KI finner ugresset. Roboten tar det.

Har du hørt om høymole? Det er et seigt ugress. Det konkurrerer med gresset som skal bli dyrefôr, og det er vanskelig å bli kvitt.

– Høymole utkonkurrerer andre gressarter, sier Kim Bredesen. Han tar en doktorgrad på ugress og teknologi ved NMBU. Han driver også egen gård med sau, frilandsgris og korn i Indre Østfold.

Mindre og smartere

Bredesen beskriver et landbruk som skal produsere mer mat med mindre arbeidskraft og mindre sprøytemidler. Svaret hans: Robotikk.

– Maskinene blir mindre og smartere. Før jobbet vi med kjempestore, kjempeeffektive maskiner som behandlet hele jordet. Nå kan vi i tillegg bruke droner og kunstig intelligens til å behandle hver enkelt plante, sier han.

Det betyr at droner og GPS-teknologi kan fortelle hvor det er høymole – eller annet ugress, for den saks skyld. Så går det an å sprøyte akkurat det området der det er mye høymole, eller roboten kan dra opp eller grave opp én og én plante.

Droner som sår

– I dag kan bonden kjøpe en robot som kan dyrke grønnsaker på 200 mål. Den dyrker alle frøene, vet akkurat hvor hvert av halvannen million frø er sådd, og så kommer den tilbake til hver enkelt plante når ugress-sesongen begynner, sier Bredesen.

Et annet eksempel er dronen som sår.

– Det endrer hele måten å produsere mat på. Du har en kornåker, så skal du ha raps der neste år. Da leier du inn en drone som bruker 100 minutter på å så 100 mål mens årets kornåker fremdeles står. Når treskeren kommer og tar kornet, er småplantene til neste år allerede over bakken, forklarer han.

I forskningsprosjektet som han arbeider med, har han med seg droneoperatører.

KI finner plantene

– Doktorgraden min handler om å finne og bekjempe hver enkelt høymole. Kunstig intelligens finner planten. På NMBU kan jeg koble sammen KI, robotikk og landbruk, sier han.

I enga tar høymole næring fra gresset. Den har kraftige røtter og gir mange frø, slik at den er vanskelig å bli kvitt. Når dyrene beiter, lar de den stå igjen. Hvis høymole blir slått og blir med i høy eller surfôr, smaker den vondt. Med andre ord: Det er mange gode grunner til å bli kvitt den.

Det er ikke lett å lære KI å finne høymole på forskjellige jorder i forskjellig terreng. Så langt har Bredesen og forskerkollegene besøkt 60 gårder i Norge.

– Vi har besøkt gårder med ulike forhold og fløyet over med drone. Det er vanskelig å finne, fordi vi må jobbe med grønn mot grønn, forklarer han.

Altså: Den kunstige intelligensen må skille grønne høymoleplanter fra grønt gress.

– Mange er gode på grønn mot brun. Da er det mye lettere å identifisere et blad. Men i en eng med gress er alt grønt, sier Bredesen.

Roboten blir kvitt dem

Høymolekartet som han lager, viser GPS-koordinatene for hvor hver enkelt plante er plassert. I neste omgang arbeider forskerne på NMBU med å utvikle roboten som skal bruke kartet til å bekjempe høymolen plante for plante.

– Vi skal jobbe med ultrapresis bekjempelse. Det betyr både kjemisk og ikke kjemisk, forteller han.

Det vil si: Både sprøytemidler og å nappe opp eller grave opp hver enkelt plante.

Kim Bredesen arbeider med roboter, men han regner ikke med at robotene kommer til å ta over landbruket riktig ennå.

– Roboten er blitt teknologi akkurat som traktoren. Men når jeg får lam, ser jeg at vi er utrolig langt unna at roboten kan ta over den omsorgen og de behovene som et kopplam har. Nærheten til et annet, pustende individ kan ikke roboten erstatte, sier han.

Ugressprosjektet

SUSDOCK er et prosjekt som skal skal utvikle bærekraftige metoder for å bekjempe høymole i norsk og nordeuropeisk grovfôrproduksjon.

Navnet høymole (Rumex spp.) brukes gjerne om tre forskjellige arter: Vanlig høymole, krushøymole og byhøymole. Dette er flerårige ugress som gir problemer med gressproduksjonen. Aller verst rammer de gårder som dyrker økologisk eller følger andre bærekraftprinsipper som begrenser bruken av sprøytemidler eller intensiv jordbearbeiding.

NMBU leder SUSDOCK og samarbeider med RISE, NIBIO, NLR, NORSØK, Kverneland og BIODRONE.

Prosjektet finansieres av Norges forskningsråd og Landbruksdirektoratet gjennom Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (FFL/JA).