Master (5-årig)
Heltid
Landskapsarkitektur

Vil du skape morgendagens grønne samfunn? Landskapsarkitektur er kreativt arbeid som skaper gode uteomgivelser. Skjønnhet, bærekraft, funksjonalitet og tilgjengelighet er viktige mål. I dette masterstudiet lærer du å arbeide for disse målene.

Studiestart:

Høst

Antall studieplasser:

40

Poenggrenser:

59,6/ 53,6

Opptakskrav:

Studiekompetanse

Detaljert opptakskrav: Har du tidligere relevant høyere utdanning, kan du søke opptak til høyere årstrinn på det 5-årige masterprogrammet.
Alle søker til høyere årstrinn må levere et motivasjonsbrev - en A4 side. Søkere med bachelorgrad/ karakterer med kun bestått/ikke bestått må i tillegg leverer en portfolio ( maks 15 MB - men ingen begrensninger i antall filer). 
Er du i tvil om du fyller kravene, søk både høyere årstrinn og 1. Studieår.

  • Generell studiekompetanse.
I Norge er det spådd mer styrtregn i årene som kommer - og dermed større flomfare i byene. Regnbed testes i landskapslaben på campus Ås som et tiltak for å fordrøye store mengder vann.
Sohlbergplassen rasteplass og utsiktspunkt.

Landskapsarkitekten utformer, planlegger og forvalter våre omgivelser. Som landskapsarkitekt kan du designe parker og byrom, planlegge landskap, jobbe med by- og stedsutvikling, være med på planlegging av vei- og vindkraftanlegg, forvalte verdifulle natur- og kulturmiljø eller utarbeide miljø- og landskapsstrategier, i tillegg til mye mer.

Landskapsarkitekten har en særlig kompetanse innen landskapsarkitektur, landskaps- og stedsforming. Yrket har en lang tradisjon, fra antikkens naturmotiver via verdens hagekunst til dagens landskapsplanlegging. I dag styres faget av de overordnete idealene i FNs bærekraftmål og Den europeiske landskapskonvensjonen. Landskapsarkitekter kan dermed bidra til å løse mange av dagens klima- og miljøutfordringer, og til å utvikle steder og landskap til gode sosiale arenaer.

I løpet av landskapsarkitekturstudiet vil du lære å gi samspillet mellom natur og kultur en form. Studiet vil forberede deg på å innta en aktiv påvirkerrolle og arbeide kreativt og løsningsorientert med dagsaktuelle designoppgaver og planutfordringer gjennom demokratiske beslutningsprosesser for klimatilpasning og bærekraft. Du vil lære å arbeide med både språklige og visuelle virkemidler for å oppnå målene.

Fullfører du det femårige studiet i landskapsarkitektur, blir du landskapsarkitekt, og du får rett til medlemskap i Norske landskapsarkitekters forening (NLA). Du kan jobbe på private landskapsarkitekt- og arkitektkontor, i konsulentfirmaer, i kommunenes planavdelinger, miljøetater, park- og friluftsavdelinger o.l., i fylkeskommunene og i statlige virksomheter som direktorater og departementer.

Se programmets oppbygning her.

 

Karrieremuligheter

Du får en yrkesutdannelse som landskapsarkitekt og dermed er du med på å formgi omgivelsene våre. Arbeidsfeltet er variert innen planforvaltning- og formgivningsoppgaver for private firmaer eller i offentlige virksomhet. Arbeidet skjer ofte i tverrfaglig samarbeid med andre faggrupper.

  • En kandidat som har fullført utdannelsen forventes å ha oppnådd følgende læringsutbytte, definert i generell kompetanse, kunnskaper og ferdigheter:

    Generell kompetanse:

    kan løse design-, planleggings- og forvaltningsoppgaver iht mål for landskapsutvikling som er formulert i Europas landskapskonvensjons

    kan reflektere over og identifisere aktuelle landskapsfaglige problemstillinger på et sted basert på landskapsfaglige begreper og samfunnsmessige verdier.

    kan identifisere og forholde seg aktivt og kritisk drøftende til de handlingsrom og rammebetingelser som gjelder profesjonens roller og problemstillinger.

    kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter i stadig nye situasjoner og dermed bidra til nytenkning og innovasjon om løsninger på aktuelle landskapsutfordringer

    kan praktisere i profesjonens ulike roller (eksisterende og nye, framtidige)

    kan igangsette og gjennomføre faginternt og tverrfaglig samarbeid med faglig integritet og respekt for andre parter

    kan identifisere og ta stilling til fag-, profesjons- og forskningsetiske problemstillinger samt miljøetiske spørsmål i samfunnet.

