Om prosjektet

Prosjektet SUSDOCK har som mål å utvikle bærekraftig ugrasbekjempelse og bildebasert kartlegging av høymole (Rumex spp.) i norsk og nord-europeisk grovfôrproduksjon.

Høymole er flerårige ugras som forårsaker betydelige utfordringer i grasproduksjonen på grunn av dens dype pålerøtter og persistente frøbank. Spesielt på gårdsbruk som driver etter ulike bærekrafts-prinsipper som begrenser bruk av herbicider og/eller intensiv jordbearbeiding, slik som innen økologisk-, integrert- og regenerativt jordbruk, er høymole en stor utfordring.

Både herbicider og intensiv jordbearbeiding kan ha store negative miljøpåvirkninger, samt påvirke jordhelse og/eller menneskehelse. Dette gjør det nødvendig å finne nye og gode alternativer for å kontrollere dette ugraset. For å kunne redusere bruk av herbicider og jordbearbeiding mest mulig, er det viktig at kontrolltiltak bare utføres der det er nødvendig (f.eks. ved punktsprøyting) og ta hensyn til lokale forhold (dvs. stedsspesifikk kontroll).

For et vanskelig ugras som høymole er det viktig å utvikle integrerte strategier som gjør nye kontrolltiltak mer ressursbesparende og effektive (f.eks. bruk av horisontale rotskjærere for å kutte pålerøttene før termisk kontroll eller punktsprøyting).

SUSDOCK vil bidra til dette ved å: 1) Utvikle automatisk, bildebasert kartleggingsverktøy tilpasset høymolarter i norsk grovfôrproduksjon; 2) Generere ny kunnskap om forholdet mellom høymoleforekomst og forklarende abiotiske og biotiske faktorer på norske gårdsbruk; 3) Evaluere integrerte strategier for å bekjempe høymole i etablert grasmark og under fornyelse av grasmark med minimal jordbearbeiding og bruk av herbicider; 4) Evaluere punkt/flekk/sone - sprøyting av herbicider med nye plattformer som ubemannede droner og roboter.

Forventede resultater av prosjektet er at automatisk, bildebasert kartleggingsverktøy av høymol med ubemannede luftfartøy (UAV-er) kan benyttes av ulike sluttbrukere (f.eks. forskere, landbruksrådgivere, bønder) for å (i) studere høymoleforekomst, (ii) for målrettet og tilpasset kontroll på areal med høymole, (iii) for direkte bruk av UAV-er og roboter for kontroll. Det overordnede målet er at bønder får ny kunnskap om hvordan de kan kontrollere høymole med langt mindre behov for herbicider og intensiv jordbearbeiding.

• Bakgrunn

  Alle ugrasgrupper, fra ettårige til flerårige arter, kan være en utfordring i eng og beite, men de flerårige artene er ofte de mest problematiske. Ugras som lever lenger enn to år, blir gjerne kalt flerårige ugras, og etter formerings- og spredningsmåten deles de i to grupper: stedbundne (eks. løvetann og høymole) og vandrende (eks. kveke). I eng og beite er det spesielt vanlig med de stedbundne artene, og selv om mange bønder kjenner godt til sivartene, hundekjeks og løvetann, vil mange betrakte høymole som mest utbredt og problematisk.

  Noen stikkord for uønskede aspekt knyttet til høymole er; vraking på beite, usmak på høy og surfôr og at de utkonkurrerer mer verdifulle arter. Dårlige egenskaper i forhold til fôrverdi er knyttet til høymolas innhold av oksalsyre. I dagligtale brukes betegnelsen ‘høymole’ ofte som et artsnavn, men i realiteten er det ofte tre arter: krushøymole, byhøymole og vanlig høymole.

  I motsetning til land lenger sør i Europa, er vanlig høymole den mest utbredte i Norge. Et stort flertall av vitenskapelige studier omfatter de to førstnevnte artene. Det er spesielt to særtrekk ved biologien til høymole som gjør den vanskelig å bekjempe, dens livskraftige påle-røtter og den store, persistente frøbanken.

• Mål

  Hovedmål Utvikle bærekraftige kontrollstrategier og bildebasert kartlegging av høymole (Rumex spp.) for norsk grovfôrproduksjon.

  Sekundære mål:

  • 1. Utvikle automatisk, bildebasert kartleggingsverktøy av høymolearter tilpasset norsk grovfôrproduksjon
  • 2. Generere ny kunnskap om sammenhengen mellom høymoleforekomst og forklarende abiotiske og biotiske faktorer på norske gårdsbruk.
  • 3. Evaluere integrerte strategier for kontroll av høymole, i etablert grasmark og under fornyelse av grasmark, med minimal jordbearbeiding og bruk av ugrasmidler.
  • 4. Evaluere flekk-sprøyting (‘spot-application’) av ugrasmidler med nye plattformer som ubemannede luftfartøy (UAV’er) og roboter.

• Deltakere

  NMBU deltakere

  PhD. student Kim Bredesen
  Prof. Nils Vagstad
  Dr. Olav Martin Synnes

  Eksterne deltakere

  Dr. Björn Ringselle, RISE - Research Institutes of Sweden (WP3 leader)
  Dr. Therese W. Berge, NIBIO - Norwegian Institute of Bioeconomy Research.
  MSc.
  MSc. Ragnhild Borchsenius, NLR
  MSc. Sara Hansdottir, NORSØK
  MSc. Martha Ebbesvik, NORSØK
  MSc. Kari Løe, NORSØK
  Simen Skjønsberg, Kverneland Group Operations Norway AS
  Atilla Haugen, BIODRONE AS