Nye samarbeid mellom forskning og næringsliv viser vei for å løse vår tids største helse- og miljøutfordringer. NMBU spiller viktig rolle.
– Norge har naturlige fortrinn innen bioteknologi, med lang tradisjon for å høste fra naturen.
Det sa forsknings- og høyre utdanningsminister Sigrun Aasland da hun åpnet Livsvitenskapskonferansen 2026.
Hun viste til at det som i dag er NMBU, den daværende Landbrukshøyskolen i Ås, ble en av de aller første utdanningsinstitusjonene i Norge da den ble etablert i 1859.
Trenger tettere samarbeid på tvers
Aasland understreket at økt verdiskaping krever langt tettere samarbeid mellom forskning og industri.
Åpningsdagen presenterte to partnerskap som nettopp skal styrke slike koblinger – ett innen presisjonsmedisin og helsedata, og ett innen fiskehelse.
AstraZeneca Norge, Oslo Universitetssykehus (OUS), Universitetet i Oslo (UIO), Sintef og Oslo Science City lanserte et nytt langsiktig samarbeid på konferansens åpningsdag.
Samarbeidet samler hele verdikjeden for forskning og innovasjon innen helsedata og presisjonsmedisin og skal sørge for at det går raskere fra idé til mer effektiv behandling.
Samarbeid for bedre fiskehelse
– Norge er en verdensleder innen sjømat, men produksjonen har stagnert og dødeligheten er fortsatt en stor utfordring, sa Kristine Hartmann, CEO i Salmon Living Lab, i sin innledning samme dag.
Dette var noe av bakgrunnen for at sjømatselskapet SalMar tok initiativ til å etablere innovasjons- og forskningssenteret Salmon Living Lab (SLL) sammen med partnere som Cargill, NMBU, Nofima, Veterinærinstituttet og NORCE.
NMBU ble første partner i Salmon Living Lab i fjor.
Samarbeidet skal fremme global kunnskap om laks og gjøre forskningsresultater om til konkrete løsninger for å øke fremtidig matproduksjon på laksens premisser.
– Vi utvikler kunnskap og kvalitet langs hele verdikjeden. Vi har en tiårig strategi som viser vårt langsiktige engasjement, sa Hartmann.
Den usynlige majoriteten i havet
Fiskehelse og havhelse henger selvsagt tett sammen.
Forskere har nylig utviklet en enkel test for å måle den økologiske tilstanden til havbunnen.
Knut Rudi, professor i mikrobiologi ved NMBU, er prosjektleder for prosjektet AQUAeD som står bak denne testen. Under arbeidet oppdaget de at to mikrobe-slekter var nøkkelen til å revolusjonere overvåkningen av miljøtilstanden på havbunnen.
På Livsvitenskapskonferansen snakket han om hvor viktig denne «usynlige majoriteten» i havet faktisk er.
– Da jeg begynte å arbeide på dette feltet, ble jeg overrasket over hvor lite som faktisk var kjent om mikrober i bransjen. Uten mikrober ville det jo ikke vært liv, sa han.
– Vi nærmer oss et vippepunkt for havets helse, og DNA gir oss innsikt i organismene vi ikke kan se. Vårt arbeid handler om å utvikle metoder og verktøy som kan hjelpe myndighetene med å forvalte havbunnen bedre, påpekte han.
Vi trenger bedre data om fiskedød
– Jeg skal snakke om det lystige temaet dødelighet, sa Marit Stormoen, førsteamanuensis i sykdomskontroll akvakultur ved NMBU.
Dødelighet regnes av mange som den viktigste indikatoren på fiskehelse.
Ifølge Stormoen har nivået de siste elleve årene variert noe, men totalt sett vært relativt stabilt. Som epidemiolog ser hun imidlertid store forskjeller mellom oppdrettere.
– Noen har en dødelighet rundt 10 prosent, som er svært bra, mens andre ligger på 25 prosent, sa hun.
Stormoen mener bransjen mangler en samlet oversikt over hva fisken faktisk dør av.
I dag rapporterer oppdrettere hvor mange fisk som dør, men ikke dødsårsakene. Mange registrerer årsaker internt, men metodene varierer så mye at dataene ikke kan sammenlignes.
– Vi trenger et felles system for registrering av dødsårsaker, sa hun.
Stormoen trakk også fram at enkelte oppdrettere leverer gode resultater år etter år.
– Disse bør få insentiver og mulighet til å vokse. Samtidig varierer dødeligheten geografisk, og det må vi forstå bedre, påpekte hun.
