Kanskje finnes svaret i et Snickers-papir kastet i skogen i 2014.
I tett sumpskog langs vannkanten på Østensjøvann naturreservat leter forskere fra NMBU etter gammelt plastavfall. De finner plastposer, matemballasje, kanner og flasker.
– Her er en gammel bærepose, den er nok laget av polyetylen, sier Sabina Leanti La Rosa. Hun er førsteamanuensis i mikrobiologi ved NMBU og leder utferden.
Men hva skal forskerne egentlig med gamle plastposer?
Målet er å finne ut om det lever mikroorganismer i jorda rundt plastsøppelet som har utviklet egenskaper til å kunne bryte ned plast. Det kan være bakterier eller mikroskopiske sopper. Om de finner mikrober med disse egenskapene, vil de finne ut av hvordan mikrobene gjør det.
– Dersom det finnes mikroorganismer som kan bryte ned plast, kan vi kanskje bruke verktøyene deres til bioteknologisk nedbrytning av plastavfall i større skala, sier La Rosa.
Vil helst ha gammel plast
Ronja Marlonsdotter Sandholm er doktorgradsstipendiat på NMBU. Hun har funnet et Snickers-papir i plast fra 2014 på skogbunnen.
– Det er viktig at plasten vi finner er gammel, sier hun. Det er nemlig mikroorganismenes verktøy for å bryte ned stoffer og benytte dem som næring de er ute etter - enzymene.
– For å utvikle enzymer som kan bryte ned plast, må mikrobene ha vært i kontakt med materialet over lang tid. Evolusjon er en sakte prosess, men det går mye raskere med bakterier enn hos oss mennesker. Vi har laget og kastet plast siden femtitallet, så jo lenger mikroorganismene har vært i nærheten av plasten, jo større sjanse er det at de har tilpasset seg for å bruke plast som næringskilde. Jo eldre jo bedre. Hvis plasten ble kastet her i går, har det ikke skjedd så mye.
Det er ingen liten oppgave forskerne har tatt på seg. I en teskje jord kan det finnes så mange som tusen milliarder bakterier og flere kilometer med sopphyfer.
– Det er et veldig ambisiøst mål å finne akkurat de rette mikrobene, men det er planen, smiler Sandholm.
Lett å finne plast
Derimot er det ikke vanskelig å finne plastavfall i naturen.
– Forsøplingen øker i takt med forbruket, sier Ronja.
Og hun er ikke fornøyd med å finne så mye plast i et naturreservat.
– Det er trist at det kastes så mye plast rett i naturen, og spesielt på et sted som dette. Per i dag vet vi ikke hvilken påvirkning mikroplasten har på de minste bestanddelene i økosystemene. Mikroplast blir dannet når sollys, vær og vind bryter ned plast i bitte små biter. Men det er fremdeles plast. Det forskes allerede mye, men vi vet ikke nok om hvilken effekt mikroplasten har på naturen, sier hun.
Hva gjør mikroplasten med jorda?
Forskerne skal derfor også bruke prøvene fra Østensjøvann til å undersøke om det er forskjell på mikroorganismene i jorda der det er plast, og der det ikke er plast. Derfor samler de også jordprøver fra områder uten plast.
– I tillegg til å se på hvordan naturen kan påvirke plasten, er vi også veldig interesserte i hvordan plasten påvirker naturen, sier La Rosa.
Ved å sammenligne jordprøvene fra ulike områder vil de undersøke om det har vært noen påvirkning på mikroorganismene som har vært i kontakt med mikroplast over lengre tid.
– Vi skal blant annet undersøke om plasten påvirker næringsstoffene i jorda, ettersom dette igjen påvirker vekstvilkårene for planter.
Skal undersøke DNA
Nå skal prøvene tilbake til laben og analyseres. DNAet til de ulike mikroorganismene kan fortelle forskerne om de har utviklet de plastspisende egenskapene de leter etter.
– Vi ser på DNAet til jordmikrobene for å lære mer om hele mikrobe-samfunnet i jorda. Spesielt ser vi på bakterier, mikrosopp og såkalte protist– encellede parasitter, sier La Rosa.
Forskere skal også sammenligne pH-nivået og sammensetningen av næringsstoffer i jordprøvene med og uten synlig plast.
– Dette kan fortelle oss mye om miljøtilstanden og hvor bra eller dårlig jorda er for planter og vekster, sier hun.
– Vi håper å finne at plasten ikke påfører stor skade på mikrobe-samfunnene.
Spent på resultatene
Mange har sett bilder av dyr som plages av plast i naturen; havskilpadder med plast rundt luffene, seler fanget i rester av fiskegarn og fugler med plasttråder rundt halsen.
Men hvordan påvirker plasten mikroorganismene i jorda? Kan den også påvirke bakterier og sopp?
– Det finnes noen studier på dette, men de fleste har fokusert på endringer i bakteriesammensetningen. Det er viktig å forstå effekten av mikroplast på hele mikrobielle samfunn, som ikke bare består av bakterier, men også av mikrosopp og protist. Faktisk er disse mikroorganismene viktige bidragsytere til næringssykluser, energioverføring og plantevekst, sier La Rosa.
På leting etter nåla i høystakken, kan hun ikke garantere at de finner det de leter etter.
– Vi har bred erfaring i gruppen med å studere mikroorganismer og deres enzymatiske verktøykasser for å bryte ned komplekse strukturer som plast, men vi vet ikke hva vi kan forvente av denne letingen etter plastspisende bakterier. Uansett, vi vil få et mer helhetlig bilde av hvordan plast påvirker mikroorganismesamfunnene i naturen, med konsekvenser for næringsnett og jordprosesser i, sier hun.
fakta
Om innhentingen av miljøprøver
- Prøvene av plast og jord ble hentet inn fra Østensjøvann naturreservat som ligger mellom Ås og Ski i Akershus, mai 2025
- NMBU-forskerne som var med på innhentingen, var Sabina Leanti La Rosa og Tina Rise Tuveng, og stipendiatene Ronja Marlonsdotter Sandholm og Dave Rojas Calderon
- Fra Bellona deltok Marina Hauser og Berit Alm, som partnere i forskningsprosjektet Encyclic
- Forskerene ble tipset om stedet av Naturvernforbundet i Ås, Ås MDG og Restaureringsøkologene.De hadde vært på ryddedugnad i området i forbindelse med Nasjonal Vårryddedag og funnet mye plastavfall som var flere år gammelt.
- Forskningen er relatert til prosjektet Enzyclic (Utvikling av ny enzymteknologi for resirkulering av plast) og SmartPlast Bærekraftsarena (NMBU Bærekraftsarena: SmartPlast | NMBU)