Nasjonal arkitekturstrategi – hva betyr det for oss?

Rett før ferien lanserte statsråd Kjersti Stenseng en nasjonal arkitekturstrategi, «Rom for kvalitet». Gjennom sommeren har den blitt debattert i sosiale medier og på Arendalsuka. Den har blitt møtt med begeistring og entusiasme, særlig fra arkitektbransjen.

Jeg er ikke så entusiastisk. Jeg synes den er litt vag. Den gjentar en del generelle normative beskrivelser av hvor viktig arkitektonisk kvalitet er. Ikke noe galt i det, men som strategi bør den ha en tydeligere behovsanalyse. Den nevner noen konkrete tiltak. Det skal bygges 130 000 nye boliger og Husbanken skal styrkes. Hvordan regjeringen skal få noen til å bygge boligene, forsvinner i forsøket på å overbevise om at kvalitet lønner seg. Beskrivelsene bygges rundt fire ambisjoner på V; Varierte nabolag; Varsom ressursbruk; Vakre omgivelser og Varige kvaliteter.  I bunn og grunn er det som legges frem, en kortversjon av den tykke rapporten Arkitektur. nå fra 2009. Jeg hadde ønsket at strategien også viste til om vi har lært noe siden da.  

Selve strategien er formulert i 5 grep for videre innsats (dokumentets del 3). Det er dette som er viktig for oss. Jeg kommer tilbake til det.   

Politikk er prioritering 

En setning som bør gi et strukturelt utgangspunkt for et slikt dokument, står på side 36. Under overskriften «Ivareta estetiske opplevelser» står det: «Arkitekturen er synlige kultur- og samfunnsuttrykk og tegner et sterkt bilde av prioriteringer i et samfunn til enhver tid».

Med en liten omskriving er setningen egnet til å utvikle hele strategien: Det som bygges vil til enhver tid være en dokumentasjon på samfunnets prioriteringer og dets kapasitet/evne til å gjennomføre prioriteringene.

Prioritering er de konkrete valgene som påvirker både private og offentlige beslutninger. Samfunnets kapasitet eller evne er mulighetene gitt av økonomiske forutsetninger, teknologiske muligheter og institusjonelle forhold som til enhver tid legger rammer for utbyggingen. Hvordan regjeringen med sine politiske prioriteringer ønsker å påvirke disse rammene er altså ikke likegyldig med tanke på hvilke behov som vil kunne løses med bedre arkitektonisk kvalitet. Det blir for mye luft og lite mat.

Arkitekturen er allerede politisk styrt

Dokumentet underkommuniserer at arkitektonisk kvalitet allerede er forankret i flere styringsdokumenter. Det er ikke slik at det som bygges er unndratt politisk styring dersom vi ikke har formulert en spesifikk arkitekturpolitikk. Plan- og bygningsloven med sine forskrifter er de viktigste styringsdokumentene, herunder også dokumentet: Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jeg nevner dette fordi det er en gjennomgående ambisjon i strategidokumentet å få frem at arkitektonisk kvalitet ikke kun er et spørsmål om visuelle opplevelser og estetikk. Det er jeg helt enig i.

Arkitektonisk kvalitet bestemmes også av tekniske og funksjonelle standarder som gjelder uavhengig av det spesifikke prosjektets behov. Både stedstilpasning og estetisk kvalitet er likevel allerede en lovfestet ambisjon i PBL § 29. Den nasjonale arkitekturstrategien problematiserer ikke praktiseringen av paragrafien eller hvorvidt den bør endres. Spørsmålet er altså hvilke prioriteringer vi kan lese ut av dette dokumentet? Og vil disse prioriteringene hjelpe på evnen til å skape bedre arkitektonisk kvalitet? Regjeringen gjentar at vi i fremtiden skal være varsom med ressursbruken, selv om dette er fundamentert i allerede vedtatt politikk. Det er hvordan denne politikken kan bidra til varierte nabolag som er varige og vakre, som de strategiske grepene bør handle om (selv om jeg stusser på hvorfor nabolag har blitt valgt ut som et problemområde, når mye av de arkitektoniske utfordringene i landet er knyttet til sentrumsutvikling i småbyer, hyttefelt og brutale veianlegg).