Én helse: Vi må se helheten for å lykkes
Både Rudi og Stormoen pekte på hvordan fiske- og havhelse påvirkes av en rekke faktorer.
Samme logikk gjelder i et større perspektiv, understreket Finn-Arne Weltzien, divisjonsdirektør for Divisjon for akvakultur ved Nofima.
– Én helse-perspektivet viser hvordan ulike dimensjoner av helse er uløselig knyttet sammen – som menneskers og dyrs helse, miljø, økologi og havbruk. Målet er å optimalisere helsen i hele systemet, fordi alt henger sammen, sa han.
Én helse handler om å utvikle helhetlige strategier for best mulig helse for mennesker, dyr og økosystemer – på tvers av sektorer og fagmiljøer.
Lucy Robertson, professor i parasittologi ved NMBU med særlig fokus på zoonoser, understreket behovet for et integrert helseperspektiv.
– Systemiske løsninger krever samarbeid og systemtenkning – det handler om å forstå hvordan ulike deler påvirker hverandre. Ofte skyldes problemer ikke én enkelt faktor, men uventede konsekvenser av flere faktorer i samspill, påpekte hun.
Hun trakk fram et eksempel fra California, der opptil 70 prosent av strendene kan forsvinne innen 2100 som følge av komplekse, gjensidige påvirkninger i økosystemet.
Samtidig er sjøoterbestanden i California truet, blant annet på grunn av parasitter. Forsvinner sjøoteren, forsvinner også et viktig rovdyr for arter som beiter på tareskog – og det kan sette i gang en kjedereaksjon med store miljømessige konsekvenser.
Slike utfordringer krever bredt samarbeid mellom myndigheter og ulike forskningsmiljøer.
– For å lykkes med Én helse-arbeidet i Norge må vi utvikle en kultur preget av deling, likeverd og åpenhet. Ulike forskningsmiljøer sitter på hver sine deler av puslespillet – og først når vi deler kunnskap og ser helheten, kan vi finne de beste løsningene, sa hun.
Forskere som innovatører
Henning Sørum, entreprenør og professor i bakteriologi ved NMBU, delte erfaringer med å kommersialisere egen forskning.
Han fortalte hvordan mange års arbeid med bakterieflora hos fisk ble starten på bioteknologiselskapet Previwo AS.
Bakgrunnen var at han ble bedt om å bistå et oppdrettsanlegg som slet med store problemer med sår.
Med utgangspunkt i egen forskning testet Sørum et bad med probiotiske bakterier på fisken. Resultatene var oppsiktsvekkende: betydelig færre sår, større fisk og lavere fôrforbruk.
Dette ble grunnlaget for Previwo, som i dag utvikler probiotiske løsninger for bedre fiskehelse og velferd i havbruksnæringen.
– Innovasjon innen livsvitenskap er ikke det forskere er trent til, men kanskje kan forskeren likevel være avgjørende når tillit er sårt nødvendig i det risikable kappløpet innen innovasjon, påpekte han.
Utvikler motgift mot fentanyl ved hjelp av KI
Nora Digranes, forsker og veterinær ved NMBU Veterinærhøgskolen, innledet om kunstig intelligens som verktøy for å forutsi effekten av motgift i modeller for fentanyloverdose.
Målet for forskningen hun presenterte er å utvikle et legemiddel mot muskelstivhet utløst av opioider som fentanyl for å redusere antall overdosedødsfall.
Som del av prosjektet bruker hun KI-modeller til å analysere enorme mengder videodata fra dyreforsøk.
Håpet er at denne forskningen kan redde liv.
– Vi har sett at vi kan reversere effekter utløst av fentanyl – effektivt og målrettet – ved å kombinere et nytt stoff med dagens eksisterende motgift, sa hun. Mer om forskningen hennes her.
NMBU-forskere i saken:
Om Livsvitenskapskonferansen:
Livsvitenskapskonferansen, Norway Life Science 2026, samlet landets ledende aktører innen helse og livsvitenskap.
Konferansen gjennomføres som et Oslo Science City Arena-arrangement i samarbeid med sterke kunnskaps- og næringslivspartnere.
Universitetet i Oslo er arrangør sammen med Oslo Science City, Oslo universitetssykehus, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), SINTEF, Legemiddelindustrien, Oslo Cancer Cluster, The Life Science Cluster og Norway Health Tech. Industripartnere er AstraZeneca, Bayer, GE Healthcare, GSK, Novartis, Novo Nordisk, Roche, AbbVie og Thermo Fisher.