Satellittbilder viser hvordan stormer skader skogen

Nordiske skoger er under press. Ikke bare fra hogst og arealbruk, men fra været selv. Stormer og tung snø gjør stadig større skade, og klimaendringer gjør det vanskeligere å forutsi når og hvor det skjer.

– Klimaendringene gjør skogskader mer uforutsigbare. Derfor trenger vi bedre verktøy for å forstå hvor og når skogen er mest utsatt, sier Peter Zubkov, ph.d.-kandidat ved NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

I sin doktorgrad har han utviklet nye metoder for å kartlegge og forutsi skogskader med hjelp fra satellitter, værmodeller og kunstig intelligens.

Skogskader som koster

Stormer og snøfall er en del av livet i nordiske skoger, men de siste tiårene har skadene økt. I Norge har flere snøfall de siste årene ført til omfattende skader på gran og furu. I 2021 ble Sør-Aurdal rammet av en kraftig storm som felte over to millioner kubikkmeter skog. Slike hendelser gir store økonomiske tap, både for skogeiere og samfunnet. I tillegg kan skadene føre til barkbilleangrep og økt brannfare.

– Skogskader som følge av ekstremvær er ikke bare et økonomisk problem. De kan også svekke skogens evne til å lagre karbon og dermed påvirke klimamålene, sier Zubkov.

Satellittbilder som verktøy

Zubkovs resultater viser at satellittbilder med svært høy oppløsning kan brukes til å kartlegge stormskader i skog. Ved å sammenligne bilder tatt før og etter en storm, kan forskerne se hvor trær har falt, rett og slett ved å måle endringer i tretoppenes høyde. Metoden fungerer best i tett skog, og gir pålitelig informasjon selv under vinterforhold med snø og lav sol.

– Stereosatellittbilder gir overraskende presise målinger av vindfall, selv under krevende vinterforhold, kommenterer han.

En stereosatellitt er en satellitt som kan ta to bilder av samme område fra ulike vinkler. Disse bildene brukes til å lage tredimensjonale modeller av terrenget eller skogkroner

Snøskader på enkelttrær

Zubkov har utviklet en modell som beregner hvor mye snø et tre tåler før det knekker. Modellen bruker værdata og informasjon om treets høyde, diameter og kroneform. Ved å koble dette med snømengden som faktisk har lagt seg i tretoppene, kan forskerne beregne sannsynligheten for skade.

– Modellen gir et intuitivt risikobilde basert på enkle tredata og værprognoser. Den kan brukes direkte i scenarioanalyser for skogforvaltning, sier han.

Når vinden kommer ovenfra

Zubkov har også undersøkt en type vindskade som tradisjonelle modeller ikke fanger opp: fjellbølger. Dette er kraftige luftstrømmer som oppstår når vind møter fjell og danner turbulens og vertikal luftbevegelse. Under stormen i 2021 var det nettopp slike bølger som førte til omfattende skogskader i Hedalen.

– Det var ikke skogens struktur som avgjorde skadeomfanget, men atmosfærens lagdeling og vertikal luftstrøm. Det viser at vi må tenke mer helhetlig, og inkludere landskap og topografi, ikke bare trær, sier han.

Hva betyr dette for skogforvaltningen?

Zubkovs forskning gir konkrete verktøy for å håndtere skogskader i et klima i endring. Kartlegging med satellittbilder kan gi rask oversikt etter stormer. Modellen for snøskader kan brukes til å planlegge skogbruk som reduserer risiko.

Analysen av fjellbølger viser at forvaltningen må tenke landskap og topografi når den vurderer risiko for vindskader.

– Vi trenger beslutningsstøtte som kombinerer satellittdata, værmodeller og treets mekaniske egenskaper. Bare da kan vi forvalte skogen proaktivt i møte med et mer ekstremt klima, avslutter han.