Dokumentet har hele 68 bilder uten forklarende billedtekst eller referanse til bildene i teksten. Jeg antar at disse er valgt for å vise gode eksempler. Men hvorfor er de gode? Hva er det regjeringen vil at vi skal lære av disse? Ta for eksempel av bilde nummer 7, 16, 20 eller 65?

(For ordens skyld; de bildene som følger dette blogginnlegget er ment som illustrasjon på hvorfor vi trenger å løfte dette politikkområdet.)

Selv om jeg kunne ønske meg en enda tydeligere problem- og behovsbeskrivelse, er dette et dokument også for vårt arbeid.  De fem hovedgrepene (s. 57) som skal gi «rom for kvalitet», berører SITRAPs arbeid.  

1. Styrket samordning av statlige sektorer og virkemidler 
2. Bidra til plan- og byggesaksprosesser som gir kvalitet 
3. Kompetanse og verktøy for arkitektonisk kvalitet 
4. Løfte forbilder og stimulere til nytenkning 
5. Forsterket arealplanlegging 

Jeg har noen foreløpige råd til hvordan de kan følges opp.

Tenk arkitektonisk kvalitet som en syntese av alle politikkområder  

Det har vel vært knapt noe policy-dokument innen dette feltet, som ikke har ønsket bedre samordning på tvers av staten. Arkitektonisk kvalitet besluttes ikke innenfor ett departement alene eller behandles kun av en stortingskomite. Kvalitet i bygde omgivelser påvirkes av samferdsel, forsvar, helse og skole. Ja, nær sagt alle politikkområder vil å en eller annen måte påvirke de bygde omgivelsene.  Derfor er det spennende om regjeringen klarer å få til en slik koordineringsgruppe som de foreslår.

Intensjonen er å opprette en faglig koordineringsgruppe som skal kunne samordne departementenes budsjetter og, tildelingsbrev til underliggende virksomheter. Dette er konkret og peker mot noe som kan bidra til økt bevissthet om virkningen av politikken. Arkitektonisk kvalitet er en syntese av mange ulike krav og hensyn, både faglige og politiske.

Ikke glem kunnskapsdepartementet 

Et behov som gjennomgående nevnes i strategidokumentet, er kompetanse. Det er spesielt under grep 3 «kompetanse og verktøy for arkitektonisk kvalitet» det hevdes at mange kommuner ikke har tilstrekkelig kompetanse og kapasitet for å gjennomføre sine lovpålagte oppgaver som planmyndighet.  Dette er et lenge kjent problem. Derfor håper jeg kunnskapsdepartementet og statsråd for høyere utdanning og forskning er sterkt til stede i den bebudede koordineringsgruppen. Dette handler også om studieplasser.

Jeg mener det er en svakhet i arkitekturstrategien når den peker på de komplekse sammenhengene som arkitektur inngår i, uten samtidig rette oppmerksomhet mot andre utdanninger enn arkitektutdanningen. Kompleksiteten krever samarbeidskompetanse på tvers av mange fag. Selv om utdannede arkitekter har en særlig transfaglig kompetanse i å favne mange fag og kvalitetskrav til en helhetlig løsning, er det av vesentlig betydning at andre utdanninger også kjenner til og forstår hva arkitektur er og hvordan arkitektonisk kvalitet kan gjenkjennes.

