Matea Tomić disputerer ved NMBU med forskning som kan styrke klimatilpasning og utbygging langs norskekysten.
Langs kysten må vi ofte koble sammen høyder på land med dybder i sjøen, for eksempel når vi bygger kaier, legger rørledninger eller vurderer flomfare. I dag brukes ulike referansenivåer for land og sjø, noe som gjør det vanskelig å få en helhetlig oversikt. Dette kan skape utfordringer både for ingeniører, planleggere og beredskapsarbeid.
I sitt doktorgradsarbeid ved NMBU har Matea Tomić forsket på hvordan vi kan få mer presise målinger av havnivå og høydeforskjeller langs norskekysten. Hun har brukt satellittdata og tyngdemålinger til å utvikle nye modeller som gjør det enklere å koble sammen høyder på land og til sjøs.
– En sammenhengende modell mellom land og sjø er viktig for klimatilpasning, trygg navigasjon og effektiv utbygging, sier Tomić.
Hva er problemet?
I Norge måles høyder på land og dybder til sjøs i forhold til ulike referansenivåer:
Geoiden – en tenkt flate i jordens tyngdefelt, omtrent som gjennomsnittlig havnivå, brukes på land.
Sjøkartnull – et lavt nivå som vannstanden sjelden går under, brukes til sjøs.
Illustrasjon: Illustrasjonen viser forskjellen mellom middelvannsnivå, ellipsoiden, geoiden og sjøkartnull, og hvordan de brukes som referansenivåer i målinger på land og til sjøs.
Forskjellen mellom disse nivåene varierer fra sted til sted. Dette skaper utfordringer for alt fra klimatilpasning til ingeniørarbeid.
Tomićs forskningsarbeid består av tre deler:
Analyse av satellittdata: Tomić har vurdert kvaliteten på ulike datasett fra satellitter som måler havnivå. Spesielt har hun sett på hvordan radarsatellitten Sentinel-3 og lasersatellitten ICESat-2 fungerer i norske kystområder. Fjorder og øyer gjør norskekysten ekstra kompleks.
Ny modell for middelvannsnivå: Ved å bruke data fra ICESat-2, som har høy oppløsning og kan måle vannstand med stor presisjon, også nærme land, har Tomić laget en forbedret modell for gjennomsnittlig havnivå langs kysten. Dette gir et mer nøyaktig bilde av vannstanden i fjorder og trange kystområder.
Beregning av geoide: I et testområde på Nordvestlandet har Tomić brukt nye målinger av tyngdekraften (tyngdedata) til å lage en oppdatert modell av geoidenDenne forskningen har stor praktisk betydning:
- Klimatilpasning: Når havnivået stiger som følge av klimaendringer, må vi vite nøyaktig hvor høyt vannet kan komme. En sammenhengende modell mellom land og sjø gjør det lettere å planlegge for flom og stormflo.
- Utbygging og infrastruktur: Bedre høyde- og dybdemodeller gjør det enklere å bygge trygt og effektivt langs kysten, enten det er kaier, rørledninger eller boliger.
- Sjøkart og navigasjon: Mer presise målinger gir tryggere ferdsel til sjøs og bedre kartlegging av havbunnen.
Kartverket og flere offentlige aktører har de siste årene investert tungt i innsamling av høydedata og tyngdedata, blant annet gjennom prosjekter som Nasjonal detaljert høydemodell. Disse dataene er gratis tilgjengelig og brukes allerede i klimatilpasning, arealplanlegging og beredskap.
– Arbeidet mitt gir verdifull innsikt i hvordan nye altimetridata presterer i norske kystområder. Resultatene gir et solid grunnlag for å lage bedre modeller for geoide og middelvannsflate, og for å koble sammen høyder på land og til sjøs, sier Tomić.
Matea Tomić forsvarer sin doktorgradsavhandling "Sea level and geoid for sustainable development along the Norwegian coast - Foundations for connecting land and sea vertical datums" 14. november 2025. Se disputasoppslaget her.