My Helene studerte sivilingeniør i kjemi og bioteknologi ved NMBU. Hun forteller at hun fikk solid erfaring både fra laben og fra tverrfaglig arbeid i realfag. Det var særlig møtet med organisk kjemi, og den praktiske forskerhverdagen hun fikk innblikk i under sommerjobben ved FFI, som gjorde at hun bestemte seg for hva hun ville jobbe med.
Kan du fortelle om din nåværende jobb?
Jeg jobber som forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) på Kjeller, der jeg arbeider med energetiske materialer som sprengstoff, krutt og
pyroteknikk, i tillegg til fast drivstoff til rakettmotor (ja, man kan egentlig si at jeg er rakettforsker).
Jobben min består av en kombinasjon av å sette meg inn i eksisterende forskning og litteratur, og å teste ut nye ideer og hypoteser på lab.
Hverdagen min er veldig variert. Jeg jobber både med praktisk labarbeid, testing av rakettmotorer, arbeid med ulike måleinstrumenter, fremstilling av
rakettdrivstoff, samt skriving av rapporter og dokumentering underveis.
FFI samarbeider tett med industrien, blant annet med Nammo Raufoss og Chemring Nobel, i tillegg til flere internasjonale partnere. Vi jobber som
regel i liten skala, og når vi finner en løsning som fungerer godt, tar industrien det videre og forsøker å skalere opp til full produksjon. Vi må hele
tiden tenke på at det vi utvikler skal kunne skaleres opp og være både effektivt og praktisk gjennomførbart for industrien.
Hvordan var veien fra videregående til den jobben du har i dag?
På videregående ble jeg veldig interessert i realfag, spesielt matte og kjemi. Jeg ønsket dermed å gå på et studieprogram som kombinerte de to. Jeg hadde også hørt hvor bra studiemiljø det var ved NMBU. Dermed valgte jeg sivilingeniør i kjemi og bioteknologi ved NMBU.
På denne sivilingeniørgraden får du både matte og fysikk, sammen med kjemi og bioteknologi. Jeg visste alltid at jeg var mest interessert i kjemidelen, men det var først på introduksjonsfaget i organisk kjemi at jeg skjønte at det var denne retningen jeg ville gå.
På fjerde året av studiene fikk jeg sommerjobb hos FFI, og det var da jeg virkelig skjønte at jeg ønsket å bli forsker. Denne sommeren jobbet jeg med
å undersøke bindemiddelet i fast rakettdrivstoff, altså det som holder alle komponentene i drivstoffet sammen. Jeg fikk muligheten til å prøve meg
som forsker på ordentlig. Det var en overordnet plan, men samtidig mye frihet til å utforske egne ideer og jobbe med det jeg virkelig interesserte meg for. Jeg fikk et godt innblikk i hvordan forskning faktisk foregår, og kjente at dette var noe jeg ønsket å fortsette med.
karriereintervju med tidligere student
My Helene Sohlberg
- Studieprogram: Femårig master (Siv.ing) Kjemi og bioteknologi
- Tittel på masteroppgave: Synthetic stidues towards the lipophilic fragment of Okeaniamide A
- Arbeidsgiver: Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)
- Andre relevante jobber, verv eller lignende: Sommerjobb hos FFI
Hva kan du si om studentmiljøet på NMBU?
Studentmiljøet på NMBU har vært helt fantastisk. Jeg har trivdes i alle de fem årene jeg har gått der. Studentene i Ås kommer fra hele landet, og selv
om de fleste ikke kjenner så mange fra før, er alle veldig åpne for å bli kjent med nye mennesker.
Ås er ikke en stor plass, og på mange måter føles det som om vi lever i vår egen lille boble der alle kjenner alle. Det ender ofte med at alle samles på
Samfunnet, enten om det er quiz, konsert eller festkveld. Der møter man alltid kjente fjes, noe som gjør det ekstra sosialt og koselig.
I tillegg opplevde jeg at NMBU har mange dyktige og engasjerte forelesere, noe som gjorde studietiden både faglig spennende og motiverende.
Har du noen råd til kommende studenter?
Velg fag eller en linje som virkelig interesserer deg. Ikke vær redd for at det betyr at du binder deg til tre eller fem år. Du kan bytte hvis du ikke er fornøyd. De første årene er det mange felles fag, så det er mulig å hoppe over til en annen linje senere og få flere av fagene godkjent. (OBS - Snakk med en studieveileder hvis du ønsker å bytte studieprogram!)
Underveis i studieløpet innså jeg også hvor mange muligheter du har hvis du velger dette studieprogrammet. Du får breddekunnskap i kjemi, bioteknologi, matematikk og fysikk, noe som åpner dører til mange ulike karriereveier.
Man kan jobbe innen helse eller medisin, med analyse eller syntese i laboratoriet, eller i industrien med mer ingeniørrettet arbeid. Man kan også gå i retning av eksplosiver og rakettforskning, slik jeg valgte.
Hvordan bidrar jobben din i arbeidet med FNs bærekraftsmål?
På lab bytter vi ut stoffer som enten kan være helseskadelige for oss eller skadelige for miljøet. Selv om disse stoffene ofte fungerer svært godt til sitt formål, og det kan kreve mye ekstra arbeid å finne trygge alternativer som gir samme ytelse, så mener vi at dette arbeidet er helt nødvendig og verdt innsatsen.
I tillegg så er det mye fokus på sikkerhet under produksjon, lagring, transport, bruk og ved avfallshåndtering. Vi har gode rutiner på lab der HMS er
svært viktig, samt at alt dokumenteres og uønskede hendelser rapporteres slik at det ikke gjentar seg. I tillegg jobber vi i så liten skala som mulig for at eksponeringen blir minst mulig.
Les mer om studieprogrammet
Femårig master (sivilingeniør) i kjemi og bioteknologi
Spørsmål til arbeidsgiver:
På hvilke måter tenker du at utdanningen til My Helene har vært relevant for den jobben hun har i dag?
– Gjennom sine studier ved NMBU har My Helene fått et solid naturvitenskapelig fundament, spesielt innen kjemi. Dette er viktig for å forstå og arbeide med de faglige problemstillingene i jobben. Det er dog ikke nødvendig med spesialtilpassede kunnskaper (ingen forventer det).
Hva er mest verdifullt for studenter å ha med seg fra studiene inn i arbeidslivet?
– Ved siden av teoretiske og praktiske kunnskaper innen fagfeltet som den nyansatte skal jobbe på, er det også en annen ballast universitetet og
studentlivet utstyrer studenten med.
Her er noen stikkord:
- Samarbeid med andre studenter i form av for eksempel lab-øvelser og kollokvier øver opp samarbeidsegenskapene. Dette er verdifullt å ha med seg i arbeidslivet, der samarbeid og god gruppedynamikk er viktig.
- Gjennom arbeidet med masteroppgaven får studenten trening i å sette seg grundig inn i en problemstilling, drive kildekritikk og fra litteratur og veileder hente inspirasjon til eget arbeid
- Hvis studenten har «måttet» presentere sitt arbeid eller på annen måte snakket foran andre, er det en erfaring som vil være nyttig å ha med seg inn i arbeidslivet.
- Hvis studenten har vært aktiv innen studentforeninger eller på annen måte bidratt sosialt i en gruppe, er det kjempebra.