Silje Henriette Aadne har studert bioteknologi ved NMBU. – Fra studiene på NMBU sitter jeg igjen med mye god laberfaring. Jeg fikk også tidlig en god innføring i programmering og dataanalyse, noe som ble veldig nyttig hele studietiden, sier hun.
Kan du fortelle om din nåværende jobb?
Etter studiene har jeg jobbet som laboratorieingeniør på Hormonlaboratoriet ved Oslo Universitetssykehus, et akkreditert spesiallaboratorium med hovedfokus på endokrinologiske problemstillinger. Laboratoriet bruker en rekke forskjellige metoder, både automatiserte og manuelle metoder med mye praktisk labarbeid, for å detektere en rekke analytter i pasientprøver.
Hittil har jeg jobbet med flere av de manuelle analysene og trives veldig godt med en slik hverdag, som kan bestå av mye pipettering, forberedelse av reagenser og annet forefallende. Forskjellige metoder kan ha ganske forskjellige oppsett noe som også kan gi mye variasjon i arbeidsdagene. Det siste året har jeg også fått være med på det spennende arbeidet med å implementere en ny analysemetode for deteksjon av øycelleantistoffer som er forbundet med type I diabetes. Denne nye metoden kombinerer immunologiske og molekylærbiologiske analyseprinsipper, og jeg har fått bruk for mye kunnskap fra studiene mine ved NMBU.
I arbeidet som metodespesialist (spesialingeniør) kan man få en fin balanse mellom å jobbe med rutineanalyse samtidig som man kan jobbe med utprøving og problemløsning. For eksempel har jeg jobbet mye med å programmere en pipetteringsrobot slik at vi kunne gå fra en fullstendig manuell prosedyre til en halvautomatisert prosedyre, noe som sparer oss for mye fysisk belastning av mye pipettering.
Hvordan var veien fra videregående til den jobben du har i dag?
Mye av motivasjonen for at jeg begynte på NMBU og valgte akkurat bioteknologi stammer nok fra naturfagtimene i Vg1, og særskilt perioden hvor vi hadde om arv og miljø. Jeg husker spesielt godt den timen vi lagde DNA-tråder av seigmenn, en visuell øvelse som gjorde alt litt mer håndgripelig. Da jeg en stund senere satt med NMBU sin studiekatalog i hendene ble jeg sikker på at dette var et universitet jeg kunne trives ved og at bioteknologi var det jeg syntes hørtes aller mest interessant ut. Her kunne man få muligheten til å hjelpe andre mennesker ved blant annet å bidra til bedre helse, noe jeg syntes virket veldig givende.
Etter videregående var jeg et år innom musikktroppen i Hans Majestet Kongens Garde hvor jeg fikk muligheten til å drive med noe helt annet samtidig som evnen til å jobbe presist og effektivt virkelig ble satt på prøve. I ettertid har jeg følt at disse egenskapene har kommet godt til nytte. Den dag i dag anser jeg det som en god ting å like og jobbe nøyaktig og detaljorientert i mye labarbeid, ettersom mange metoder for eksempel baserer seg på arbeid med små volumer eller krever presis utførelse for å gi gode resultater.
Fra studiene på NMBU sitter jeg igjen med mye god laberfaring som jeg tar med meg inn i utførelsen av nye metoder. Jeg opplever også at øvelsene på lab bidro godt til forståelsen av teorien da det blir litt mer visuelt. Jeg fikk også tidlig en god innføring i programmering og dataanalyse, noe som ble veldig nyttig hele studietiden. Jeg fikk bli litt kjent med hvilke muligheter som finnes, og har nå et godt grunnlag å bygge videre på i arbeidslivet. Dagens teknologier produserer stadig større mengder data, så erfaring innen datavurdering og automatisering av databehandling blir stadig mer relevant.
karriereintervju med tidligere student
Silje Henriette Aadne
- Studieprogram: Bachelor og master i bioteknologi
- Tittel på masteroppgave: Discovering Pde1 as a factor in antibiotic resistance and growth in Streptococcus pneumoniae
- Arbeidsgiver: Oslo Universitetssykehus, Hormonlaboratoriet
- Andre relevante jobber, verv eller lignende: Hjelpelærer i STIN100, Vitenvert på Vitenparken
Hva kan du si om studentmiljøet på NMBU?
