Hvor lenge jerven lever avhenger av hvor den bor

For første gang har forskere laget detaljerte kart som viser hvordan jervens dødelighet varierer i det skandinaviske landskapet. Studien bygger på seks år med data fra genetisk overvåking og funn av døde jerver, samlet inn gjennom de nasjonale overvåkingsprogrammene i Norge og Sverige.

Dødelighet er en av de viktigste faktorene som styrer hvordan dyrebestander utvikler seg over tid. Likevel er det ofte vanskelig å observere dødsfall direkte. Selv om skandinaviske rovdyr overvåkes tett, går mange dødsfall, både naturlige og andre, uoppdaget i felt.

Skille mellom død og fravær

Forskerne ved NMBU har brukt sporbaserte metoder, det vil si DNA fra hår, avføring og urin i naturen, kombinert med en avansert statistisk modell (OPSCR). Denne metoden gjør det mulig å beregne dødelighet selv når bare en liten andel av dødsfallene faktisk registreres.

– Modellene gjør det mulig å skille mellom områder der jervene faktisk dør, og områder der de bare ikke blir observert. Det er et stort fremskritt for å forstå hvordan dødeligheten varierer i landskapet, sier NMBU-forsker Cyril Milleret, som har ledet studien.

Store forskjeller mellom områder

Rapporten viser tydelige og betydelige regionale forskjeller i jervdødelighet, både når det gjelder lovlig jakt og dødelighet fra andre kilder. Kategorien «andre årsaker» omfatter en rekke hendelser, som naturlige dødsfall, ulykker, kollisjoner med kjøretøy og mulige tilfeller av ulovlig jakt.

– Selv om modellen ikke skiller mellom de ulike dødsårsakene innenfor kategorien «andre årsaker», avdekker den områder med forhøyet dødelighet, sier Milleret.

Dette er viktig ny kunnskap for rovviltforvaltningen i Norge og Sverige, særlig for å forstå lokal variasjon i overlevelse og bestandsutvikling.

Rapporten er en del av forskningsprosjektet RovQuant og er finansiert av Miljødirektoratet.

Kontakt