Anne Sverdrup-Thygeson får Naturviterprisen 2024

Sverdrup-Thygeson får prisen som en anerkjennelse for sitt enestående bidrag til naturvitenskap, formidling og bærekraftig samfunnsutvikling.

"Anne Sverdrup-Thygeson har en unik evne til å forene ektefølt glede over naturens mangfold med tung akademisk fagkunnskap. Hun har et publikumstekke som få er forunt og evner å formidle sin kjærlighet for skogen og alle dens små unike skapninger på en måte som gir naturen en tydelig stemme i det offentlige rom."

Utdrag fra juryens begrunnelse.

– Det er veldig, veldig hyggelig å få denne prisen. Særlig ettersom nominasjonen kommer fra kollegaer og miljøet jeg selv tilhører. Akademia har ikke alltid satt formidling til folket så høyt på agendaen, så det er ekstra stas at det blir anerkjent, sier hun.

Hun er kjent for sin evne til å gjøre komplekse temaer, som naturkrisen, forståelige for et bredt publikum og har utgitt seks bøker om insekter og natur som selges i bokhandler over hele verden.

Naturviterprisen er en årlig utmerkelse som deles ut av fagforeningen Naturviterne. Den ble utdelt første gang i 2021.

Ifølge statuttene gis den til en naturviter som har utmerket seg ved faglig dyktighet, medvirkning til bærekraftig utvikling av samfunnet, ved å fremheve naturviterfagene og bedrevet god formidling av arbeidet. Prisen består av 50 000 kroner og et diplom.

I for og året før gikk prisen til molekylærbiolog Sigrid Bratlie (2023) og Sambimas generalsekretær Christian Steel (2022).

Alle nominerte var fra NMBU

I år var alle nominerte forskere ved NMBU.

De to andre nominerte fra NMBU var statistiker Kathrine Frey Frøslie og doktorgradsstipendiat i økologi Anders Gunnar Helle.  

Kathrine Frey var nominert som en av landets mest engasjerte formidlere av statistikk, et fag hun beskriver som et språk i seg selv. Anders Gunnar Helle var nominert for sitt arbeid med naturrestaurering og sitt engasjement for å bevare økosystemene.

– Det er så inspirerende å se at alle årets tre nominerte til denne prisen har tilknytning til NMBU! Og at listen inkluderte både en yngre Ph.d.-student og etablerte forskere. For meg sier det noe om hvilket enormt potensial universitetene sitter på: Så mye kompetanse som er svært etterspurt i samfunnet, så mange dyktige forskere, også de tidlig i karrieren, som vil og kan formidle, sier prisvinneren.

God formidling viktigere enn noensinne

Hun påpeker at det står i Universitets- og høyskoleloven at oppgaven vår er firedelt:

– Vi skal undervise og forske, vi skal formidle og vi skal bidra til en bærekraftig utvikling. Nå er det på tide at akademia tar de to siste oppgavene på langt større alvor. Samfunnet trenger mer kunnskap om natur, om utfordringene vi står i og ikke minst, hvordan vi sammen kan løse dem, understreker hun.

Hos Naturviterne snakker hun blant annet om naturkrise, polykrise og formidlingens sentrale rolle.

– Det å kunne formidle naturens hemmeligheter til folk som kanskje ikke har hatt en sterk interesse for det før, er noe jeg er utrolig stolt av. Jeg har klart å bygge en bro mellom det skjulte artsmangfoldet og folk flest, og det er noe som betyr mye for meg.

– Jeg er stolt av at jeg har klart å få folk som kanskje ikke brydde seg så mye om naturen, til å bli nysgjerrige. At de leser bøkene mine eller hører meg på radio og plutselig får en større forståelse for hvor viktig naturen er, sier hun. Les hele saken hos Naturviterene her.