Elisabeth Rødland har undersøkt partikkelutslipp fra veg og trafikk, og utbedret en metode for å analysere mengdene av mikroplast. Resultatene viser at det er en tydelig sammenheng mellom forurensning og fartsgrense.
Forurensning fra vei er mange steder i dag et alvorlig miljøproblem. Partiklene fra trafikken forurenser både klima, luft, jord og vann.
– Når det gjelder forurensning fra veier snakker vi typisk om høye konsentrasjoner av partikler, som mineralpartikler, og mikro- og nanopartikler fra slitasje av bildekk og veidekker, forklarer ph.d.-kandidat Elisabeth Rødland.
De siste årene har forskningsinteressen for dekk- og veislitasjepartikler økt betydelig på grunn av den økte interessen for mikro- og nanoplast. Dette fordi bildekk og enkelte typer veidekker inneholder syntetisk gummi. Også veimerkingen inneholder ulike typer plast, og slitasjepartikler fra veimerking er en kilde til mikroplast fra vei.
Kvantifisere mengden mikroplast fra vei og trafikk
Rødland har i sitt doktorgradsarbeid forbedret en analytisk metode for å måle mengder av mikroplastpartikler fra vei og trafikk.
– Hovedfokus har vært på slitasjepartikler fra bildekk og det svarte klebrige organiske materialet som utgjør limet i asfalten, såkalt polymermodifisert bitumen.
Hun har også målt mengder av slitasjepartikler og bitumen i snø langsmed veiene i Oslo og Bærum, samt ulike deler av Smestadtunnelen i Oslo. Hun har også undersøkt tunnelvaskevann og innledende jordsmonn i grøfter langsmed veiene.
Ny og forbedret metode
Rødlands nye metoder gir bedre resultater enn andre metoder, og inkluderer også mikroplast fra asfalt, noe som ikke har vært mulig tidligere. Resultatene viser også at snø nær veien inneholder svært høye konsentrasjoner av både partikler fra bildekk og bitumen sammenlignet med resultater fra andre studier av snø, og sammenlignet med avrenning fra vei og tunnelvaskevann.
– Dette tyder på at det er viktig å sørge for gode løsninger for urbane snødeponier og snølagre, særlig i nærhet til vassdrag for å hindre spredning av disse mikroplastpartiklene til miljøet, sier hun.
Senke farten nær sårbar natur?
Resultatene viste også at høyere partikkelkonsentrasjoner av bildekk og asfalt hadde en klar sammenheng med økende fartsgrensene langs veiene, samt fartsgrense i sammenheng med trafikkmengde.
– Reduksjon av fartsgrenser i urbane områder og i områder nær sårbar natur kan derfor være et verktøy for å hindre spredning av denne typen mikroplast.
Fjerne støv før vask
Funnene i Smestadtunnelen viste at de høyeste konsentrasjonene av plastpartiklene samlet seg nær tunnelveggene. Det viser at det er viktig med gode rutiner for å samle opp veistøv inne i tunneler før tunneler vaskes og vaskevannet slippes ut. I Smestadtunnelen målte hun også målt konsentrasjonene både i urenset vaskevann og i renset vaskevann, etter opphold i 21 dager i rensebasseng.
Resultatene viser rensingen tilbakeholdt rundt 60% av partiklene. Doktorgradsarbeidet viser at videre studier av ulike typer rensing bør gjennomføres for å finne optimale renseløsninger også for veirelatert mikroplast.
Rødland har også undersøkt om veisalt kan være en mulig kilde til mikroplast fra vei.
– Det er riktignok mikroplastpartikler i veisalt, sier hun.
– Men mengdene mikroplast fra veisalt sammenlignet med bildekk, asfalt og asfaltmerking er ubetydelig.
Elisabeth Rødland forsvarer sin doktorgradsavhandling «Mikroplastpartikler fra veg og trafikk – forekomst og konsentrasjoner i miljøet» torsdag den 25. august. Prøveforelesning og disputas er åpne for alle, les mer om det her:
Fakta
Oppsummering:
Avhandlingen presenterer en ny validert analytisk metode for massekvantifisering av mikroplastpartikler fra dekk- og veislitasje i ulike miljømatriser, ny kunnskap om konsentrasjonsnivåene av mikroplast fra vei i ulike miljøprøver, inkludert rensegrad av tunnelvaskevann og ny kunnskap om potensielle nye kilder fra vei og trafikk.
Oppgaven svarer ut behovene beskrevet av norske myndigheter i Nasjonal Transportplan (NTP 2022-2033), samt bidrar med ny og forbedret kunnskap om mikroplast fra vei og trafikk til forskningsmiljøene både nasjonalt og internasjonalt.
Doktorgraden er et samarbeidsprosjekt mellom NMBU og NIVA - Norsk institutt for vannforskning.