Norge deler data med Europa for smartere bygg

Med plattformen ClimateDataForBuildings får kommuner, rådgivere og utviklere i hele Europa et presist og felles kunnskapsgrunnlag. Det gjør det lettere å bygge bygninger som er tilpasset både dagens og fremtidens klima.

– Byggenæringen står ved et tidsskille. For å ta bedre beslutninger trenger vi klimadata som speiler virkeligheten og framtiden – ikke gårsdagen, sier professor Thomas K. Thiis ved NMBU.

På ClimateDataForBuildings kan alle hente klimagrunnlag for energiberegninger og klimatilpasning, enten man jobber i en av Europas største byer eller i en norsk kommune med krevende værforhold. De norske dataene har NMBU-forskerne utviklet i samarbeid med Meteorologisk institutt.

Med bedre data kan man:

• unngå kostbare overdimensjoneringer
• bygge mer klimamotstandsdyktige bygg
• redusere utslipp gjennom riktige tekniske valg

Felles, kvalitetssikrede klimadata for hele Europa for første gang

Med dette kan alle byer i EU og alle norske kommuner bruke likt, dokumentert og kvalitetssikret klimagrunnlag i prosjektering av bygg for første gang. Det reduserer risiko for feil dimensjonering av bygg og energisystemer, og legger til rette for smartere og mer kostnadseffektive valg.

– Dette kutter usikkerhet og gjør det mulig å dimensjonere bedre der folk bor og bygger. Det er et solid fagløft for hele Norge, sier Arnkell Jonas Petersen, førsteamanuensis i bygningsfysikk ved NMBU.

Nettsiden gir tilgang til flere tusen filer som representerer et typisk meteorologisk år (TMY). Slike representative værår brukes i simulering av energiytelse og klima i bygg.

På nettsiden ligger det over 7 200 TMY-filer for Europa, basert på høyoppløselige CERRA-data. I tillegg er 716 norske TMY-filer (358 kommuner × to tidsperioder) utviklet i samarbeid med Meteorologisk institutt.

Klimatilpasning i praksis

Klimaet vi bygger for er ikke det klimaet vi en gang hadde. Analysene bak plattformen viser tydelige klimaendringer. Oppvarmingsbehovet synker i store deler av Norge og Europa mens kjølebehovet øker, særlig i Sør-Norge og sørligere breddegrader.

Lokale forskjeller betyr at standardløsninger ikke lenger er riktige overalt.

– Et bygg i Sandefjord bør ikke bygges som et bygg i Oslo, og Kautokeino trenger andre energiløsninger enn Bergen. Lokalklima blir avgjørende for robust og energieffektiv bygging, sier Petersen.

Med åpne data kan alle ta beslutninger basert på lokal og oppdatert kunnskap, ikke gjennomsnittsverdier fra andre deler av landet.

Klare fordeler for prosjektering og politikk

Selv om det allerede finnes kommersielle og åpne datasett, har det ofte manglet åpenhet om metodene.

Thomas K. Thiis, som leder forskningsgruppen for Klima og bygninger ved NMBU, understreker den strategiske betydningen av plattformen:

– For å kunne få klimanøytrale bygg trenger vi løsninger som fungerer under de forholdene vi faktisk kommer til å møte. Ved å gjøre disse datasettene og verktøyene tilgjengelige for hele Europa, bidrar vi til at beslutninger, fra politikk til produktutvikling, baseres på solid og transparent klimakunnskap.

– Dette gjør det mulig for både bransje og myndigheter å redusere klimarisiko, og samtidig forbedre byggkvalitet, ytelse og økonomi, sier han.

Utviklet for morgendagens klima

I tillegg til dagens TMY-datasett utvikler forskergruppen nå Fremtidige Meteorologiske år (FMY) basert på klimafremskrivinger for 2050 og 2080. Disse vil gjøre det mulig for rådgivere og myndigheter å:

• forutse endringer i varme- og kjølebehov
• teste rehabiliteringsstrategier mot fremtidig klimastress
• sikre at bygg forblir trygge, komfortable og energieffektive i et varmere klima

Ved å kombinere nåværende og framtidige klimadatasett støtter plattformen beslutninger som både oppfyller dagens krav og styrker langsiktig klimatilpasning i tråd med europeisk politikk.

De fremtidige klimafilene forventes publisert i første halvår 2026.