    Kunnskaper:

    har grunnleggende naturvitenskapelige, kulturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige kunnskaper som er nødvendige for å kunne løse landskapsarkitektfaglige oppgaver

    har avanserte kunnskaper om landskapsestetiske virkemidler for å løse aktuelle oppgaver

    har avansert kunnskap om landskapsarkitekturfagets historie og teoritradisjon, samt oversikt over samfunnsaktuelle faglige problemstillinger og utfordringer

    har spesialisert innsikt i en avgrenset del av faget, avhengig av den enkeltes faglige innretting.

    Ferdigheter:

    kan selvstendig gjennomføre en avgrenset prosjekt- eller forskningsoppgave under veiledning, og er i stand til å ta ansvar for egen læring, kreative prosess og faglige utvikling.

    kan analysere og vurdere et gitt sted og en gitt oppgave og identifisere landskapsfaglige problemstillinger og utfordringer som skal løses

    kan foreslå utforming, utviklingsretning og forvaltningsstrategi for landskapet på en måte som (1) tar hensyn til økologiske, funksjonelle og kulturelle aspekter ved et område, og (2) sikter mot bærekraftige omgivelser med høy opplevelseskvalitet

    kan velge og anvende relevante teorier, metoder, prosesser, verktøy og formidlingsmåter i sin landskapsarkitekt- og planleggerpraksis

    kan kommunisere muntlig, skriftlig og visuelt med fagfeller og med andre faglige aktører og allmennheten om aktuelle prosjekter og planer

    kan kommunisere med trygghet og troverdighet om fagets estetiske og historiske arv.

  • Det er lagt opp til at studentene i et eller to semestre kan studere andre steder enn ved NMBU. NMBU har en rekke avtaler om utveksling med utenlandske universiteter Les her om avtalene; https://www.nmbu.no/student/utveksling
  • I studiet som helhet legges det vekt på å gi studentene en planleggings-, forvaltnings- og designkompetanse der målet er landskap med langsiktig bærekraft.

    De første tre årene i studiet, til sammen 180 stp, gir en basisinnføring i hva landskapsarkitektfaget går ut på, substansielt og metodisk. Dette innebærer at det innøves formgivings- og prosjekteringsferdigheter gjennom prosjektoppgaver i ulik skala og på ulike forvaltningsnivå; fra uterom med detaljert materialanvendelse, vegetasjonsbruk og terrengforming til bebyggelses- og kommuneplaner. Det innarbeides samtidig fortrolighet med profesjonens ulike verktøy og virkemidler, blant annet norsk plan- og miljøjus. Studentene blir kjent med de ulike rollene en landskapsarkitekt kan innta som profesjonell samfunnsaktør. I løpet av denne «grunnblokken» får studentene også forsknings- og praksisbasert undervisning i fagets grunnbegreper, i dets verdiforankring og stil- og idéhistorie. Kritisk tenkning og faglig argumentasjon vektlegges. Det undervises dessuten på grunnleggende nivå i naturfag som geologi, jordbunnslære, botanikk og plantesamfunnene i norsk natur, samt i et pensum av kultiverte grøntanleggsplanter og deres bærekraftige anvendelse og skjøtsel I denne første delen av studiet inngår også 1 uke obligatorisk praksis som gjennomføres i løpet av det første året.

    På masternivået, dvs. i de siste to årene (120 stp.), kan studentene utforme en individuell faglig profil gjennom valg av emner og tema for masteroppgaven. Institutt for landskapsarkitektur og til dels Institutt for By- og regionplanlegging tilbyr flere store prosjektemner (15-20 stp.) som tilrettelegger for spesialisering, innen detaljforming og -prosjektering i byer og tettsteder eller innen overordnet og strategisk landskapsutvikling og forvaltning på kommunalt, regionalt. Eller nasjonalt nivå Det finnes i tillegg mulighet for å spesialisere seg innen grøntanleggs- og landskapsforvaltning. Hver student må gjennomføre minst to store prosjektemner i masterdelen av studiet. Læringsmålene er profesjonsrelevant handlingskompetanse, rolleforståelse, god utforming og sosial og økologisk bærekraft.

    I tillegg til de store prosjektemnene tilbys mindre (5-10 stp.) emner rettet mot ulike forskningstema eller avanserte faglige verktøy. I løpet av studiets siste semester skal studentene gjennomføre masteroppgaven (30stp.). Tema for denne velges i samråd med forsker- og underviserkollegiet ved instituttet fra en liste med aktuelle oppgaver og problemstillinger eller etter eget initiativ.