Ikke lag en strategi for arkitekter  

Arkitekturkompetanse i offentlig sektor må derfor tolkes som et krav om innsikt i arkitektur. Det er ikke bare arkitekter som skal kunne inneha stillinger i denne delen av offentlig sektor. Når regjeringen skal følge opp grepet «Bidra til plan- og byggesaksprosesser som gir kvalitet» må de se alle utdanninger som leverer kandidater til dette feltet. De må spørre om kandidater fra disse utdanningene også vet hva arkitektonisk kvalitet er, og hvordan deres kompetanse kan bidra.  Med henvisning til min egen forskning vil jeg hevde at plan- og byggesaksbehandling er en praksis som påkaller en helt spesiell kompetanse som ikke nødvendigvis oppøves best gjennom prosjektering på en arkitektskole.  Er dette arbeidsoppgaver som krever en mastergrad i arkitektur, eller er det behov for å etablere nye kortere utdanninger rettet mot plan- og byggesaksbehandling?

Oppgrader FOU arbeidet over hele linja   

Selv om NFR har programmer med tverrfaglig innretting, er det vanskelig å finne midler til arkitektonisk forskning og særlig de problemstillingene som ligger i skjæringsfeltet mellom den samfunnsfaglige forskningen på planlegging som styring og det faktiske resultatet av styringsutfordringene.

Det har vært lite midler til arkitekturforskning for å utvikle det teoretiske grunnlaget for å beskrive og forklare de komplekse sammenhengene mellom enkeltbygg, bystruktur og dets integrerte sosiale institusjoner. Vi mangler et felles språk og en grunnleggende begrepsforståelse. Det er særlig viktig for å få aktører med mange ulike mange ulike fagbakgrunner til å snakke godt sammen. De senere årene har forskningsinteressen kretset rundt begrepet bærekraft enten for å få kunnskap om konsekvenser av transportbehovet som følger av bosettingsmønsteret eller klimaavtrykket fra byggenæringen.  FutureBuilt er i seg selv et forbildeprosjekt som sitter på mye data, erfaring og kompetanse. Her kan regjeringen bli enda tydeligere på at næringslivet må øke sin FOU-virksomhet. Vi må gjerne fortsette å få frem forbildeprosjekter, men ikke glemme å evaluere de som allerede er bygget og stått der noen år. Fremmer FutureBuilt-prosjektene også arkitektonisk kvalitet på mer generelt grunnlag?

Mye av behovet for en tydeligere arkitekturpolitikk ligger bokstavelig talt mellom byggene. Ikke primært som en landskapsarkitektonisk bearbeidet flate, men som en romlig kvalitet. Mange norske tettsteder mangler romlig kvalitet. Det er heller ikke mange som forsker på hvorfor det har blitt slik eller om det gjør noe. Regjeringen kårer og utgir priser for vakre byer og tettsteder, men er det nok?

Arealplanlegging er en kritisk samfunnsfunksjon 

Det femte punktet berører SITRAP sitt arbeid direkte.  Regjeringen ønsker en «forsterket arealplanlegging». Her er mitt ønske at arealplanlegging løftes frem som en av de kritiske samfunnsfunksjonene. Vi trenger politi, lærere og sykepleiere, men også kommuner med en faglig beredt stab som kjenner sitt territorium. Slik kompetanse kan være kritisk både for opprettholdelse av velferdssamfunnet og av beredskapshensyn.  Regjeringen ønsker å fremme en stortingsmelding om «Arealplanlegging og arkitektur». Dette ser vi frem til. Jeg håper at vi som har jobbet med akkurat denne sammenhengen; arealplanlegging og arkitektur, blir rådspurt.

Nå er vi helt i oppstarten av et nytt semester.  Vi planlegger SITRAP årskonferanse 24 oktober. Da vil vi også ta opp igjen dette temaet. Selv om det ikke eksplisitt sies i dokumentet, berører arkitekturstrategien mange typer av utdanninger og fag. Dette faktum håper jeg blir styrende for hvordan de fem grepene skal følges opp, dersom den blir fulgt opp. Det får vi vite etter valget i september.