Globalt regnskapsfond lansert under klimatoppmøtet er tuftet på finansspekulasjon med for høy risikoprofil, mener NMBU-forsker - og høster internasjonal ros for analysen av fondet.
Ved å investere i spekulative verdipapirer i fremvoksende økonomier skal et nytt globalt fond skape milliarder for å beskytte verdens gjenværende tropiske skoger.
Kan lett mislykkes
– Men måten fondet er strukturert på gjør at det lett kan gå galt, sier Arild Angelsen, professor i samfunnsøkonomi ved NMBU.
Under klimatoppmøtet COP30 nylig lanserte Brasil det nye globale fondet Tropical Forest Forever Facility (TFFF), og den norske regjeringen kunngjorde at Norge vil bidra med inntil 30 milliarder kroner i lån til TFF over ti år.
TFFF er et globalt fond utformet for å belønne tropiske land for å bevare skogene sine:
Fondet vil bruke overskudd fra kapitalmarkedsinvesteringer til å gi resultatbaserte utbetalinger til regnskogland.
Naivt å tro at finansspekulasjon kan redde regnskogen
– Dette er litt som Keiserinnens nye klær. Mange skjønner ikke risikoen og har et sterkt ønske om å hente inn penger til et godt formål. Måten fondet er strukturert på er ikke lett å forstå, og det blir solgt inn på en overbevisende måte som innovative tenking, påpeker Angelsen.
Angelsen har jobbet mye med hvordan bevare verdens regnskoger og hvordan finansiere tiltak som kan redde regnskogene. Han har også tidligere bidratt inn i de årlige rapportene fra FNs Klimapanel (IPCC), og deltatt på mange klimatoppmøter.
Når han kaller TFFF «keiserinnens nye klær» sikter han mot at fondet er avhengig av obligasjonsmarkedet for fremvoksende økonomier og av finansiell giring - eller å tjene penger ved å investere risikofylt med lånte penger.
I motsetning til det norske oljefondet, som ikke bruker giring og er kjent for å ha en forsiktig og konservativ investeringsstrategi, er hele modellen til TFFF bygget på giring og finansspekulasjon.
Setter ikke oljepengene våre i nigerianske statsobligasjoner
Statsobligasjoner utstedes av nasjonale myndigheter og regnes tradisjonelt som en tryggere investering enn aksjer, men ikke alle stater har like solid økonomi.
– Det er en grunn til at vi ikke har satt oljepengene våre i nigerianske statsobligasjoner, og den grunnen heter risiko, påpeker Angelsen.
I finansmarkedene henger høy risiko og høy forventet avkastning nøye sammen.
Obligasjoner i fremvoksende markeder (Emerging Markets Bonds - EMB) er lån utstedt av mellominntektsland, enten staten eller store selskaper.
For at noen skal kjøpe en statsobligasjon (gi et lån) til staten i f.eks. Nigeria, Malaysia eller Ecuador, så må de tilby en høyere rente enn den norske stat trenger å tilby.
Ville tapt penger hvis lansert i 2015
– TFFF skal investere i slike EMBs, dvs. BB og BB+ obligasjoner i klassifiseringen fra ratingbyråene. BB+ og nedover betegnes som «spekulative» investeringer. På lang sikt kan man forvente en høyere avkastning på opp mot 3%, sammenlignet med sikre (AAA) obligasjoner. Den forventede meravkastningen (spread) har et enkelt navn: Risikopremie, påpeker han.
Han understerker at problemet med lang sikt er at dette kan være veldig lenge.
– Jeg var med i en internasjonal gruppe for ca. 10 år siden hvor et liknende forslag ble diskutert; nemlig generere penger ved å ta finansiell risiko. Om TFFF hadde blitt opprettet i 2015, og satset på EMBs, så ville faktisk den årlige avkastningen vært nesten 1% lavere enn det de måtte ha lånt penger for. Så, man hadde tatt risiko - og tapt, sier Angelsen.
