Et døgn på skoleskipet Sørlandet under Skagerrakseilasen 9.-22. juni 2025

Under SITRAP har vi arrangert tverrfaglig masterprosjekt i tre år nå og alle tre årene har Oslofjorden vært et av temaene. Gitt NMBUs spesielle engasjement for renere Oslofjord, har dette vært et aktuelt tema for tverrfaglig masterprosjekt. Første året 2023 het prosjektet Oslofjorden død eller levende. I årene etter har vi hatt Oslofjorden 2.0 i 2024 og Oslofjorden 3.0 i 2025. Det er åpent for alle masterstudenter på NMBU å melde sin interesse for å delta på disse tverrfaglige masterprosjektene. Vi planlegger Oslofjorden 4.0 i 2026 og det vil ikke stoppe der.

Formålet med Skagerrakseilasen var å samle de med stor interesse og engasjement for Oslofjorden og Skagerak som forskere og studenter for å dele kunnskap og forståelse for livet i havet og det som påvirker det. Det var tre NMBU-ansatte som hadde meldt seg på siste etappe fra Arendal til Kristiansand med Skoleskipet Sørlandet: Knut Bjørn Stokke, Synne Movik og undertegnede, alle fra Fakultet for Landskap og Samfunn. Tidlig lørdag morgen troppet vi opp på brygga i Arendal og så Skoleskipet Sørlandet komme seilende inn til kai utenfor Vitensenteret i Arendal.

SS Sørlandet seilte fra Kristiansand 9. juni og hadde fem stopp underveis før det returnerte til sin hjemmehavn Kristiansand: Farsund 11.6, København 15.6, Göteborg 17.6, Oslo 19.6 og Arendal 21.6.  Skoleskipet Sørlandet er fra 1927 og verdens eldste operative fullrigger.

Skagerrakseilasen var et initiativ fra Universitet i Agder, Havforskningsinstituttet og Agder fylkeskommune. Med på laget var også Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA), GRID-Arendal, Universitetet i Oslo (UiO) og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Fra Sverige deltok Göteborgs Universitet og Sveriges Lantbruksuniversitet, mens Danmark var representert ved Danmarks Tekniske Universitet.

Bakgrunn for prosjektet: Flere av fjord- og havområdene tilknyttet Skagerrak er i dag i dårlig tilstand. Det er nødvendig med en omfattende omstilling som vil kreve bred samfunnsstøtte og aktiv mobilisering. Prosjektet støtter opp om samfunnsutvikling innenfor bærekraftige rammer, og vil bidra til å øke havforståelsen og kunnskapen om hva vi mennesker kan gjøre for å ivareta livet i våre nærmeste fjord- og havområder.

Kunnskap danner grunnlag for god forvaltning og bruk av havets ressurser, som igjen tilrettelegger for verdiskaping fra fiskeri og havbruk, samt økt friluftslivs- og rekreasjonsverdi. I hver havn som SS Sørlandet besøkte ble det arrangert faglige arrangementer for å skape blest og engasjement rundt hav og fjord. Her hadde de ulike forskerne presentasjoner om sitt tema knyttet til hav og sjø.

I Arendal, som var siste stopp, hadde vi to presentasjoner på Vitensenteret Arendal fra NMBU. Ingrid presenterte SITRAP-tverrfaglig masterprosjekt Oslofjorden og Knut Bjørn hadde en presentasjon om kystsoneforvaltning. Knut Bjørn forsker på dette tema samtidig som han er ansvarlig for tverrfaglig masterprosjekt Oslofjorden.  

Etter at arrangementene på brygga og Vitensenteret var ferdig kl 16, var det tid for innsjekk på skuta. Vi ble vist rundt i båten til de ulike rommene under dekk og tildelt et nummer hver som viste seg å være skap til personlige eiendeler og soveplass i hengekøye eller på flatseng. Skap og køyenummer var organisert slik at de som hadde vakt samtidig sov på samme avdeling. Spisesalen var også der man sover, så 8-12 vakta sov i den delen av båten og ryddet vekk hengekøyene før frokost.

Vaktene besto av 4 timers økter: kl. 8-12, 12-4 og 4-8 hele døgnet. Hvis man er om bord i flere døgn har man altså to firetimers vakter per døgn og må passe på å sove innimellom. Frokost ble servert kl 7-8, lunsj kl11.30-12.30 og middag ca kl 19.

SS Sørlandet hadde avgang kl 20.00, så vi rakk en tur på kafe for å smake på Arendals spesialitet, Munker. Knut Bjørn som er fra Arendal, ville gjerne dele denne godbiten med oss to andre før vi gikk ombord.

Været var på sitt beste denne lørdagen i juni på årets lengste dag. Sol og varmt, og litt vind, akkurat passe til å sette seil. Etter middag ombord var det tid for å deles opp i tre vaktgrupper a ca 15 stk, og lære litt om hvordan seilskuta skal håndteres og diverse regler som skulle følges. Det er mye tau som skal trekkes og dras i for å sette seil og tau må kveiles på riktig måte og ordre må tas imot. Den ansatte besetningen om bord, inkludert kapteinen, var en gruppe på ca ti unge spreke, hyggelige, men bestemte menn og damer. De beholdt roen, visste hva de trengte av hjelp til tauhaling mm, og hadde full kontroll. De var internasjonalt sammensatt, så all kommunikasjon foregikk på engelsk.

Forholdene gjorde at vi satte seil før vi gikk ut av brygga i Arendal, og seilte ut gjennom Galtesund, ut på åpent hav. Det var en fantastisk opplevelse å få være med å heise alle seilene og se skipet for fulle seil innenfra båten. Det er tre master på denne fullriggeren pluss tre-fire forseil, så man blir imponert over mannskapets ferdigheter i å heise seil, tilpasse og styre skuta med seilene. Vinden endret seg flere ganger på vei ut, så det var en del jobbing med tauene for å få seilene til å stå riktig.

Det ble roligere da vi kom ut forbi Lille og Store Torungen fyr og vi kunne nyte solnedgangen fra skuta og høre suset i seilene. Vakkert!

Siden jeg hadde 8-12-vakta, fikk jeg meg noen gode timers søvn i hengekøya under dekk til jevn rulling og litt knirking i skutesidene. Det var ikke mye bølger, bare noe gammel sjø, som man kaller det. Natta før da Sørlandet gikk fra Oslo til Arendal hadde det vært mye sjø og en del sjøsyke om bord, men det slapp heldigvis vi.

Morgenen etter var det frokost og ny vakt kl 8. Vi så land forut og seilte inn løpet mellom Ryvingen fyr og Oksholm fyr. I god tid før vi kom inn til brygga i Kristiansand, ble seilene tatt ned. Noen fikk kurs i å klatre i mastene og kunne være med å rulle opp seilene på bommer, også kalt rær, på mastene. Her var sikkerhet i fokus selvsagt, men alle som ville fikk prøve seg.

Vi ankom Kristiansand ved 11-tiden, og dette var slutten på en stor rundreise. Et titalls av besetningen hadde vært med fra starten og hadde fått mange rike opplevelser og interessante samtaler og nye kontakter underveis. Dette handlet mye om Ocean Literacy eller havforståelse, dvs en forståelse av havets innflytelse på oss og vår innflytelse på havet. Dette er viktig å ta med til neste kull tverrfaglig masterprosjekt Oslofjorden 4.0.