Hvordan påvirker bergartenes kjemi miljøet?
På oppdrag fra Bærum Ressursbank har Norconsult, i samarbeid med SFI earthresQue, gjennomført en omfattende undersøkelse av de geokjemiske egenskapene til 16 bergarter, hovedsakelig fra Oslofeltet.
Målet er å gi et solid faglig grunnlag for vurderinger av bergartenes egnethet til utfylling i vann og på land.
Hva omfatter undersøkelsen?
Arbeidet er gjennomført i to trinn. Denne rapporten presenterer resultater fra trinn 2, som har fokusert på:
- Mineralogi
- Utlekkingstester i henhold til standard NS-EN 16637-2, utført både i kunstig sjøvann og deionisert vann.
Utlekkingstesten på monolittiske prøver (ikke knust stein) ble supplert med forsøk på partikler i to størrelsesfraksjoner (4–8 mm og 0,5–4 mm). Fem bergarter ble testet: syenitt, kalkrik leirskifer, dioritt, svart leirskifer og fyllitt.
Hovedfunn
- Utlekking varierer med bergart og partikkelstørrelse. Mindre partikler gir høyere utlekking enn monolittiske prøver.
- Ingen enkel sammenheng mellom konsentrasjoner i faststoff og i utlekkingsvæske. Faststoffdata alene er ikke tilstrekkelig for å vurdere utlekkingspotensial.
- Sjøvann øker utlekking av uran og kadmium fra alle bergarter.Mineralogi har stor betydning: svart leirskifer viser høyere utlekking av spormetaller enn kalkrik leirskifer.
Sammenligning med andre tester
Resultatene er også sammenlignet med utlekkingstester brukt i avfallsforskriften (ristetest og kolonnetest). De tre testtypene gir ikke et enhetlig bilde av hvilke stoffer som kan lekke ut og i hvilken størrelsesorden.
Det finnes foreløpig ikke nok feltdata til å avgjøre hvilken metode som best gjenspeiler faktisk utlekking under ulike forhold.
Rapporten kan leses i sin helhet nedenfor.