Dyrking i byen skaper arenaer med potensiale for erfaringsbasert læring om hva som kreves for å dyrke mat og til å utdanne om ressursbruk og matproduksjonssykluser. Det kan gi inspirasjon til å spise mer variert og kanskje også kaste mindre mat. Det har en egenverdi å høste vakre planter man kan spise: fargerike, frodige byrom påvirker flere sanser, og vår livskvalitet.
Urbant landbruk og folkehelse
Urbant landbruk kan også bidra til bedre folkehelse ved å motivere til økt fysisk, sosial og kontemplativ aktivitet. Urbant landbruk kan være et tilskudd i matforsyningen til voksende urbane befolkninger og gode læringsarenaer, men positive ringvirkninger av å dyrke mat i byen er kanskje først og fremst i form av å bygge sosiale nettverk hvor man kan føle fellesskap. Når individer og lokalsamfunn har muligheten til å direkte påvirke sine omgivelser, samtidig som det gir tilgang til grønne, inkluderende offentlige rom, kan dette føre til bedre sosiale urbane miljøer, hvor det offentlige rom kan omdefineres til noe man fører tilhørighet til.
Fakta
Prosjektet er ledet av NMBU og skal bidra med kunnskap om en bærekraftig, kompakt byutvikling ved å gi innsikt i hvordan urbant landbruk kan forbedre livskvaliteten i en kompakt by, og hvordan det systematisk kan integreres i urbane offentlige rom i Norge.
Sustainable Adaptation – Resilience in Urban Regeneration (ADAPT)
Prosjektet er ledet av Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) med partnere fra Transportøkonomisk Institutt (TØI), SINTEF og NMBU. Med to urbane transformasjonsområder på nedlagte industritomter (Klosterøya i Skien og Verket i Moss) som caser søker man å finne ut av: hvordan kan industirell kulturarv tilpasses for å oppnå bærekraftige urbane løsninger?