– Studietiden på NMBU er en periode i livet jeg blir glad av å tenke på, sier Oda Larsen Hamarheim. I dag jobber hun med rettsgenetikk i straffesaker ved Oslo Universitetssykehus, hvor hun analyserer biologiske spor og bidrar til å oppklare kriminalsaker. Veien startet med en interesse for naturvitenskap.
1. Kan du fortelle om din nåværende jobb?
Jeg jobber som saksbehandler/spesialingeniør ved Seksjon for Rettsgenetikk i straffesaker (ved Oslo Universitetssykehus). Vi jobber med biologiske spor knyttet til kriminalsaker hvor formålet er å påvise biologisk materiale og å identifisere hvem det stammer fra. Disse undersøkelsene utføres altså på oppdrag fra politiet.
Seksjonen består av fire enheter som samarbeider tett sammen. Som saksbehandler er min jobb å sikre spormateriale og eventuelt gjøre en forprøvning som kan indikere hvilket materiale vi jobber med, for eksempel blod, spytt eller sædvæske. Ved undersøkelse av hår eller påvisning av sædceller benyttes mikroskopi. Når forundersøkelsene er ferdig, bestiller jeg en DNA-analyse som utføres av laboratoriepersonalet, og som jeg får tilbake resultatet av etterpå. Det er gjerne vurderingen av alle DNA-resultatene jeg synes er morsomst og mest interessant å gjøre, og det er nok her mye av utdanningen ved NMBU gjør sin nytte!
Metodevalget på DNA-analysen vil avhenge av celletype, og av og til ønsker vi og å skille celletyper før vi gjør en analyse, som for eksempel hvis det er epitelceller og sædceller i samme prøve, eller om vi vil forsøke å identifisere vevsspesifikke celler ved en mRNA-analyse. Når alle undersøkelser og vurderinger er gjort i en sak, skriver jeg en saksrapport som til slutt skal tilbake til oppdragsgiver. Dette er også midt i blinken for meg, da jeg får puslet sammen alle bitene til et mer helhetlig bilde. En sakkyndig må også gå gjennom og vurdere arbeidet vi gjør før rapporten kan sendes ut. Og dersom retten ønsker det, vil den sakkyndige legge frem rapporten under rettsforhandlingen.
Det jeg liker best med jobben er at arbeidsdagene er varierte, og at det er så spennende! Mye av dette skyldes at hver sak er forskjellig, og derfor vil håndteres ulikt. I tillegg har vi ofte kontakt med oppdragsgiver, og man har muligheter til å dra på konferanser og å jobbe med prosjekter for videre utvikling i seksjonen. Alt dette bidrar til ny erfaring og at man blir selvstendig og trygg i seg selv, og er for meg veldig givende. For ikke å snakke om det viktige samfunnsoppdraget vi har! Det syns jeg er kult å være med på.
2. Hvordan var veien fra videregående til den jobben du har i dag?
Jeg visste aldri helt nøyaktig hva jeg ville jobbe med. Men jeg var veldig interessert i naturvitenskap, og jeg hadde veldig lyst å bli politi. Så etter litt research ble det naturlig for meg å søke bioteknologi ved NMBU, samtidig som jeg søkte meg til politihøgskolen. Og akkurat dette er litt morsomt i forhold til hva jeg jobber med i dag! Nå er jeg veldig glad for at det ble NMBU.
Når det er sagt var jeg likevel ganske rådvill når det kom til hvilke emner jeg skulle velge, for selve politidrømmen hadde jeg lagt litt fra meg. Så hvis dette også er deg, vil mitt beste tips her være å ta emner som virker interessante for nettopp deg, men samtidig være litt smart og holde kortene dine åpne. Jeg fikk for eksempel øynene opp for mikrobiologi etter å ha hatt et veldig kult labkurs: BIO233 – eksperimentell miljømikrobiologi. Dette kurset ledet veien videre til masteroppgaven min og jobb som forskningstekniker hos MiDiv-gruppen på KBM. Etter endt masteroppgave fortsatte jeg som avdelingsingeniør i et engasjement ved KBM og jobbet med DNA-ekstraksjon og molekylærbiologiske metoder. Det ga meg mye faglig og praktisk kunnskap inn i jobben jeg har nå, og er en erfaring jeg setter veldig stor pris på.
3. Hva kan du si om studentmiljøet på NMBU?
Studietiden min på NMBU er en periode i livet som jeg blir glad av å tenke på. Studentmiljøet på NMBU var for meg fantastisk, og jeg hadde det så bra der. Flere av mine beste venner har jeg fra denne perioden.
Miljøet opplevdes inkluderende uansett hvor du bevegde deg: Om det var i skolehverdagen med medstudenter, forelesere og veiledere, i kollektivet eller på samfunnet, hadde ingenting å si. Og så var det så mye gøy å finne på! Både for de som følte seg kallet av foreningslivet, men også for de som hadde lyst til å gjøre helt andre ting.
karriereintervju med tidligere student
Oda Larsen Hamarheim
- Studieprogram: Bachelorgrad og mastergrad i bioteknologi
- Tittel på masteroppgave: The potential metabolism of human milk oligosaccharides and mucin in the infant intestine by Bifidobacterium and Bacteroides
- Jobb i dag: Saksbehandler/spesialingeniør
- Arbeidsgiver: Oslo Universitetssykehus, seksjon for rettsgenetikk i straffesaker
- Andre relevante jobber, utplasseringer, verv o.l.: Avdelingsingeniør ved KBM
4. Har du noen råd til kommende studenter?
Ikke vær redd for å tørre! Bli med på ting, gå utenfor komfortsonen din. Utenom studier vil jeg virkelig anbefale deg å engasjere deg i noe du synes virker gøy eller spennende, da det gir deg et avbrekk i studiehverdagen og et bredere nettverk. Selv var jeg med på UKA i Ås to ganger, og jeg jobbet som baransvarlig på samfunnet – noe jeg vil anbefale! Og til slutt: bruk kollektivet ditt og faddere for det det er verdt.
5. Hvordan bidrar jobben din i arbeidet med FNs bærekraftsmål?
hJeg tenker at for seksjonen vil bærekraftsmål 16 om fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner stå sentralt, ved at vi bidrar direkte til et velfungerende rettsvesen. Hensikten vår er å bistå politi og rettsvesen med best mulige undersøkelser av sikret materiale, som i ettertid kan bidra til å belyse eller til og med oppklare kriminelle handlinger. Vi er en akkreditert virksomhet, noe som sikrer god kvalitet og ikke minst pålitelighet i rettsprosesser. Å være med på å sikre en korrekt strafferettslig forfølging er en del av bærebjelken for et trygt og rettferdig samfunn.
Les mer om studieprogrammene