Jeg trivdes veldig godt som student på NMBU, og opplevde studentmiljøet som veldig sammensveiset. Mange av aktivitetene som skjer på eller i nærheten av campus arrangeres av og for studentene, med et bredt utvalg å velge mellom, fra kulturelle eller sosiale til faglige arrangementer. En av fordelene jeg vil trekke frem ved å gå på et litt mindre universitet er at man ofte møtte noen man kjente det være seg på vei til campus, på forelesning eller andre sosiale tilstelninger. Det er også en sterk dugnadsånd i miljøet som gjør at man kan få til mye kult, sånn som UKA og andre større og mindre prosjekter.
Under studiene hadde vi en god del prosjekt- og gruppearbeid som også ble en god arena for sosialisering. Her kunne man møte folk som var like interessert i de samme fagene som en selv, og mye læring gjøres nok best ved å diskutere og forklare for hverandre. Samarbeid med andre studenter gjør også studiedagene litt lettere når man kan spørre en medstudent hvis man sitter fast, og kanskje var det ikke bare du som satt fast med det du lurte på. Da er det godt å kunne dra på en øvingstime for å kunne få en god forklaring på det man ikke forstår.
I mange fag hadde vi gode tilbud om øvingstimer og tid på labøvelser hvor vi kunne diskutere og få veiledning av foreleserne, andre ansatte eller mer erfarne studenter. Foreleserne delte gjerne av sin kunnskap slik at terskelen for å spørre om hjelp ble litt lavere, samtidig opplevdes det som at de alltid ønsket at vi skulle lykkes med enkeltemner og studiet i sin helhet.
Har du noen råd til kommende studenter?
NMBU har et veldig fint campus og parkanlegg, både vinter og sommer, så hvis man trenger en liten pause fra lesingen er det alltid gode muligheter for en deilig luftetur. Det fins også mange ting å engasjere seg i, så hvis du har en hobby eller har lyst til å lære noe helt nytt er mulighetene mange.
Anbefaler virkelig å engasjere seg i noe man synes er spennende da det kan gi et lite avbrekk i en travel studiehverdag, samtidig som det kan gi deg nye impulser og bekjentskaper fra andre studier og med andre synspunkter enn ditt eget. Selv spilte jeg blant annet i bandet til UKErevyen og selv om livet ble litt mer hektisk en periode gjorde det at jeg fikk fokuset over på noe litt annet, fikk oppleve masse morsomt, og til slutt gjorde det nok at jeg brukte resten av tiden litt mer effektivt enn jeg ville ha gjort ellers.
Studiemessig vil jeg anbefale å prøve å forme graden så mye som mulig til de temaene du syns er mest interessante, alt fra emner til prosjektoppgaver. Da kan det bli så mye mer spennende å fordype seg i noe, samtidig som man bygger litt og litt videre på kunnskapen innen akkurat den delen av fagfeltet man for eksempel kan tenke seg å få en jobb innen. Muligheten til å velge mellom noen emner og legge inn emner jeg syntes hørtes spennende ut var noe jeg satt veldig pris på. I dag føler jeg at det har gitt meg en unik grad hvor jeg har breddekunnskap gjennom litt bakgrunn i flere grunnleggende områder, samtidig som jeg har fått fordype meg for eksempel så mye som mulig innen human helse.
Vær heller ikke redd for å si ja til en utfordring! Dukker det opp en mulighet som høres spennende ut så er det bare å prøve, ikke si nei i frykt for at det ikke skal gå veien. Det ordner seg stort sett alltid, og du har et godt støtteapparat rundt deg så du står aldri alene. Erfaringene og bekjentskapene man kan få kan bli veldig viktig for veien din videre både i studietiden og senere karriere, og i livet forøvrig.
Hvordan bidrar jobben din i arbeidet med FNs bærekraftsmål?
For vår virksomhet er nok bærekraftsmål nummer 3 om god helse og livskvalitet det mest sentrale. Hos oss jobber vi for å kunne tilby god diagnostikk som kan gi så mange og gode som mulige svar for pasienter og rekvirenter.
Med den nye metoden jeg har jobbet med er det også en vesentlig fordel at vi nå kan unngå bruk av radioaktive stoffer som de tidligere analysene benyttet. Overgang til analyser uten radioaktive stoffer kan gi et tryggere arbeidsmiljø på lab, samtidig som man vil få mindre avfall som kan skade miljø og liv.
