Velkommen til Arun C. Emmanuel, nyansatt postdoktor som skal forske på gjenbruk av bunnaske i sement.
Arun Emmanuel har en doktorgrad i sivilingeniørfag og har tidligere vært forsker i prosjektet som utviklet LC3-sement ((kalkstein kalsinert leirsement). Hans primære forskningsfokus er på byggematerialer.
Bakgrunn:
Arun har en bachelorgrad i sivilingeniørfag fra National Institute of Technology, Calicut, en mastergrad i "Byggeteknologi og konstruksjonsledelse" fra Indian Institute of Technology, Madras, og en doktorgrad i sivilingeniørfag fra Indian Institute of Technology, Delhi.
Før postdoktorstillingen ved NMBU, jobbet han i ULCCS Ltd. i Kerala (India), en kooperativ bedrift innen infrastruktur- og byggesektoren, der han ledet teknologi-, opplærings- og forskningsavdelingene i organisasjonen.
– Som leder for teknologi og forskning har jeg tatt flere initiativer for å verdsette avfallsmaterialer. Dette inkluderer å bruke plastplater fra plastavfall til betongskalingsarbeider, utnytte lateritt-avfall fra gruver i konstruksjon, og utnytte bygge- og riveavfall, forteller Arun.
Han har tidligere også vært senior prosjektforsker i det internasjonale samarbeidet mellom ledende forskningsinstitutter i India, Sveits og Cuba, som førte til utviklingen av Limestone Calcined Clay Cement, LC3, et lavkarbonsement.
Om postdoktorarbeidet:
I Norge blir omtrent 2 millioner tonn fast avfall blir brent hvert år. Når fast avfall brennes ved høye temperaturer på forbrenningsanlegget, genereres det ulike restprodukter. Den tyngre, mest signifikante delen av dette restproduktet setter seg på bunnen av forbrenningskammeret og kalles bunnaske, eller MSWIBA.
Bunnaske som ressurs
– Norge alene produserer omtrent 300 000 tonn bunnaske per år. Selv om noen gjenvinningsteknikker blir brukt for å nyttiggjøre bunnaske, kan disse metodene, primært brukt for å gjenvinne metaller, bare dekke en svært liten del av bunnasken, og den gjenværende delen betraktes som avfall og går til deponering.
Bunnaske inneholder betydelige mengder fraksjoner som potensielt kan brukes for å utvikle bindematerialer for bygging, som sement, alkalisk aktivert bindemiddel, tilsetningsstoffer for sement, eller produksjon av byggemateriellprodukter som Autoklavert Lettbetong (AAC)-blokker.
Bildekarusell: Temagruppa på bunnaske i earthresQue har fagseminar hos Lindum i Oredalen. Innhenting av bunnaske til videre arbeid i lab.
Miljømessige og økonomiske fordeler
– Min forskning fokuserer på å øke utnyttelsen av bunnaske som bindemiddel i betong fra et industrielt perspektiv, uten å gå på akkord med nasjonale miljøreguleringer. Den konvensjonelle produksjonsprosessen for sement, en bestanddel i betong, er en av de største kildene til klimagassutslipp.
Sementindustrien står for omtrent 8% av de globale CO2-utslippene. Å erstatte en del av sementen med bunnaske har miljømessige, økonomiske og sosiale fordeler. Man reduserer CO2-utslipp, reduserer forbruket av naturressurser og bringer avfallsmaterialer inn i økonomien.
– Jeg vil finne løsninger som kan bringe bunnaske i Norge inn i en sirkulær økonomi. Jeg ønsker å etablere den industrielle gjennomførbarheten av å bruke bunnaske i sement- og betongindustrien, muligens med mindre endringer i prosessen, og dermed bidra til det norske samfunnets innsats for bærekraftighet.
Samarbeid med earthresQue-partnere
Forskningsprosjektet gjennomføres i samarbeid med Stena Recycling, Lindum, NOAH, NCCE, Perpetuum, Borregaard og Eydeklyngen.
Gudny Okkenhaug og professor Helen Kristine French, leder for earthresQue, veileder prosjektet. Industripartnere, og spesielt Inge Johansson fra NOAH og Geir Sørensen fra Stena Recycling, gir kontinuerlig støtte og råd, forteller Arun.
– Vi er veldig glade for å ha Arun med på laget. Han har lang erfaring innenfor arbeid med alternative materialer til sement og er svært kompetent for oppgaven han har i earthresQue, hvor bunnaske helt eller delvis skal erstatte sement i betong, forteller Gudny Okkenhaug, temaleder på bunnaske og nestleder i earthresQue SFI.
Gudny Okkenhaug
Nestleder earthresQue
Arun C. Emmanuel
Postdoktor earthresQue