• Geitefjøsets arealer er på ca. 740 kvm, hvor fellesarealer til ansatte og kontorer kommer i tillegg. Fellesarealene deles med avdelingen for sau, men med individuelle smittesluser inn til fjøsene.

    Anlegget har plass til 80 melkegeiter, der melkingen foregår i en DeLaval melkestall. Fjøset har også en isolert individavdeling, med plass til 48 dyr. Denne avdelingen brukes av både sau og geit, men ikke samtidig. Her finnes binger med mulighet for fôrregistrering på gruppenivå.

    Geitene ved SHF er brukt i langvarige avlsforsøk, i fôringsforsøk og etologiforsøk.

    I de senere år har den spesielle geitemelksmaken stått i sentrum for forsøksarbeidet, sammen med ”nye” produksjonssystemer for utjevning av melkeproduksjonen gjennom året, ved ulik kjetid og og forskjellige former for ammeproduksjon. Ernæringsforskere har også hatt flere grunnleggende studier, hvor det er utført forsøk med ulik surfôrkvalitet. Geitene har også vært brukt som "kulturlandskapsarbeidere" i Sikkilsdalen, på Hovedøya og Oscarsborg. 

    Om sommeren går de fleste voksne mjølkegeitene på beite i Einunndalen, på Meløya seter som hører til Storsteigen landbruksskole.

    sauefjøset
    Foto: Kai Ole Hänsch

    Forsøk med melkegeit

    • Binger med mulighet til fôrregistrering på gruppenivå.
    • To kraftfôrautomater.
    • Moderne melkestall.

    Forsøk med geit på Individavdelingen

    • 48 enkeltbinger med mulighet til individuell fôrregistrering, vannopptak og
      gjødseloppsamling.
    • Gode muligheter for å gjennomføre etologiforsøk.
    • Klimagassforskning kan gjennomføres i samarbeid med utstyrsleverandør.

    Vaksineforsøk

    • Vaksineforsøk/immuniseringsforsøk med «død vaksine» kan gjennomføres.

    Toksikologiforsøk med geit

    • Eksponering av geit med varierende farmasøytiske stoffer (medisiner og
      miljøgifter).
    • Geit som modell for human toksikologi (immunforsvar, reproduksjon,
      adferd mm).

  • Sauefjøset på Ås gård har plass til 150 vinterfôra sau. Besetningen består av 100/120 avlsdyr norsk kvit sau og 30/40 gammelnorsk spæl.

    Avdelingen deler en isolert individavdeling med geitefjøset, hvor det er plass til 48 dyr.

    Hanndyr fra besetningen brukes i naturlig parring, men 30 av søyene insemineres hvert år. Alle bukker som blir brukt ved SHF må DNA-testes, slik at vi vet med sikkerhet hvem faren er, og hvilken kaseinstatus de har. Dette gjøres før de eventuelt kåres.

    Det har blitt utført et flerårig forsøk med ensidig seleksjon for økt ryggmuskelhøyde. Dette gikk over i et utviklingsarbeid for å få fram en kjøttfull sau (NORX) blant annet ved hjelp av importert texelsau fra Danmark og New Zealand i form av embryo (befruktede egg). Hanndyr fra besetningen er hvert år brukt i semin. Tomografen ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA) har tidligere vært brukt i dette forskningsarbeidet, og dyrene ble målt med ultralyd både vår og høst, for å ha et godt grunnlag i utvalgsarbeidet.

    Noen få dyr nyttes for immunisering, og en del sauer for stoffskifteforsøk. De siste årene har det vært flere undersøkelser vedrørende plassbehov, liggeunderlag og kraftfôrautomat m.m, og det gjøres forsøk med ulike surfôrkvaliteter.

    Kurs i saueklipping
    Foto: Kai Ole Hänsch

    Forsøk med sau

    • Binger med mulighet til individuell inndeling og individuell fôrregistrering eller
      på gruppenivå.
    • To kraftfôrautomater.


    Forsøk med sau og lam på Individavdelingen

    • 48 enkeltbinger med mulighet til individuell fôrregistrering, vannopptak og
      gjødseloppsamling.
    • Gode muligheter for å gjennomføre etologiforsøk.
    • Klimagassforskning kan gjennomføres i samarbeid med utstyrsleverandører.

    Toksikologiforsøk med sau

    • Eksponering av sau med varierende farmasøytiske stoffer (medisiner og
      miljøgifter).
    • Sau som modell for human toksikologi (immunforsvar, reproduksjon, adferd
      mm)

    bb

  • Storfefjøset er fordelt på avdelingene melkekufjøs, kalveavdeling, oppdrettsfjøs og en stoffskifteavdeling.
    Senteret har kyr av rasen norsk rødt fe (NRF).

    Melkekufjøset består av to adskilte løsdriftavdelinger (sør og nord), hvor det er plass til totalt 122 melkekyr, åtte kombinert kalve- og sykebinger som er kameraovervåket, samt en veterinæravdeling med plass til 22 kyr som kan fikseres.

    På løsdrift nord sikrer 40 fôrkrybber data for individuell registrering av grovfôropptak, som loggføres automatisk. Det er muligheter med inntil fire forskjellige kraftfôrslag. Løsdriften er kameraovervåket med roterende kameraer. Begge avdelinger er utstyrt med helautomatiske DeLaval melkeroboter, der avdeling nord har styrt drift og sør fritt leide. Det er også en dyrevekt på avdeling nord, som registrerer vekten av kyrne etter melking. 

    Melkerobotene (samt datautstyr) overvåker og analyserer både kyr og melk som loggføres. De er også utstyrt med holdvurderingskamera. I tillegg har dyrene egnede sensorer til bruk for ulike registreringer ute i løsdriften (i øremerke, halsbånd o.l). Fjøset har i tillegg en 1x4 DeLaval tandem melkestall med MP750 kontrollpanel med logg, som er tilpasset forsøk med lavt dyretall og store melkeprøver. Fôring foregår med robot eller manuelt ved hjelp av utlasterskuff påmontert en minilaster. Fôringsrobot blir lastet i eget fôrkjøkken med datastyrt kran. Kraftfôr og mineraler kan også fylles i roboten automatisk om ønskelig.

    Storfe på løsdrift
    Foto: Kai Ole Hänsch

    Prøvetakingsmuligheter

    • Blodprøver
    • Feacesprøver og -score
    • Vomprøver
    • Melkeprøver
    • Biopsier
    • Embryo-høsting

    Forsøk med melkeku

    • Måling av individuelt grovfôropptak på inntil 55 melkekyr.
    • Mulig med inntil fire ulike kraftfôrslag i kraftfôrautomatene.
    • Melkerobot med celletallsmåler, holdvurdering, samt dyrevekt på avdeling Ku-nord.
    • Mulig å melke i tandem melkegrav (fire kyr av gangen) i tillegg til to DeLaval melkeroboter. 

    Metangassmåling (Greenfeeder) klimagassforsøk

    • To automater med bakport, mulighet til to kraftfôrslag i hver automat. 

    Etologiforsøk

    • SmartCalfCare-binge er etablert (ku og kalv sammen i løsdriftssystem). Det er web-kameraer over kalvingsbinger.
    • SmartCalfCare-binge, ved melkeroboter, dyrevekt og i løsdriftsareal Ku-nord.
    • Det er fordelt datapunkter og stikkontakter i hele fjøset, slik at forskningsprosjekter kan finansiere oppsett av flere web-kamera ved behov.
  • Avdelingen er i overkant av 1.700 kvm, der produksjonen er basert på sju ukers puljedrift med plass til tre puljer à 20 purker (60 totalt). I tillegg er det 138 forsøksplasser til smågris og 84 forsøksplasser til slaktegris.

    Det er gjennomført ernæringsforsøk hvor det har vært forsket på fôrstyrke, fôrnormer, tilsettingsstoffer og behandling av fôr, fiberrikt fôr til purker m.m. Virkning på produktkvalitet og dyrehelse/velferd er viktige parametre. Det har også vært gjennomført vekstfysiologiske studier for å se på fett/kjøtt i ulike kroppsdeler hos ulike griseraser. Beinlidelser hos gris har vært forskningstema. Grisene tomograferes etter behov. De senere år har det vært mye fokus på hanngrisproblematikk.

    Etologene har utviklet løsgående systemer for purker og nye fødebinger. Etologiske studier i tilknytning til gruppestørrelse, frykt og aggresjon både for purker og smågris er gjennomført. Det har også vært studier av gris i uisolerte hus, og i det senere er det satt fokus på forholdene for smågris.

    Forsøksmuligheter hos gris

    • To avdelinger med 20 fødebinger i hver. Binger med frittgående purker,
      redeområde med vannbåren varme.
    • Gjeldpurkeavdeling med purker i 2-4 grupper på halmstrø. Individuell fôring
      er mulig.

    Forsøk med smågris

    • 34 binger med plass til 2-4 avvente smågris i hver binge. Fôropptak på
      gruppenivå.
    • Dyrevekt.


    Forsøk med slaktegris

    • 14 binger med plass til seks griser i hver binge fra 20-25 kg til ca 100 kg.
    • Individuell fôrregistrering.
    • Dyrevekt.
    • Vannmålere på gruppenivå.
    • Gode muligheter for å gjennomføre etologiforsøk.

    Vaksineforsøk

    • Vaksineforsøk/immuniseringsforsøk kan gjennomføres med smågris.

    Kontakt

  • Fjørfebygget er på 1.500 kvm. Høyden innendørs er 3,20 meter og med sju forskjellige dyrerom. Det største av rommene er på 580 kvm.

    Det største rommet har plass til 5000 slaktekylling fordelt i 66 mindre binger med automatisk fôr- og vannregistrering, manuell bytting av fôr, manuell dyreveiing og manuell plukking. Her er det også muligheter for testing av seks fôrslag samtidig, med 11 gjentak på hver fôrtype.

    Det er 6 mindre fleksible rom (64 m2), som egner seg for forsøk for konsumegg eller andre fjærkre. Hvert av disse romene har eget ventilasjon- og lyssystem.

    Det er også et eget kjølerom for lagring av egg.

  • Jordbruksavdelingens primæroppgave er å skaffe fôr til husdyra. Av det dyrkede arealet benyttes 800 dekar til grasproduksjon. NMBU disponerer 3.200 daa. Av disse driftes 2.700 daa av SHF, hvor 400 daa drives etter økologiske prinsipper. Samt at ulike institutter ved NMBU disponerer ca. 600 daa til forsøk innen jord- og plantekultur.

    De dyrkede arealene benyttes til grassproduksjon og grønnfôrvekster.  Noe av førsteslåtten tørkes også til høy.

    Senteret har åtte plansiloer som rommer til sammen 4500 kubikk (som veies inn og ut). Forsøksfôr blir i stor grad lagt i rundballer.

    Den konvensjonelle produksjonen som senteret sikter på, i samarbeid med deres forskningspartnere, er å kunne ta i bruk de nyeste landbruksteknologier om kort tid. Kornarealet er på rundt 450 daa, og det meste er dekkvekst for gjenlegg. Det arbeides for å redusere forbruket av miljøskadelige stoffer (plantevernmidler), og som et ledd i dette bruker nå SHF mekanisk bekjempelse på deler av arealene. Beitearealet er ca 1050 daa. Det er også muligheter for supplerende fôring på beitene. SHF egner seg godt for fremtidsrettet forskning relatert til diverse miljøtiltak, som for eksempel fangvekster for karbonlagring. Drenering og diverse gjødseltiltak og bruk av husdyrgjødsel til biogassproduksjon. NMBU tilhører Årungenvassdraget, og for å redusere avrenning av organiske stoffer og næringssalt fra universitetsområdet, er det bygd tre fangdammer i tilknytning til senterets jordbruksarealer.

    NMBU har også et skogareal. Her kan du lese mer om NMBU-skogen.

    Onn
    Foto: Kai Ole Hänsch
  • Ås gård
    Foto: Kai Ole Hänsch

    For at vi skal kunne gjøre nødvendige forberedelser til et forsøk, må oppdragsgiver først ta kontakt før de gjør en bestilling.

    Bestilling av forsøksfasiliteter (Booking and prices at SHF)

    Det er viktig for oppdragsgiver og SHF å starte planlegging av et forsøk så tidlig som mulig. Vi har lang erfaring og er en viktig sparringpartner for å kunne utarbeide fremtidige forskningsprosjekter så optimalt som mulig.

    Det gjøres en vurdering om vi har kapasitet og om det er gjennomførbart, på gjeldende tidspunkt. Deretter gjøres en bestilling som skal danne grunnlaget for de forberedelser SHF gjør før forsøksstart. En detaljert og bindende forsøksavtale signeres før forsøket kan starte.  

    For oversikt over forsøksmuligheter ved SHF kontakt oss på E-post, eller med prosjekt- og undervisningskoordinator, Rachel Mary Chojnacki 

    Skjema for bestilling av forsøk