– Jeg likte spesielt godt fagene som kombinerte teori med praktisk laboratoriearbeid, sier Kaja Sundquist Wilhelmson. Etter bachelor- og mastergrad i bioteknologi ved NMBU jobber hun i dag som laboratoriemedarbeider ved TINE Meieriet Brumunddal. Der bruker hun kunnskap fra mikrobiologi, kjemi og laboratoriearbeid til å sikre trygg mat og høy produktkvalitet.
1. Kan du fortelle om din nåværende jobb?
Jeg jobber som laboratoriemedarbeider ved TINE Meieriet Brumunddal, og har en variert og spennende arbeidshverdag. Meieriet er et stort og allsidig produksjonsanlegg og her produseres blant annet UHT-produkter, som YT-produkter, Litago, KOS desserter og flere typer laktosefrie og laktosereduserte produkter. Det produseres også en del pulver. Laboratoriet spiller en viktig rolle i å sikre at produktene som forlater meieriet er trygge, har riktig kvalitet og oppfyller kravene som stilles.
På laboratoriet har vi mange forskjellige arbeidsoppgaver. Vi mottar ulike prøver fra produksjonen, blant annet blandeprøver og vannprøver, som vi sår ut og analyserer. Vi gjennomfører også miljørunder rundt på anlegget for å kontrollere at miljøet i produksjonsområdene holder de kravene som stilles der.
Vi utfører en rekke ulike kjemiske og mikrobiologiske analyser. Det er blant annet titrering, Rose-Gottlieb; som er en referanseanalyse for fett, ATPanalyser og sterilkontroll av sluttprodukter. Vi analyserer også blant annet laktose og kasein, og har ansvar for vedlikehold av ulike instrumenter og utstyr på laboratoriet. I tillegg lager vi agar som brukes til dyrking og analyse av mikroorganismer.
En viktig del av jobben er kvalitetskontrollen av produktene som produseres på meieriet. Dette innebærer blant annet ferdigvarekontroll, hvor vi gjør sensoriske vurderinger av produktene. Vi vurderer utseende, lukt og smak for å sikre at produktene holder riktig kvalitet.
2. Hvordan var veien fra videregående til den jobben du har i dag?
Jeg hadde hørt mye om NMBU allerede på videregående, blant annet gjennom daværende studenter som kom på besøk og som fortalte om ulike studieretninger. Jeg syntes at universitetet virket som et veldig fint sted å studere. Jeg har aldri vært spesielt ivrig etter å bo midt i byen, og derfor likte jeg godt tanken på Ås som er et sted som har litt av alt, samtidig som det ligger nær Oslo dersom man ønsker seg mer byliv.
Interessen for bioteknologi startet egentlig allerede på videregående, da vi i biologi lærte om feltet. Da jeg skulle velge videre utdanning, falt valget derfor på bioteknologi ved NMBU. Jeg begynte på bachelorgraden, men hadde egentlig allerede før studiestart bestemt meg for at jeg også ønsket å ta en mastergrad.
Under studiene ble jeg spesielt interessert i mikrobiologi. Derfor valgte jeg flere valgfag med fokus på dette, og senere skrev jeg masteroppgave innenfor samme retning. Jeg likte spesielt godt fagene som hadde mye praktisk arbeid og laboratoriearbeid. Det å kunne kombinere teori med praktiske forsøk gjorde fagene ekstra interessante for meg.
Bioteknologiutdanningen har også gitt meg en bred faglig bakgrunn. I tillegg til biologi og mikrobiologi har jeg blant annet hatt kjemi og andre fag som er relevante for laboratoriearbeid. Jeg synes kombinasjonen av flere fagområder har vært veldig nyttig i jobben jeg har i dag. På laboratoriet møter man mange forskjellige typer analyser og problemstillinger, og da er det en stor fordel å ha kunnskap fra flere fagområder og kunne se sammenhengen mellom dem.
Jeg føler derfor at veien fra videregående, gjennom bachelor og master på NMBU, har gitt meg et godt grunnlag for jobben som laboratoriemedarbeider på TINE. Samtidig er det mye man lærer først når man begynner å jobbe, og jeg synes det er spennende å kunne bygge videre på det jeg lærte gjennom studiene.
karriereintervju med tidligere student
Kaja Sundquist Wilhelmson
- Studieprogram: Bachelorgrad og mastergrad i bioteknologi
- Tittel på masteroppgave: Microbial response to oxygenation of marine anoxic sediments
- Jobb i dag: Laboratoriemedarbeider
- Arbeidsgiver: TINE Meieriet Brumunddal
- Andre relevante jobber, utplasseringer, trainee-stillinger eller lignende: Jeg har hatt ulike jobber ved siden av skole og studier siden jeg var 14 år, og tenker at all arbeidserfaring er god erfaring. De mest relevante jobbene. Jeg har vært som hjelpelærer i BIN210 på NMBU og som forskningstekniker for forskningsgruppen MIDIV på NMBU, hvor jeg jobbet som sommervikar. Etter sommerjobben skrev jeg også masteroppgaven min i samme forskningsgruppe.
