Eikebillekasser / Habitat for cavity-living beetles in oak

Eikebillekasser / Habitat for cavity-living beetles in oak

Prosjektet er et pilotprosjekt som skal bygge nedbryterkasser som etterlikner de truede habitatene i hule eiker. Prosjektet er et samarbeid mellom Sweco og INA, NMBU.

Fra opphenging av eikebillekasser
Foto
Håkon Sparre, NMBU

Ved å etablere kunstige hulrom med vedmuld i form av store kasser med bl.a eikesagmugg og dødt organisk eikemateriale, som dødt løv mm., har man i svenske studier klart å lage nye habitater for mange sjeldne og rødlistede arter (Jansson 2009). Slike kasser har gitt gode resultater for biologisk mangfold knyttet til døde eiketrær: 70% av insektartene funnet i omkringliggende hule trær ble gjenfunnet i boksene etter tre år (Jansson 2009). Etter vår kjennskap er slike kasser ikke utprøvd her til lands.

I vårt pilotprosjekt vil vi vise frem at slike kasser kan være både vakre og funksjonelle.Et tverrfaglig samarbeid mellom økologer, landskapsarkitekter og arkitekter vil samarbeide om utforming og utplassering, og et ledende forskningsmiljø innen fagtema vil sørge for at effekter av prosjektet også blir vitenskapelig vurdert og dokumentert.

Mål

Målet med prosjektet er tredelt:

- Forskning. Undersøke hvorvidt slike kasser fungerer for å øke habitat for sjeldne og rødlistede arter, og gi mulighet til å undersøke hvilke arter som vil etablere seg i slike kasser

- Formidling. Vise fram nedbrytningsprosessen som foregår inne i en hul eik, og skape fascinasjon og oppmerksomhet rundt biotopen hule eiker

- Et økologisk pionérprosjekt. Vise fram at slike kasser kan være økologisk funksjonelle, vakre å se på, og inspirere til utplassering av nedbryterkasser også på andre lokaliteter i Norge

Bakgrunn

I løpet av eikas lange levetid oppstår mange viktige levesteder på og i treet, som grov sprekkebark, død ved og vedmuld. Disse danner grunnlaget for et rikt artsmangfold, deriblant svært mange rødlistete biller, tovinger, veps og mosskorpioner, men også mange sopparter, moser og lav. Totalt kan man derfor anta at minst 1500 arter er forbundet med eik (Sverdrup-Thygeson 2010). Mange av disse er avhengig av ulike habitater inne i hulrom i eika, som vedmuld. Det tar lang tid for en eik å nå stadier hvor den har vedmuld og er passende habitat for insekter knyttet til slik muld. Å finne løsninger som kan etterlikne dette habitatet vil være et positivt bidrag til å ivareta og forøke det biologiske mangfoldet knyttet til hule eiker.

Finansieringskilder

Miljødirektoratet / Fylkesmennene

Eksterne deltagere

Hanna Bjørgaas, Sweco/Sabima: prosjektansvarlig

Prosjektleder

Faglig ansvarlig

Institutt
Miljøvitenskap og naturforvaltning
Tidsramme
01-01-2016 til 31-12-2019