Høster internasjonal ros
Denne analysen av svakhetene i måten TFFF er strukturert på har Angelsen høstet internasjonal ros for i kjølvannet av en presentasjon han holdt om dette i Oslo:
«Den mest presise analysen kom fra Angelsen, som med uvanlig tydelighet la frem hvordan TFFF-fondets investeringsstruktur er bygget opp. Mekanismen går ut på å låne til en rente på omtrent 5 prosent og investere i statlige og private obligasjoner i fremvoksende markeder som gir rundt 8 prosent avkastning, og så behandle forskjellen som en stabil inntektsstrøm til skogvern.»
Det skriver økonomene Max Matthey og Aidan Hollis i en kronikk hos «Development Today».
I forkant av COP30 har de vært blant ekspertene som har analysert TFFF-fondets økonomiske løfter og underliggende investeringsstrategi.
«Angelsen sa rett ut det mange analytikere lenge har innrømmet i stillhet: «3-prosentspreaden» er rett og slett risikopremien som kompenserer investorer for obligasjoner med store svingninger og lav kredittverdighet,» fortsetter de.
Angelsen innledet på seminaret «COP 30 and implications for tropical forests». Det satte fokus på resultatene fra klimatoppmøtet, hvilke konsekvenser det har for tropiske skoger – og finansieringsmekanismen TFFF er bygd på. Seminaret var arrangert av Tropical Forest Arena, som NMBU er vertskap for.
Forvaltes av Verdensbanken
Med TFFF tar man sikte på å etablere et fond på 25 milliarder amerikanske dollar, som i første runde blir sponset av Norge og andre givere, forklarer Angelsen.
Dette er grunnkapitalen i fondet, men det kan også betales rente på denne til sponsorene. Til nå er det lovet omtrent 6,5 milliarder til fondet.
Deretter kan fondet låne penger med verdipapirfinansiering (giring), en type fleksibel belåning som benytter verdipapirer som sikkerhet, for å gjøre 25 milliarder til 125 milliarder amerikanske dollar.
TFFF skal forvaltes av Verdensbanken, selv om det er noe uklart om hvilken rolle de eksakt skal ha. Verdensbanken har AAA rating (den høyest mulige kredittvurderingen), og de 25 milliardene er en sikkerhet.
Man kan derfor låne penger til en lav rente. Dette gjør Verdensbanken i dag, og 4-5 dobler sin grunnkapital på den måten.
Tenkt som en evigvarende pengemaskin
– Det meste kritiske er imidlertid neste steg: man investere de 125 milliardene i EMBs, for å lage en slags evigvarende pengemaskin (derav navnet: «forever»), sier han.
– Men det er som sagt en grunn til at de færreste av oss plasserer pensjonssparingen vår i nigerianske statsobligasjoner. Det kan gå galt. Den nigerianske staten kan misligholde statsgjelden sin, og det har vi mange eksempler på har skjedd, sier han. I tillegg er det usikkerhet knyttet til valutaendringer (om obligasjonene er i lokal valuta) og uforutsette endringer i rentene, fortsetter han.
Lån til enkelte land kan betraktes litt på samme måte som høyrisikolån, eller lån til lite kredittverdige låntagere.
Kompleksitet maskerer risiko
Dette er ikke helt ulikt subprimelån, enkelt forklart boliglån til låntakere med dårlig kredittverdighet som ble pakket sammen og solgt som komplekse investeringsprodukter - en faktor som bidro til finanskrisen i 2008.
– Med subprimelån ble det solgt inn at man spredde de risikoen på veldig mange dårlige lån. Men det var egentlig ikke en reell risikospredning fordi da eiendomsmarkedet kollapset så kollapset jo hele subprime-markedet. Det er litt det samme med TFFF: Du lager et veldig komplisert finansinstrument med stor risiko, og selv om man sprer investeringene på mange land så kan man få lav avkastning på mange samtidig. Risikospredning handler om kovarians, ikke bare om å spre investeringene, avslutter han.