Fra to verdener til ett landskap – den urbane fjæra som potensielt opplevelseslandskap

Fra to verdener til ett landskap – den urbane fjæra som potensielt opplevelseslandskap

Utbygging av det blå byrommet undersøkes via en eksplorativ prosess: Hvordan forene land og vann? Hvordan bringe den blågrønne infrastrukturen ut i sjø? Arbeidet skjer i form av aksjons- og designdrevet forskning sammen med en rekke aktører.

prosjekt

Om/Mål
Bakgrunn

Fjæra kan bety ‘fallende vann’ – den delen av stranda som ‘faller tørr ved lavvann

Littoral "pertaining to the seashore," from Latin littoralis "of belonging to the seashore," "to flow", "to go forth", with sense evolution "the going away," hence "the edge."

 

I utlysning av stipendiatstillingen skulle stipendiaten ta for seg ett designspørsmål knyttet til en aktuell miljøutfordring og forskningen skulle være designdrevet innen såkalt  Research-by-Design. Kandidaten skulle ha bred yrkeserfaring som praktiserende landskapsarkitekt.

Tema for denne doktorgradsstudien er tidevannslandskapet. Her er dagens praksis for utbygging i sjø utgangspunktet for nye landskapsdesign for den urbane fjæra og landskapet under vann.

Kystlandskapet er under utbyggingspress, spesielt i byene. På verdensbasis trekkes nærmere 40 prosent mot kystnære bosettinger. Det som står på spill er biologisk mangfold på lokal og global skala som igjen er grunnleggende for menneskenes liv og trivsel. Studien stiller spørsmål til hva som skjer med tidevannslandskapets kvaliteter når kunstige konstruksjoner endre og overtar – også uttrykt som ‘ocean sprawl’ og ‘coastal hardening’. Studien søker praktisk erfaringsbasert kunnskap om nye veier å gå for å formgi overgangen mellom land og vann. Målet er å få ny innsikt om hvordan den blå allmenningen, eller det blå byrommet, kan utvikles på grunnlag av klokere strategier og en reell tverrfaglig samhandling.

Naturen er læremester eller mentor for utviklingen av studiens design-konsepter, som også bygger på metoden ‘ecological engineering’ – en retning innen byutvikling som bygger bro mellom biologi og prosjekteringsfagene.

Les mer om prosjektets delprosjekter:

Mål

Doktorgradsstudien gjennomføres ved Institutt for landskapsarkitektur i perioden 2016-2020. Studiens mål er å koble kunnskap om landskap og naturforhold mellom land og vann. Et sentralt produkt er å forene terrengdata mellom land og sjøbunn – og se fjæresona som ett landskap. Sammenstilling av land/undervannsterreng, i en skala fra 1 m ekvidistanse ned til cm-nivå, er tidligere ikke gjort i norsk sammenheng. En slik kobling er essensielt for å prosjektere nye overganger mellom land og vann.

Ett sentralt spørsmål er hvordan vi kan bringe en blå-grønn infrastruktur fra land og ut i sjø? For havet, fjorden, elvene og landskapet henger sammen! Vannkretsløpet og vannets fysiske og kjemiske egenskaper forandrer seg i forhold til omgivelser og menneskelig aktivitet. I dag trenger Oslofjorden hjelp, og planleggingen av den urbane fjæra bør nødvendigvis bygge på en forståelse for natur- og vannkretsløpet.

Studien foregår som en eksplorativ prosess i tett samarbeid med byutviklere, det naturvitenskapelige feltet og dykkere/miljøaktivister. Sonen mellom industri, havn og by er et spennende grensesnitt og arena for slike diskusjoner. Målet er å skape en faglig ‘vi’ og en kunnskapsplattform for utvikling av sjøfronten. Forskningen er designdrevet og tar utgangspunkt i transformasjonsområder langs Oslos Havnepromenade – et over 9 km langt strekk mellom Bestum- og Frognerkilen i vest til Kongshavn og Ormsund i øst. Designforslagene utvikles i tett dialog mellom de som kan land og de som kan sjø.

Mer om prosjektet

Sjursøya 1919/1935

Sjursøya 1919/1935. Flipp bok animasjon ∞ loop
Foto
Elin T. Sørensen © BONO 2018. Originalfoto: Anders Beer Wilse 1919/1935 © Oslo Museum.