Plastforsøpling er en enorm miljøutfordring. Men det er ikke nødvendigvis plasten i seg selv som er problemet – det er vårt overforbruk og manglende etterbruk, mener forsker.
Marit Kvalvåg Pettersen jobber med å gjøre plastemballasje mer bærekraftig.
– Mye av det vi jobber med, er å finne løsninger som kan redusere plastforbruket, sier Marit Kvalvåg Pettersen. Hun er førsteamanuensis II ved NMBU og seniorforsker hos Nofima.
Samtidig er ikke snakk om å bruke minst mulig emballasje. Det er snakk om å bruke den riktig, slik at det må kastes minst mulig av både emballasjen og maten inni den.
Mens TV-aksjonen 2020 skal samle inn penger for å kjempe mot plast i havet, står hun midt i en rekke prosjekter som skal finne ut hvordan det går an å bruke mindre plast, men også hvordan den kan gjenvinnes bedre.
Emballasje med en jobb
– Jeg er ikke tilhenger av å snakke om «bærekraftig emballasje». Emballasjen skal gjøre en jobb. Gjør den ikke den jobben, så spiller det ikke så stor rolle om den er såkalt mer miljøvennlig – for eksempel at det er mindre plast og/eller lages av materialer fra fornybare kilder (som cellulose). Produksjonen av mat har mye større klimafotavtrykk enn produksjonen av emballasjemateriale, understreker hun.
Likevel arbeider forskerne for å se om plasten kan erstattes med et annet materiale eller reduseres.
– Der det kan gjøres noen valg innenfor plastmaterialene, ønsker vi å jobbe med dem som kan gjenvinnes, sier Pettersen.
Sammensatt plast
Mye av emballasjen består nemlig av flere forskjellige plastmaterialer som er satt sammen. Da er det ikke mulig å bruke den på nytt. Noen typer plast slipper gjennom akkurat passe mye oksygen, andre er enklere å sveise slik at det er mindre fare for at de sprekker.
Marit Kvalvåg Pettersen og kollegene har funnet ut hvordan det er mulig å få samme holdbarheten med monomaterialer – altså bare én type plast.
De har sett på grillpølser og kylling. Noen ganger krever slik pakking mye tykkere plast enn løsningene med flere forskjellige lag.
– Men det hjelper ikke å sende et gjenvinnbart materiale på markedet hvis ingen vil ha det, understreker Pettersen. Hun peker på hvordan det må skje noe på markedet hvis det skal være noen vits i å resirkulere plastemballasjen.
Gjenvunnet er dyrere
– Jomfruelig plast er billigere enn gjenvunnet. Du vet hva du får, og det kan hende at gjenvunnet plast ikke alltid har det utseendet eller de egenskapene du vil. Bæreposer kan ofte være laget av gjenvunnet plast. De kan ha bitte små prikker – urenheter. Det gjør ikke så mye for en bærepose. Men hvis den urenheten betyr at det kommer inn oksygen når du bruker plasten på kyllingen eller laksen din, da er det et problem.
Konklusjonen er at hvis gjenvunnet plast skal kunne utnyttes til ny matemballasje, trengs det enda mer finmaskede systemer for sortering enn i dag. Plasten må sorteres opp i enda flere forskjellige fraksjoner.
– Polypropylen kan brukes til film, poser eller beger. Men det krever forskjellige varianter av polypropylen. Hvis du blander, får du et materiale som ikke er godt egnet til noen av dem, bruker Pettersen som eksempel.
– Fantastiske egenskaper
Hun viser til at industrien arbeider med å redusere plastforbruket, men samtidig mener hun at plast er et materiale med fantastiske egenskaper.
– Det er lett, billig og enkelt å forme. Du kan gjøre hva du vil med det. Det er ikke plasten i seg selv som er problemet – det er vårt enorme forbruk og ubevisste og manglende etterbruk. Noe av det viktigste vi har satt i gang hos oss som forbrukere, i butikkene og i matindustrien, er bevisstgjøringen.
I fjor kom emballasjebransjen selv med et eget veikart for sirkulær plastemballasje. Marit Kvalvåg Pettersen håper at Forskningsrådet stiller med penger til noen av de prosjektene som det er søkt midler om for å få det til.
Det er likevel ikke mulig å finne én enkelt og enkel løsning.
Ingen «quick fix»
– Det er ikke noen «quick fix». Jeg tror heller ikke at det er én universal løsning for hele verden. Det har å gjøre med hvordan vi håndterer avfallet vårt, sier hun. Store deler av verden har ikke, eller har akkurat fått, systemer for å håndtere det.
I Norge arbeider forskerne hele tiden med å se på om det finnes andre materialer. Cellulose fra trær og busker, for eksempel. Mange steder er Norge i ferd med å gro igjen, så om cellulose kan brukes til mer emballasje, løser det to problemer samtidig.
– Så er det slik i industrien at de er opptatt av å få igjen for det de betaler, eller helst litt mer. I bakgrunnen ligger det alltid kroner og øre, konstaterer Marit Kvalvåg Pettersen.
Fakta
Hva er plast?
- Plast er et syntetisk materiale som brukes til en lang rekke formål. Noen eksempler på bruk er emballasje, byggemateriale, leketøy, kirurgiske implantater, møbler og teknisk utstyr.
- Det finnes et stort antall ulike typer plast som har ulike egenskaper. Noen er svært myke og bøyelige, mens andre er harde og solide.
- Kjemisk sett består plast av én eller flere polymerer (basisplasten) og forskjellige tilsetningsstoffer (hjelpestoffer). De aller fleste typer plast produseres av petroleum, men noen lages også av cellulose.
Kilde: Om plast på SNL
Marit Kvalvåg Pettersen
- Førsteamanuensis II ved NMBU, hvor hun er emneansvarlig for kurset MVI250 Emballeringsteknologi ved fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (KBM), og hovedveileder for masterstudenter som skriver masteroppgaver innenfor emballeringsteknologi.
- Seniorforsker ved Nofima.
Marit Kvalvåg Pettersen arbeider med flere emballasjeprosjekter i år:
- PackTech. Målet er å utvikle neste generasjons emballasjeløsning.
- ReducePack. Målet er å redusere plastforbruket og de miljømessige utfordringene knyttet til plast.
- PacKnoPlast. Skal begrense plastforbruket ved å bruke plast bare der andre materialer fungerer dårligere.
- FuturePack. Skal gjøre plastemballasje mer miljøvennlig ved at den lages av mer fornybart, biobasert og gjenvunnet plast, og også utvikle bedre gjenvinningsløsninger.
- FoodMicro-Pack. Prosjekt for å gi mer optimale emballeringsløsninger og redusert matsvinn.