet ved HH! Avslutter han.

Derfor gikk de til topps

Ifølge komiteen skiller oppgaven seg ut både faglig og formidlingsmessig. De trekker frem at den tar for seg en aktuell og samfunnsnyttig problemstilling, er solid gjennomført og gir konkrete anbefalinger som kan tas i bruk i praksis, heter det i begrunnelsen.

I tillegg fremheves det at oppgaven er lett å lese og forstå, også for dem som ikke har forkunnskaper på feltet. Det gjør den tilgjengelig for flere – og øker sjansen for at kunnskapen faktisk blir brukt. Les hele begrunnelsen, og finn lenke til denne og de andre nominerte oppgavene, i faktaboks lenger ned på siden.

Linda og Martes råd til deg som skal skrive masteroppgave:

Velg noe du er engasjert i

Vær åpen for å endre planen underveis

Ta til deg rådene veilederen gir

Skriv med penn og papir, lag store tankekart og få ideene ned på arket!

NMBU gratulerer alle de nomierte

Komiteen som har vurdert de nominerte oppgavene, er imponert over nivået på de nominerte oppgavene. Alle kandidatene har levert grundige og fantastiske oppgaver, og titlene viser noe av mangfoldet i tema som våre kandidater har fordypet seg i. De nominerte oppgavene for 2025 var (i tilfeldig rekkefølge)

• Ingeborg Berli Tuftens

  Eg hugsar betre når eg teiknar for hand» - Ein kvalitativ studie av teikning sitt bidrag til læring i naturfag og biologi

  Formålet med Tuftens masteroppgave har vært å utforske elevers erfaringer med bruk av tegning i naturfag og biologi, med særlig hensyn til hvordan tegning kan bidra til læring. Resultatene fra dybdeintervjuer med elever fra to skoler, en offentlig skole og en steinerskole, viser at elevene opplever at tegning bidrar til læring gjennom blant annet økt hukommelse, økt variasjon og forståelse av fagstoffet, konkretisering av abstrakte fenomen, samt bedret konsentrasjonsevne. Tuften viser i drøftingen at en av de største hindringene for bruk av tegning i undervisningen handler om tid, digitalisering og bruk av kunstig intelligens, skolekulturen, og lærers og skolens holdninger til kreativitet i undervisningen. Gjennom arbeidet med forskningstemaet har masterstudenten vist svært god oversikt over eksisterende forskning på feltet, samt en meget høy grad av refleksjon og analytisk ferdighet.

  Oppgaven er skrevet ved Fakultet for realfag og teknologi, og Edvin Østergaard har vært studentens hovedveileder.

• Robin Renz

  The Effect of Riparian Woodland Cover on Ecosystem Service Provision from Small Streams along the Oslofjord

  Denne oppgave tar for seg ulike teoretiske utfordringer med bruk av økosystemtjenester som analytisk rammeverk. Renz har kombinert ulike verdisetningsmetoder for tretten relevante økosystemtjenester med romlige analyser av arealbruk i flomsoner av tre bekker og estimerte en samlet verdi av bekkene. Renz har brukt en kreativ tilnærming til regjeringens Oslofjordplan som en av tre scenarier for arealbruk. Dette har gitt faglig interessante konklusjoner som også er relevant for forvaltning av areal: kulturelle tjenester som lokalt friluftsliv og ‘ikke-bruk’ for bevaring av naturmangfold var minst like viktige som jordbruk og tømmerproduksjon. Skogens kantsoner påpekes som særlig viktig. Dette belyser betydningen av å se ulike former for arealbruk i sammenheng. Alt i alt viser Renz sine analyser at gjennomføringen av Oslofjordsplanen vil i sum, lede til en moderat men signifikant økning av summen av de tretten økosystemtjenestene. I tillegg til et spennende og aktuelt tema, er oppgaven svært velskrevet, lett å følge og med godt begrunnet konklusjon.

  Oppgaven er skrevet ved Fakultet for miljø- og naturforvaltning, og Jan Vermaat har vært studentens hovedveileder.

• Linda Maria Aas og Marte Cecilie Brøndum

  Circular valorisation of cocoa by-products: Increasing
  sustainability for smallholder farmers in Côte d’Ivoire

  Elfenbenskysten står for rundt 40 % av verdens kakaoproduksjon, men hele
  78 % av frukten kastes som avfall. Samtidig sliter småbønder med lave
  inntekter, dårlig jordkvalitet og press fra avskoging. I sin masteroppgave
  undersøker Aas og Brøndum hvordan biprodukter fra kakaoproduksjonen kan
  utnyttes bedre gjennom sirkulære løsninger. Studien konkluderer med at
  enkel vermikompostering av kakaobiprodukter kan gi miljømessige,
  økonomiske og sosiale gevinster, og bidra til mer bærekraftig utvikling for
  småbønder med riktig støtte og opplæring. Oppgaven bygger på et godt og grundig litteratursøk som identifiserer trestrategier for økt bruk av biprodukter. Ved hjelp av økonometriske analyserav to eksisterende datasett og simuleringer vurderes lønnsomheten i strategiene. Funnene munner ut i konkrete anbefalinger om hvordan informasjon, opplæring og institusjonell støtte kan hjelpe bøndene. Kandidatene har gjort et solid forskningsarbeid, og oppgaven
  er spennende å lese og svært godt formidlet.

  Oppgaven er skrevet ved Handelshøyskolen, og Erlend Dancke Sandorf har vært studentenes hovedveileder.

• Håvard Vedå

  Sporespredning av Neonectria ditissima om høsten relatert til værforhold, bladfall og en varslingsmodell

  I sin oppgave har Vedå arbeidet med frukttrekreft, som er en av de viktigeste sykdommene i fruktdyrking. Vedå har forsket på biologien og epidemiologien til Neonectria ditissima, soppen som er årsak til sykdommen. Vedå har gjort undersøkelser av bladfall i ulike eplesorter på flere lokaliteter samt feltundersøkelser av tidspunkt for spredning av to sporetypar ved fire lokalitetar i Sør-Noreg, og kombinert feltarbeidet med undersøkelser i laboratorie og i klimakammer. Resultatene ble sammenlignet med en modell for varsling av frukttrekreft som er brukt i mange land. Her var det godt samsvar, men Vedå påpeker også forbedringspotensiale i den eksisterende modellen. Vedå fikk også fram nye data for sporespredning ved lav temperatur som ikke er publisert tidlegere. Vedå har hatt en kreativ og analytisk tilnærming til arbeidet, og har blant annet designet og utviklet en plattform for undersøkelse av sporekasting i klimakammer. Masteroppgaven er av høy kvalitet, og resultatene kan få stor nytte for frukt- og bærdyrkingen nasjonalt og internasjonalt.

  Oppgaven er skrevet ved Fakultet for biovitenskap, og Arne Stensvand har vært studentenes hovedveileder.