DOGA-merket Nykommer ble tildelt for et visjonært landskapsarkitekturprosjekt som kobler tareproduksjon, lokalsamfunn og kystlandskap i Gildeskål.
Hva skjer når en sjøsame fra Finnmark og et oljebarn fra Stavanger drar nordover for å utforske fremtidens kystnæring? For tidligere NMBU-studentene Live Moen Johannessen og Pernille Eskeland Janssen ble svaret et ambisiøst prosjekt som nå har gitt dem DOGA-merket Nykommer.
For to år siden leverte de masteroppgaven sin i landskapsarkitektur ved NMBU. Der brukte de faget på en ny måte: som verktøy for både industriutvikling, lokalsamfunn og kystkultur. Prosjektet viser hvordan landskapsarkitektur kan være premissgiver for en ny og fremtidsrettet kystindustri.
Dette er ikke første gang de får pris for arbeidet. I fjor mottok de også Statsbyggs studentpris for landskapsarkitektur ved NMBU.
– Vi ønsket å vise hvordan landskapsarkitektur kan bidra til mer levedyktige kystsamfunn, og synliggjøre mulighetene som ligger i tang og tare som ressurs, sier Live Moen Johannessen.
Tang og tare som bærekraftig råstoff
I Våg i Gildeskål kommune, et lite kystsamfunn med store naturressurser, oppdaget studentene noe stadig flere får øynene opp for: tang og tare som et framtidsrettet og bærekraftig råstoff.
Tare vokser uten sprøytemidler, krever ikke ferskvann og binder store mengder CO₂. Regjeringen peker på havressursen som en av Norges mest lovende grønne satsinger.
Her så Johannessen og Janssen en mulighet til å koble bærekraftig matproduksjon og levende lokalsamfunn gjennom landskapsarkitektur – et fag som i økende grad brukes for å løse komplekse, tverrfaglige utfordringer.
En ny rolle for landskapsarkitekten
Masterprosjektet bygger på et feltarbeid få studenter kan vise til. De bodde i brakker, fulgte taregründere gjennom hele produksjonssyklusen og ble en del av hverdagen på kaia. Slik fikk de innblikk i hvor sårbar produksjonen er for vær, tidevann og sesong – og hvor tett koblingen er mellom fiskere, bønder, lokalt næringsliv og taregründeren Kelpinor.
Basert på lokal kunnskap og egen kartlegging av kystlogistikk utviklet de en helhetlig plan for en fremtidsrettet taresatsing:
- Fabrikkbygg som formes inn i terrenget
- Dyrkings- og testfelt i tidevannssonen
- Oppgradert kai med felles infrastruktur
- Et skinnegående system for transport av tang, tare og utstyr
- Kyststi og beiteområder som binder industri og landskap sammen
– I stedet for å se industrien som et fremmedelement, ønsket vi å gjøre den til en naturlig del av det nordnorske landskapet, sier Pernille Eskeland Janssen. – Fabrikken er lagt inn i koller og knauser, omgitt av beiteområder og en kyststi som gjør området tilgjengelig for folk. Slik kobles havbruk og kulturlandskap på nye måter.
Veilederen deres, Rannveig Søndergaard Holm, mener dette viser moden faglig forståelse:
– De har løftet industrien inn i et landskapsperspektiv og vist hvordan form, logistikk og lokalsamfunn kan utvikles som én helhet. Det er både strategisk og visuelt sterkt.
Et forbilde for fremtiden
DOGA trekker særlig fram tre elementer som gjør prosjektet forbilledlig:
- Det viser hvordan landskapsarkitekter kan bidra aktivt i utviklingen av kystindustri
- Det er utviklet i tett dialog med lokalsamfunnet
- Det visualiserer en sirkulær, bærekraftig og stedstilpasset industri
Instituttleder Nina Berre ved Institutt for landskapsarkitektur mener prosjektet viser hvor viktig fagkompetansen er i grønn omstilling:
– Dette arbeidet viser hvordan landskapsarkitekter kan ta en aktiv samfunnsrolle i utviklingen av fremtidens havnæringer. Studentene kombinerer analytisk styrke, feltarbeid og kreativ planlegging på en måte som peker fremover både for faget og for kysten.
Kort sagt: Prosjektet gir en smak av hva landskapsarkitektur faktisk handler om: ikke bare parker og plasser, men fremtidens samfunnsutvikling
| Juryuttalelse Vågal satsing på tang og tare tildeles DOGA-merket Nykommer for et ambisiøst og grundig arbeid som viser hvordan landskapsarkitektur kan være en premissgiver i utviklingen av en ny, fremtidsrettet kystindustri. Juryen er særlig begeistret for hvordan masteroppgaven kombinerer logistikk, arealbruk, landskap og lokalsamfunn til én helhetlig plan for en voksende næring i Våg i Nordland. Prosjektet viser en sjelden innsikt i arbeidsprosesser, sesonglogistikk og samhandling på kaia – basert på omfattende feltarbeid og tett dialog med både taregründere og lokalsamfunn. Ved å forme fabrikk, dyrkingsarealer, kyststi og felles kai-infrastruktur som naturlige forlengelser av terrenget, demonstrerer studentene hvordan industri og landskap kan utvikles i balanse med natur og stedsidentitet. Juryen er imponert over oppgavens troverdighet, tverrfaglige metodebruk og brede blikk på bærekraft. Dette er et prosjekt med tydelig overføringsverdi: et inspirerende eksempel på hvordan landskapsarkitekter kan legge rammer for ny, fremtidsrettet industri og levende kystsamfunn. [Kilde: doga.no ] |
Vil du være med og forme bærekraftige landskap, levende lokalsamfunn og fremtidens grønne næringer? Utforsk studietilbudet ved Institutt for landskapsarkitektur ved NMBU: