Om prosjektet

Dette prosjektet vil gi industrien innsikt i to viktige aspekter ved bakteriell nyresykdom:

1. tidlig påvisning av agens i infisert fisk og produksjonsmiljø

2. tiltak for å redusere risikoen for smittespredning ved brønnbåttransport eller via annet utstyr brukt til å håndtere fisk

• Bakgrunn

  Bakteriell nyresykdom (BKD) er en bakteriesykdom forårsaket av Renibacterium salmoninarum (R. salmoninarum) som forekommer hos  laksefisk over hele verden. I Norge er sykdommen meldepliktig (kategori F). De fleste påviste utbruddene har forekommet i Vest-Norge hvor flere elver mest sannsynlig har infisert villfisk.

  I 2023 ble det sett en markant økning av BKD, der de fleste sykdomsutbruddene var i produksjonsområde PO6. Det er antatt at infeksjonen spredte seg gjennom transport av infisert fisk og/eller via brønnbåter.

  På Island har BKD vært kjent siden 1968 og finnes nå endemisk i den ville islandske laksepopulasjonen. I årene 2003–2007 ble millioner av oppdrettsfisk i klekkerier avlivet på grunn av R. salmoninarum-infeksjon, noe som resulterte i store økonomiske tap for fiskeoppdretterne.

  R. salmoninarum kan gi akutt dødelighet, hovedsakelig hos yngre fisk, men er vanligvis forbundet med kronisk, snikende sykdom og latente, asymptomatiske infeksjoner av livslang varighet. Alle laksefiskarter er mottakelige for BKD, selv om graden av mottakelighet varierer. BKD kan overføres vertikalt med infisert rogn, og horisontalt gjennom fekal-oral smitte, via hud og øye, og ved eksponering for forurenset fôr og vann. Avføring fra infiserte fisker kan utgjøre en viktig smittekilde for BKD i sjøfasen, ettersom bakteriene kan overleve i flere uker i fiskeavføring og sediment. Horisontal smitte via vann mellom anlegg antas å være begrenset siden R. salmoninarum ikke er i stand til å overleve i frie vannmasser lenger enn en uke. Det har imidlertid blitt rapportert om mulig smitte mellom merder internt i samme anlegg, og mellom ulike anlegg der rømt fisk eller smittet villfisk kan være mulige smittekilder. Ved etablering av infeksjon i villfisk kan disse bli et viktig reservoar for smitte til oppdrettslaks. Flytting av levende fisk mellom anlegg er en kritisk risikofaktor for spredning av sykdom, men slik transport av fisk er en essensiell del av produksjonssyklusen i dagens oppdrett.

  Det finnes ingen “gullstandard”-test for å diagnostisere R. salmoninarum-infeksjon i fisk. Bakteriene er relativt enkle å dyrke fra fisk med BKD, men det kan ta flere uker og krever spesielle dyrkningsmedier. Dyrkning kan gi like god eller til og med bedre følsomhet enn PCR-analyse, men RT-qPCR for R. salmoninarum er også rutinemessig i bruk i dag, enten alene eller i kombinasjon med andre metoder.

  Forurensede overflater i produksjonsmiljøet kan legge til rette for spredning av mikroorganismer til andre dyr og steder. Slik overføring kan forhindres gjennom rengjøring og desinfeksjon, men biofilmdannelse kan redusere effektiviteten av desinfeksjonsmidler. Forskning indikerer at R. salmoninarum kan danne biofilm på abiotiske overflater, og dette kan ha betydning for hvilke rengjørings- og desinfeksjonsmidler og –prosedyrer som har effekt på bakterien.

  Under det nylige BKD-utbruddet i Norge ble R. salmoninarum nesten utelukkende påvist med RT-qPCR i fisk når makroskopiske lesjoner ble observert, selv om det ble testet mye i berørte og nærliggende populasjoner. Dette tyder på at forekomsten av infiserte fisk er svært lav, eller at dagens prøvetakingsteknikker ikke er gode nok til å finne subkliniske bærere. Ettersom subkliniske bærere regnes å være et viktig smittereservoar er det mer sannsynlig at det er prøvetakingsteknikkene som er problemet. R. salmoninarum er en intracellulær bakterie, og det er uklart hvilket vev (og tilhørende prøvetakingsteknikk) som resulterer i best deteksjon av bakteriene i bærerfisk. 

  På grunn av et økt behov for avlusningsoperasjoner har bruken av brønnbåter til håndtering av fisk økt kraftig de siste 5–10 årene. Bruk av brønnbåter er en kjent risikofaktor for spredning av sykdom i lakseoppdrett, og denne risikoen eskalerer når bruken intensiveres. Selv om det ikke har vært rapportert påvisning av R. salmoninarum i miljøprøver fra brønnbåter under utbruddene i Norge, er det likevel mistanke om at båtene kan fungere som vektorer etter transport av infisert fisk. Dette skyldes vanskeligheter med rengjøring og desinfeksjon av båtene, og man mangler i dag kunnskap om beste praksis for vask- og desinfeksjonsrutiner og egnede verktøy for å verifisere effektiviteten av rengjøringsprosessen. Som del av arbeidet med biosikkerhet er det avgjørende å undersøke hvilken rolle brønnbåter og transportutstyr spiller i smittespredning av BKD.

• Mål

  Hovedmålet med prosjektet er å utvikle rammeverk for effektive biosikkerhetstiltak som hindrer smitteoverføring av BKD.

  Delmål:

  1. Å identifisere, kvantifisere, vurdere og sammenstille publisert vitenskapelig kunnskap om biosikkerhetstiltak som brukes for å forhindre forekomst og spredning av BKD og R. salmoninarum-infeksjon hos laksefisk i oppdrett

  2. Å sammenlikne ulike prøvetakingsmetoder og vev for å øke sensitiviteten for påvisning av R. salmoninarum i atlantisk laks i et kontrollert, lavdose smitteforsøk

  3. Å optimalisere prøvetakingsstrategier og analysemetoder for påvisning av R. salmoninarum i oppdrettsanlegg for å sikre sensitiv og effektiv påvisning av bakterien i både fisk og miljø (f.eks. vann og sedimenter)

  4. Å undersøke evnen til R. salmoninarum til å danne biofilm og evaluere virkningen av biofilmdannelse på effektiviteten av vaske- og desinfeksjonsprotokoller som brukes i brønnbåter og oppdrettsmiljøer

  5. Å utarbeide og validere standardiserte prosedyrer for optimal vask og desinfeksjon av brønnbåter for å redusere smittespredning.

  6. Å validere en hurtigdiagnostisk test for påvisning av R. salmoninarum i fisk og miljøprøver i felt for å kunne reagere tidligere på smitte i fiskegrupper og/eller anlegg

• Forventet nytteverdi

  Tidlig påvisning og forbedret biosikkerhet er avgjørende for å stoppe spredningen av BKD og opprettholde god fiskehelse og -velferd i norsk fiskeoppdrett. Ved å bruke etablerte diagnostiske metoder (hovedsakelig RT-qPCR) vil prosjektet øke sensitiviteten for påvisning av R. salmoninarum fra klinisk og subklinisk infisert fisk gjennom forbedrede prøvetakingsteknikker og påvisning av bakteriene i produksjonsmiljøet. Prosjektet vil også validere en ny diagnostisk hurtigtest basert på LFA-teknologi. Testen kan brukes i felt, og kan dermed gi oppdrettsnæringen et nytt verktøy for tidlig og hurtig påvisning av bakterien.

  Den andre delen av prosjektet vil gi industrien økt kunnskap om biosikkerhet i brønnbåttransport og bakteriell overlevelse i produksjonsmiljøet. For å forbedre kontrollen og effektiviteten av rengjøring og desinfeksjon i båtene vil man identifisere områder med økt risiko for utilstrekkelig vask og desinfeksjon (“kritiske kontrollpunkter”) og undersøke nye verktøy for å vurdere hygienen. Disse funnene vil utgjøre grunnlaget for en beskrivelse av beste praksis for hvordan man rengjør og desinfiserer brønnbåter, inkludert beste praksis for påfølgende hygienekontroll utført av fiskehelsepersonell.

Prosjektdeltakere

• Deltakere fra NMBU
• Eksterne deltakere

  Marina Alexeeva

  Nordicdx AS, molekylærbiolog

  Hulda Bysheim

  Den norske veterinærforening, fagvveterinær

  Elia Ciani

  Foundation Edmund Mach, experimental technologist

  Erika Kunickiene

  Aqua Kompeatanse AS, fiskehelsebiolog

  Elisabeth Lassa

  Nirdicdx AS, Laboratorieleder

  Bernhard Laxdal

  VETAQ, aquatic veterinary service - seniorveterinær

  Lisbeth Løvmo Martinsen

  Frøy ASA, FIskehelsebiolog

  Bjørnar Paulsen

  Lerøy Midt AS, Fiskehelsesjef

  Tommy Selnes

  Nordicdx AS, Daglig leder

  Heiðdís Smáradóttir

  Samherji hf, Head of quality

  Aoife M. Westgård

  Emilsen fisk AS, leder for fiskehelse og biosikkerhet