    • Norge, Europa og resten av verden skal gjennom en endring av måten vi både ser på og bruker arealer: Landskapsarkitektur og -planlegging er det faget som kan bidra med visjoner og kompetanse for et «grønt skifte», som er rettet mot tiltak i landskapet som kan:

      -minske global oppvarming,

      -gi større biomangfold,

      -bedre folkehelsen,

      -øke allmennhetens medvirkning til beslutninger og

      -sikre forskningsbasert og tradisjonsbevarende landskapsdesign.

      Målet er å bidra til bærekraftige, robuste og inkluderende landskap både i byene og på landsbygda.

      Landskapsarkitekten arbeider kreativt og løsningsorientert med utformingen av landskap og med forvaltning av natur- og kulturverdier i omgivelsene. Målet er å bevare, forme og utvikle våre omgivelser på en bærekraftig måte og med et langsiktig perspektiv, i tråd med forutsetningene i FNs bærekraftmål og Europas landskapskonvensjon som Norge har ratifisert. Landskapsarkitekter designer, planlegger og setter faglig-politiske rammer for utviklingen av by- og tettstedsmiljø, frilufts- og rekreasjonsområder, landbruks- og naturområder samt utbyggingen av samfunnets infrastruktur. Faget utøves i skjæringsfeltet mellom miljøhensyn og menneskelige idealer, i samarbeid med andre fagfolk og allmennheten.

      Studiet er bygget opp rundt reelle og samfunnsaktuelle problemstillinger og oppgaver. Disse belyses og løses i prosjektemner med ulik faglig vinkling, kompleksitetsgrad og geografisk skala.

    • Den treårige grunnblokken i studiet skal gi studentene øvelse i å identifisere landskapsfaglige kvaliteter i et område. De skal lære å formulere faglige problemstillinger og hvordan de kan utvikle løsninger for disse på en kreativ måte. Studiet legger stor vekt på prosjekt- og problembasert læring, så nært som mulig opp til profesjonens aktuelle virkelighet. Forelesninger er knyttet opp mot prosjektene.

      For å trene opp den romlige og estetiske forståelsen av landskap og sted, arbeider studentene med visuelle uttrykksformer i ulike målestokker og med ulike materialer. I denne sammenheng blir både modellverksted, datalaboratorier og NMBUs park aktivt brukt. IKT er et sentralt verktøy for landskapsarkitekter og benyttes som planleggings- og visualiseringsredskap. Opplæringen i formlære og tegning er integrert i prosjektfagene som også gir trening i bruk av dataverktøyene. Det legges også vekt på å trene opp muntlige og skriftlige faglige framstillings- og argumentasjonsferdigheter. Siden både selvstendighet og evne til samarbeid vektlegges, arbeider studentene både individuelt og i grupper. Det er avsatt mye tid i studiet til individuell veiledning og veiledning i grupper i tegnesal / studio.

      Grunnemnene danner en kunnskaps- og ferdighetsbasis som skal operasjonaliseres i emner på høyere nivå, dvs. i masterdelen av studiet i de siste fire semestrene. Gjennom arbeid med komplekse landskapsfaglige case eller prosjekteksempler blir studentene da kjent med ulike, typiske og aktuelle planoppgaver, arbeidsmetoder og samfunnsaktører innen faget.

      Landskapsarkitektstudiet forutsetter at studenten er fysisk til stede på tegnesalen / i studio og deltar i formingsverksted, diskusjonsgrupper og faglig veiledning under hele studieløpet. Utdanningen vektlegger feltarbeid og ekskursjoner både i Norge og i andre land.

    • Vurderingsordning kan være følgende, benyttet hver for seg eller sammen i det enkelte emne:
      - mappevurdering ( kapittel 31 i Forskrift om studier ved NMBU)
      - skriftlig avsluttende eksamen
      - muntlig avsluttende eksamen
      - oppgave
      - praksis

      Enkelte emner kan ha en samlet vurdering dvs. en kombinasjon av vurderingsordningene nevnt over.


      Obligatoriske aktiviteter er arbeider som skal godkjennes, men som ikke er karaktergivende, og som studenten skal ha utført i løpet av emnets undervisningsperiode. Obligatorisk undervisning er undervisning som studenten  delta i for å få emnet godkjent, men som ikke er karaktergivende.

      I emnebeskrivelsene er det angitt om emnet vurderes etter karakterskala A-F, eller bestått/ikke bestått og om emnet krever obligatoriske aktiviteter og/eller obligatorisk deltakelse i undervisning.

    • Egen privat PC. Dette blir spesifisert i oppstarten av studiet
    • ILAs hovedspråk i emner i den obligatoriske innledende treårige grunnblokken er norsk, men veiledning kan gis på engelsk etter behov. Et emne i andre trinn og noen emner i de to siste studieårene tilbys på engelsk.

Studieveileder(e):