Ronja har studert bachelor og master i bioteknologi. Studiene ga henne solid kunnskap i alt fra laboratoriearbeid til bioinformatikk, og et godt grunnlag for hverdagen som forsker. Nå tar hun en doktorgrad i mikrobiologi, hvor hun undersøker mikroorganismer og enzymene de bruker for å bryte ned plast.
1. Kan du fortelle om din nåværende jobb?
Jeg er stipendiat ved fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (KBM) på NMBU, hvor jeg tar en doktorgrad innen mikrobiologi. Jeg jobber i prosjektet Enzyclic hvor vi prøver å finne plastnedbrytende mikroorganismer, og å bestemme hvilke enzymer de bruker for å bryte ned plast.
I løpet av doktorgraden har jeg vært med på å belyse hvor viktig det er å analysere plasten i tillegg til mikroorganismene, ettersom plast kan inneholde små bestanddeler som er lette å bryte ned, noe som kan gi et feilaktig inntrykk av at mikroorganismene kan "spise" plast. Dette er noe som er viktig å tenke på når det kommer til forskning, altså at man ikke skal være for rask med å trekke konklusjoner, og stille kritiske spørsmål til resultatene.
I dette forskningsprosjektet har jeg samlet prøver fra plastdeponier i skogen til biogassanlegg, dyrket mikroorganismer på laben, og drevet med bioinformatisk analyse. Det har vært spennende å utføre alle stegene selv, fra innsamling av prøver til å skrive og publisere artikler.
Å ta en doktorgrad har gitt meg et kunnskapsgrunnlag som er spesielt egnet til å fortsette med forskning. Her lærer man å planlegge og utføre forsøk, tenke kritisk på og analysere resultater, samt skrive akademiske tekster for å formidle forskning.
2. Hvordan var veien fra videregående til den jobben du har i dag?
Da jeg gikk på videregående tok jeg kjemi og biologi ettersom jeg ville lære hvordan den mikroskopiske verden rundt oss fungerer. Jeg lærte om fagfeltet bioteknologi, og syns dette hørtes ut som en spennende måte å lære enda mer.
Jeg hadde aldri hørt om Ås eller NMBU, men etter en prat med en studieveileder som tipset meg om bioteknologi ved NMBU var valget lett. Det at jeg hadde tatt fag som kjemi, biologi, matte og fysikk gjorde overgangen fra videregående til universitetet litt enklere, men introduksjonskursene ved NMBU var grundige, og gav et godt utgangspunkt for videre læring.
3. Hva kan du si om studentmiljøet på NMBU?
Etter å ha tatt både bachelor- og mastergrad ved NMBU så sitter jeg igjen med mange gode minner fra studietiden. Jeg var veldig fornøyd med både det sosiale og faglige miljøet.
Det at alle fakultetene er samlet på en campus, og at de fleste studenter bor i studentboligene på Ås, gjør det lett å bli kjent med studenter på andre studieretninger. Hvis man tar litt initiativ selv og blir med på sosiale arrangementer, idrettslag, foreninger eller komiteer så stifter man vennskap som varer til etter studiet.
karriereintervju med tidligere student
Ronja Marlonsdotter Sandholm
- Studieprogram: Bachelorgrad og mastergrad i bioteknologi
- Tittel på masteroppgave: Evolution of alternative splice variation and exon usage following whole genome duplication
- Jobb i dag: Doktorgradsstipendiat
- Arbeidsgiver: NMBU
4. Har du noen råd til kommende studenter?
NMBU har en god kombinasjon av mange interessante studiemuligheter, god kompetanse hos foreleserne, et godt sosialt miljø og en vakker campus. En utdanning ved NMBU gjør deg godt utrustet til videre jobb.
5. Hvordan bidrar jobben din i arbeidet med FNs bærekraftsmål?
Ettersom prosjektet vårt går ut på å finne bioteknologiske verktøy som kan brukes til plastresirkulering, samt utvikle nye plasttyper som er nedbrytbare, jobber vi mot flere av FNs bærekraftmål.
Ved å finne nye enzymer som kan brukes for resirkulering av plast jobber vi mot bærekraftsmål 9 (industri, innovasjon og infrastruktur) og 12 (ansvarlig forbruk og produksjon). Utvikling av nye plasttyper går også på bærekraftsmål 14 (livet i havet) og 15 (livet på land) ved å redusere påvirkningen plastforurensning har på miljøet.
Les mer om studieprogrammene
