– Det er allikevel viktig at vi fortsetter å samarbeide om løsninger, sier NMBU-forsker som ledet et faglig møte under toppmøtet. Der trakk hun bla. frem et forskningssamarbeid med Folloregionen som et eksempel til etterfølgelse.
Professor Siri Eriksen, klima- og utviklingsforsker ved NMBU, innledet digitalt under parallellarrangementet «Roots of resilience» på klimatoppmøtet COP 30 og fulgte deler av toppmøtet digitalt.
I sitt innlegg, «Advancing arenas for local action within climate change and biodiversity», snakket hun om hva som skal til for å operasjonalisere klimarobust utvikling i lokal handling for å få utviklingen over på et mer bærekraftig, rettferdig spor der utslipp går ned og vi er mer robuste overfor endringer.
Her framhevet hun blant annet viktigheten av inkluderende beslutningsprosesser, fordi disse fører til mer effektive og rettferdige tiltak. Et eksempel hun viste til var inkludering av mennesker med funksjonsnedsettelser i klimaplanlegging i Uganda.
Hun framhevet også at for å få lokalt forankrede og relevante tiltak trengs det samskaping av klimakunnskap mellom mange aktører.
Aktører som forskere, myndigheter, folkevalgte, sivilsamfunn, næringsliv. Her brukte hun Follo og Senter for klimarobust endring (KRED) som et eksempel.
KRED er et samarbeid mellom NMBU, Folloregionen, politikere, næringsliv og sivilsamfunn i Oslofjordområdet, med mål om å skape lokale løsninger på klimautfordringer.
Eriksen fulgte deler av toppmøtet digitalt - spesielt på klimatilpasning og hvordan dette kan måles.
– Resultatene fra toppmøtet var svakere enn det verdenssamfunnet trenger - blant annet fordi frontene er steile på en del viktige punkter om omstilling bort fra fossil energi, på finansiering og globale tilpasningsmål - men det er viktig at verdenssamfunnet fortsatt samarbeider, oppsummerer hun.
Eriksen har i flere år bidratt inn i de årlige rapportene fra FNs Klimapanel (IPCC), og har blant annet skrevet om klimarobust utvikling – Climate Resilient Development.
Et viktig poeng for klimarobust utvikling er at klimatiltak setter sosial rettferdighet i sentrum.
Hun mener COP 30 også ga land som Norge et klart signal om at om vi ikke klarer å omstille oss bort fra fossil energi vil vi henge etter resten av verden.
– Vi låser oss inn i en stiavhengighet som er dyr på sikt, og som bidrar til utslipp og klimaendringer vi ikke kan tilpasse oss til om vi ikke klarer dette, sier hun.
Under COP 30 i Brasil deltok NMBUs professor Torbjørn Haugaasen fysisk på vegne av NMBU, mens et par andre NMBU-forskere fulgte toppmøtet digitalt.
Les også:
Dette skjedde på COP 30: Den store oversikten
NMBU-forskere om COP 29 og klimafinansiering: Det er langt fra nok