Hvordan sikre både ressurser og miljøhensyn i skogen?

Vi trenger ressursene fra skogen mer enn noensinne. Utfordringen er å sikre behovet for ressurser, samtidig som vi tar hensyn til de andre naturgodene vi får fra norsk skog – og artsmangfoldet som utgjør grunnmuren i det hele.

Vi vet at den eldste skogen, den som er lite påvirket av moderne hogstinngrep, inneholder unike og sjeldne strukturer og tilhørende arter. For eksempel er nesten alle funn av rødlistede vedboende sopp gjort i naturskog.

I dag gjenstår bare 25 prosent av den produktive skogen med naturskogskvaliteter. Resten er erstattet av kulturskog. De siste 20 årene har naturskogen blitt redusert med en fjerdedel. Med økt avvirkning kan resten av naturskogen være borte i løpet av 30-40 år. Det kan få betydelige negative konsekvenser for et stort antall sjeldne arter.

Derfor er det viktig å kartlegge restene av gammel naturskog, så raskt og kostnadseffektivt som mulig.

Gammel natur, ny teknikk

Vi vet at gammel naturskog har en annen struktur, både i horisontal- og vertikalplanet, enn gammel kulturskog. Vår hypotese er at data fra flybåren laser, som nå er lett tilgjengelig for store deler av norsk skog, kan brukes til å skille gammel naturskog fra gammel kulturskog. Slik kan vi få en grovsortering av hvilke skogarealer som med stor sannsynlighet inneholder gammel naturskog, som aldri har vært flatehogd. Disse kan evt følges opp med nærmere undersøkelser i felt.

Flere viktige livsmiljø for biologisk mangfold i skog vil være korrelert med forekomst av slik gammel naturskog. For å håndtere disse utfordringene stiller vi i vårt prosjekt følgende forskningsspørsmål: Kan data fra flybåren laser benyttes til gi en kostnadseffektiv metode for kartlegging av biologisk gammel skog?

Et unikt datasett er tilgjengelig fra Mathiesen Eidsvold Værk (MEV) i Hurdal. Skogeiendommen er samarbeidspartner i delprosjektet. MEV startet tidlig med flatehogst og planting, og har gamle kart som viser hvor det var gammelskog på 50-tallet, og hvilke deler av den som ble hogd. Disse kartene brukte jeg forresten også i deler av doktorgraden min (Sverdrup-Thygeson 2001, Sverdrup-Thygeson 2002, Sverdrup-Thygeson & Lindenmayer 2003).

MEV har dessuten nylig gjennomført en lasertakst som har svært høy punkttetthet. Derfor er dette et ideelt sted for å teste hypotesen om gammel naturskog kan klassifiseres og skilles fra kulturskog ved hjelp av struktur utledet fra laserdata.

Vi har tatt utgangspunkt i skog som er hogstmoden gammelskog i dag (hogstklasse 4 og 5). Så har vi digitalisert og georeferert de gamle kartene og lagt de oppå dagens gammelskog. Det ga oss mulighet til å skille ut to klasser skog:

• Gammel naturskogspreget skog: Gammel skog i 1954, gammel skog i dag.
• Gammel kulturskog: Hogstflater på 50-tallet, gammel skog i dag

Dernest har vi analysert laser-dataene for de to skogklassene, for å se om laser-dataene reflekterer forskjellen i skoghistorikk, og på hvilken måte skogene er ulike i struktur.

Resultatene viser at data fra flybåren laser synes godt egnet til å skiller mellom gammel naturskog og gammel kulturskog. Mer enn 9 av ti bestand ble riktig klassifisert vha. lasermålt skogstruktur (Sverdrup-Thygeson et al. 2016).

Vi ønsker også å se på sammenhengen mellom laserdataene og feltdata vi har samlet inn. Det skal vi jobbe med framover nå. Vi har samlet feltdata både på skogstruktur, død ved og enkle registreringer av artsmangfold - i hovedsak sopp og lav.

Prosjektet er et delprosjekt (WP 3) under BIONÆR-prosjektet "Sustainable utilization of forest resources in Norway", som støttes av Norges Forskningsråd (BIONÆR, NFR 225329/E40).

Publikasjon: Sverdrup-Thygeson, A., Ørka, H. O., Gobakken, T. & Næsset, E. 2016. Can airborne laser scanning assist in mapping and monitoring natural forests? - Forest Ecology and Management 369: 116-125. http://dx.doi.org/10.1016/j.foreco.2016.03.035

Partnere:

• NIBIO - se prosjektets hovedside

• NORSKOG

Prosjektet er en del av hovedprosjektet Bærekraftig optimal ressursutnyttelse (KPN BIONÆR)

NMBU-forskere

Use of airborne laser scanning (ALS) to map and monitor old-growth forest in Norway:

The aim of this work package is to investigate whether Airborne Laser Scanning (ALS) can simplify mapping of near-natural old forest and important habitats for biodiversity. This could result in more efficient considerations of biodiversity in harvesting planning.

The promising results so far are published in Sverdrup-Thygeson, A., Ørka, H. O., Gobakken, T. & Næsset, E. 2016. Can airborne laser scanning assist in mapping and monitoring natural forests? - Forest Ecology and Management 369: 116-125. http://dx.doi.org/10.1016/j.foreco.2016.03.035