3. Hva kan du si om studentmiljøet på NMBU?
Jeg synes studentmiljøet på NMBU er veldig bra. Det er et miljø hvor man både får mulighet til å samarbeide faglig med andre studenter og være en del av et sosialt fellesskap.
Faglig synes jeg det var veldig nyttig å kunne delta på kollokvier, gruppearbeid og andre former for samarbeid. Det å kunne diskutere fagstoff med andre og hjelpe hverandre med å forstå vanskelige temaer gjorde studiene både lettere og mer lærerike. På laboratoriet jobbet vi også ofte to og to, noe som både var sosialt og hyggelig, samtidig som man lærte mye av å samarbeide med andre.
Etter hvert som jeg begynte på flere valgfag, ble også klassene mindre. Det gjorde at man kom tettere på både medstudenter og forelesere. Foreleserne hadde bedre tid til å følge opp studentene, og det var lettere å stille spørsmål og delta aktivt i undervisningen. Jeg synes det var veldig positivt å ha et miljø hvor det var lav terskel for å spørre om hjelp.
Det sosiale studentmiljøet var også en viktig del av tiden min på NMBU. Det var mange ulike arrangementer å delta på, og jeg synes spesielt det var gøy å være med på arrangementer på Samfunnet og under UKA. Det gjorde at studietiden ikke bare handlet om forelesninger, lesing og laboratoriearbeid, men også om å bli kjent med andre og ha det gøy.
4. Har du noen råd til kommende studenter?
Jeg tror det viktigste rådet jeg kan gi til kommende studenter, er å velge et studie innenfor noe du faktisk interesserer deg for. Samtidig tror jeg også at man kan bli interessert i mye dersom man setter seg ordentlig inn i et fag og gir det litt tid. Det er ikke nødvendigvis slik at man må være sikker på hva man ønsker å jobbe med resten av livet når man begynner å studere.
Jeg vil også anbefale å delta på kollokvier og samarbeide med andre studenter. Det er både en god måte å lære på og en fin måte å bli kjent med andre. I tillegg synes jeg det er lurt å benytte seg av karrieredager og andre arrangementer hvor man får møte bedrifter og høre om ulike jobbmuligheter. Selv om man kanskje ikke vet akkurat hva man ønsker å jobbe med, kan slike møter gi inspirasjon og vise hvor mange forskjellige muligheter som faktisk finnes.
En av tingene jeg synes er spennende med utdanningene på NMBU, er at de kan åpne mange forskjellige dører. Selv om to personer har den samme utdanningen, kan de ende opp med å jobbe med helt forskjellige ting. Det synes jeg er en stor fordel, fordi man får muligheten til å finne sin egen retning underveis.
Les mer om studieprogrammene
Bachelor i bioteknologi
5. Hvordan bidrar jobben din i arbeidet med FNs bærekraftsmål?
Jobben min hos TINE har flere koblinger til FNs bærekraftsmål. De som passer best til det vi jobber med på anlegget, er særlig mål 12: Ansvarlig forbruk og produksjon, mål 13: Stoppe klimaendringene og mål 6: Rent vann og gode sanitærforhold.
Noen av tingene vi jobber med som bidrar til målene er å utnytte råvarene best mulig og redusere matsvinn. Anlegget er i drift døgnet rundt hver dag hele året, blant annet for å kunne ta imot melk til enhver tid som kommer inn. Dette forhindrer matsvinn ved at melk ikke blir for gammel og må kastes. Vi prøver også å utnytte hele melkedråpen, slik at mest mulig av råvaren blir utnyttet. Grensemelk, som er en blanding av melk, melkeprodukter og vann som samles opp når meieriutstyr og tanker skylles før rengjøring og desinfisering, leveres til fôrproduksjon i stedet for å bli sluppet ut. Dette gjør at mer av råvaren kan utnyttes, samtidig som ressursbruken reduseres.
Det jobbes også med å redusere energibruk og klimagassutslipp. På Brumunddal brukes blant annet miljøvennlig prosessdamp fra Moelven Bioenergi, og i transporten brukes hydrogen- og elektriske kjøretøy der det er mulig. Det arbeides også med å redusere bruken av fossile drivstoff. På anlegget overvåkes også alt utslipp, og det arbeides med et eget renseanlegg for avløps- og prosessvann. I fremtiden er det et ønske at vannet kan renses så godt at det kan gjenbrukes inn i prosessen igjen.
