Høstfargens intensitet varierer ofte fra år til år og mange lurer på om klimaendringen påvirker når bladene skifter farge. Skogforsker Line Nybakken svarer på mange av de vanligste spørsmålene.
Hvert år i snart et tiår har Line Nybakken, professor i anvendt skogøkologi ved NMBU, svart mediene om variasjonene i årets høstfarger og hva som påvirker når bladene skifter farge.
Lørdag deltok hun i NRK Opptur om dette (hør sendingen i opptak her), og i teksten under svarer hun på mange av de vanligste spørsmålene hun får:
Hvorfor får vi høstfarger?
Når høsten kommer, starter trærne forberedelsene til neste sommer og går etter hvert i hvile for å overleve vinteren.
Det mest synlige tegnet på dette for oss mennesker er at klorofyllet – den grønne fargen – forsvinner. Klorofyllet, som sørger fotosyntesen, inneholder masse nitrogen som det er lurt å ta vare på før bladene faller.
Når det grønne blir borte kommer alskens farger fram. De gule og oransje fargene er karotenoider. Disse stoffene finnes i bladene gjennom hele vekstsesongen og beskytter bladene mot å bli overoppheta dersom det blir for mye sollys.
Den røde fargen kommer ofte litt senere på sommeren og er kanskje ekstra mye der når det begynner å enten bli kaldt samtidig som det er sol, eller den kommer når det er ekstra mye sol eller ekstra mye tørke.
Så den er liksom den ekstrabeskyttelsen som trærne setter inn når det blir litt vel mye sol. Til forskjell fra gult og oransje skyldes den røde fargen såkalte antocyaniner.
Alle disse fargene er litt som solkrem eller solbeskyttelse.
Når kommer høstfargene i Norge?
Løvtrær begynner som regel å utvikle høstfarger og forberede seg på vinterhvile i slutten av august eller begynnelsen av september. Tidspunktet varierer imidlertid mellom både arter og enkelttrær.
Bjørk er ofte blant de første trærne som skifter farge, noe som kan henge sammen med at den gjerne vokser på tørre og næringsfattige voksesteder.
I tillegg spiller genetiske forskjeller mellom trær en rolle for når de går inn i høstfasen. Vær og tilgang til næring gjennom sommeren påvirker også hvor tidlig det blir høst.
Hvorfor er høstfargene sterkere noen år enn andre?
Høstfargene kan variere fra år til år og fra sted til sted, fordi de påvirkes av lys, temperatur og næringstilgang.
De gule og oransje fargenes intensitet er et resultat av en hel vekstsesong, mens de røde fargene først og fremst bestemmes av det som skjer tidlig på høsten.
Påvirker klimaendringene høstfargene, og kommer høstfargene tidligere enn før?
Løvtrær som bjørk har tidlig løvfelling som overlevelsesstrategi når det er tørt. Etter det jeg vet, har vi ingen indikasjon på at det er noen direkte endringer i høstfarger på grunn av klimaendringer, men som sagt vil variasjoner i værforhold påvirke, så hvis vi f.eks. får flere tørre somre, kan det godt hende vi vil se mer av den tidligere gulningen og bladfellingen enn før.
Hvorfor blir noen blader røde mens andre blir gule?
Dette er forårsaka både av forskjeller mellom arter og mellom værforhold: noen arter danner rett og slett ikke anthocyaniner, altså de røde fargene, eller har mye mindre av dem enn andre.
Ellers kan vi jo også se at det gjerne er mer rødfarge der sola tar ekstra hardt, som for eksempel i tretoppene eller på trær som står solutsatt til.
Hvilke trær har de vakreste høstfargene?
Lønn er en klar favoritt hos meg, men også rogn og osp kan få nydelige blandinger av rødt, gult og oransje.
En kanadisk kollega viste meg nettopp at i Canada har de en nettside der en kan følge med på når de ulike lauvtrærne får høstfarger.
På østkysten i Nord-Amerika har de jo en egen turistsesong på denne tida, da såkalte «leaf peepers» drar rundt for å se på det vakre fargespillet.
Kan tørke føre til at bladene faller tidligere?
Løvtrær som bjørk har som sagt tidlig løvfelling som overlevelsesstrategi når det er tørt. Og det har vært en tørr og varm sommer mange steder. Det har vi sett i våre målinger av trevekst og vannpotensial i jorden, forklarte Nybakken til Aftenposten i fjor.
Hvordan vil klimaendringer påvirke norske skoger i framtiden?
Dette er et stort spørsmål! Vi har jo allerede hatt 1-2 graders oppvarming i snitt i vekstsesongen her på sørøstlandet, og ser allerede virkningen.
Gran, for eksempel, som er et treslag tilpassa et kjølig og fuktig klima, begynner å slite i de varmeste og tørreste somrene.
Vi vil helt klart se at mer sørlige arter som eik og bøk vil vandre nordover, og ta over plassen til grana der vi mennesker slipper dem til.
Så er det en del av bildet at vi også har planta gran mange steder der det egentlig er litt for tørt for den, særlig nå når det blir varmere, så der må vi mennesker hjelpe til og heller hjelpe fram treslag som er rusta for framtida, i stedet for å gjøre samme feil en gang til.
Les også: Har høstfargene vært ekstra intense i år?
Høstbilder fra NMBU-parken:
Foto: Elise Kubberød / NMBU