Et nytt globalt regnskogfond, lansert under COP30 kan bli vendepunktet hvor globalt skogvern endelig begynner å stå i forhold til krisens omfang – dersom fondet legger til grunn en reelt integrert tilnærming til å redde regnskogene, sier NMBU-forsker.
Under COP30 i Belém i Brasil lanserte verdens ledere et nytt globalt fond, Tropical Forests Forever Facility (TFFF) – et prestisjefylt initiativ som lover milliardbeløp til å sikre verdens gjenværende tropiske skoger.
Fondet er utformet for å belønne land som lar skogene sine stå, og den norske regjeringen har lovet å bidra med 30 milliarder kroner i lån til TFFF over en tiårsperiode.
Vi har snakket med Meley Mekonen Rannestad, som forsker på klimavennlig og bærekraftig forvaltning av tropiske skoger, for å få henns synspunkter på det nye fondet som skal redde verdens gjenværende regnskoger.
De siste årene har hun representert NMBU som observatør på FNs klimakonferanser COP25, COP27, COP28, COP29 og COP30.
Gap mellom ambisjoner og resultater
Hva var dine første reaksjoner når dette fondet ble lansert?
"Som forsker med fokus på klimamitigasjon og klimatilpasning i tropiske skoger, ønsker jeg den fornyede oppmerksomheten rundt tropiske skoger velkommen. Samtidig er jeg forsiktig optimistisk. I nesten to tiår har tropiske skoger vært et sentralt tema i internasjonal klimapolitikk.
"Initiativer som REDD+ (Reducing Emissions from Deforestation and Forest Degradation) har hatt som mål å gi utviklingsland økonomiske insentiver til å bevare og forvalte skogene sine på en bærekraftig måte. Til tross for dette har avskogingen fortsatt å øke, noe som tydelig viser det vedvarende gapet mellom ambisiøse politiske rammeverk og konkrete resultater på bakken."
Dette oppsummeres treffende av The Guardian.
I en nylig artikkel om TFFF skriver avisen at "regjeringer og selskaper gjentatte ganger har lovet – og mislyktes – å håndtere problemet med avskoging. Den siste store satsingen kom under COP26 i Glasgow, da verdens ledere og finansinstitusjoner sluttet seg til en forpliktelse om null avskoging innen 2030."
Med TFFF skal det lønne seg å la skogen stå. Fondet vil også øremerke minst 20 prosent av utbetalingene som direkte støtte til urfolk og lokalsamfunn, som er de viktigste aktørene for å bevare tropisk regnskog.
Risikerer toppstyrt forvaltning
Hva er din vurdering av dette?
"Dette er lovende, men jeg frykter at TFFF kan gjenta feilene til REDD+. Uten sterke beskyttelsesmekanismer risikerer det nye fondet en toppstyrt forvaltning dominert av nasjonale eliter, begrenset deltakelse fra urfolk og lokalsamfunn, samt manglende åpenhet rundt hvordan midlene brukes.
"Vi har lært fra REDD+ og karbonmarkeder at formelle sikringsmekanismer ikke er tilstrekkelige dersom lokalsamfunn mangler reell beslutningsmyndighet.
Jeg forstår det slik at du også er bekymret for om TFFF vil korrigere blindsonene når det gjelder data og geografisk kunnskap om tropiske skoger?
"Regioner som tørre skoger og konfliktpregede områder, inkludert Kongobassenget – verdens nest største og Afrikas største tropiske regnskog – er fortsatt kritisk underforsket og underfinansiert. Tørre skoger, som utgjør nesten halvparten av verdens tropiske skoger, blir ofte oversett på tross av deres økologiske og sosioøkonomiske betydning.
"På samme måte får den tropiske skogen i Kongobassenget langt mindre akademisk og offentlig oppmerksomhet enn Amazonas og Sørøst-Asia. Dette til tross for at skogen i Kongobassenget sikrer livsgrunnlaget for 80 millioner mennesker, opprettholder nedbørssystemer for ytterligere 300 millioner mennesker på landsbygda i Afrika, og spiller en avgjørende rolle for karbonopptak i tropene.
"Dersom TFFF utelukkende fordeler ressurser til områder med eksisterende overvåkingssystemer, risikerer fondet å videreføre globale ulikheter og gjøre sårbare skoger som Kongobassenget og tørre skoger usynlige. Det vil ikke bare forsterke kunnskapshullene, men også undergrave innsatsen for å bekjempe avskoging og skogforringelse i noen av klodens viktigste – og mest oversette – økosystemer.
Krig og konflikt bidrar til tropisk avskoging
I en nylig kronikk beskriver du hvordan Øst-Afrikas tørre skoger, eller savanneskoger – livsgrunnlaget for over 100 millioner mennesker – står i fare for å forsvinne som følge av krig. Hvordan er dette relevant for utfordringene TFFF må håndtere?
"Ny forskning viser at konflikt og politisk ustabilitet er blant de mest ødeleggende, men minst anerkjente, driverne for tropisk avskoging. I perioder med uro bryter styringssystemer sammen, avhengigheten av skogbasert overlevelse øker, og tidligere bevarte eller restaurerte landskap blir sårbare. Disse indirekte driverne blir i stor grad ignorert i klima- og rammeverk for biologisk mangfold, til tross for dype og langvarige konsekvenser.
"Skogpolitikk kan ikke lykkes så lenge fredsbygging, samt sektorer som landbruk og energi – som er viktige drivere for avskoging og skogforringelse – behandles som separate agendaer.
"Dersom Tropical Forests Forever Facility ikke anerkjenner denne kompleksiteten, vil COP30 bli husket som nok en tapt mulighet. Men dersom fondet tar kunnskap, rettferdighet og en reelt integrert tilnærming på alvor, kan COP30 markere øyeblikket der det globale skogvernet endelig begynner å stå i forhold til krisens omfang."
Andre NMBU-forskere om COP30:
Nytt regnskogfond tar for høy risiko (om TFFF)
NMBU-forsker om klimatoppmøtet: Svakere enn verdenssamfunnet trenger