Hopp til hovedinnhold

Hvor lenge jerven lever avhenger av hvor den bor

Av Cathrine Glosli

En jerv står i høstfarget lyng og myrvegetasjon, vendt mot kamera med et våkent uttrykk. Bakgrunnen er uskarp og viser varme toner i gult, oransje og rødt.
Jerv.Foto: Shutterstock

En ny rapport viser at jervens dødelighet er svært ujevnt fordelt i det Skandinaviske landskapet.

For første gang har forskere laget detaljerte kart som viser hvordan jervens dødelighet varierer i det skandinaviske landskapet. Studien bygger på seks år med data fra genetisk overvåking og funn av døde jerver, samlet inn gjennom de nasjonale overvåkingsprogrammene i Norge og Sverige.

Dødelighet er en av de viktigste faktorene som styrer hvordan dyrebestander utvikler seg over tid. Likevel er det ofte vanskelig å observere dødsfall direkte. Selv om skandinaviske rovdyr overvåkes tett, går mange dødsfall, både naturlige og andre, uoppdaget i felt.

Skille mellom død og fravær

Forskerne ved NMBU har brukt sporbaserte metoder, det vil si DNA fra hår, avføring og urin i naturen, kombinert med en avansert statistisk modell (OPSCR). Denne metoden gjør det mulig å beregne dødelighet selv når bare en liten andel av dødsfallene faktisk registreres.

– Modellene gjør det mulig å skille mellom områder der jervene faktisk dør, og områder der de bare ikke blir observert. Det er et stort fremskritt for å forstå hvordan dødeligheten varierer i landskapet, sier NMBU-forsker Cyril Milleret, som har ledet studien.

Store forskjeller mellom områder

Rapporten viser tydelige og betydelige regionale forskjeller i jervdødelighet, både når det gjelder lovlig jakt og dødelighet fra andre kilder. Kategorien «andre årsaker» omfatter en rekke hendelser, som naturlige dødsfall, ulykker, kollisjoner med kjøretøy og mulige tilfeller av ulovlig jakt.

– Selv om modellen ikke skiller mellom de ulike dødsårsakene innenfor kategorien «andre årsaker», avdekker den områder med forhøyet dødelighet, sier Milleret.

Dette er viktig ny kunnskap for rovviltforvaltningen i Norge og Sverige, særlig for å forstå lokal variasjon i overlevelse og bestandsutvikling.

Rapporten er en del av forskningsprosjektet RovQuant og er finansiert av Miljødirektoratet.

Last ned rapporten "Spatial variation in wolverine mortality, 2019–2024 - MINA fagrapport" her.
  • Hva er sporbaserte metoder?

    Sporbaserte metoder, eller «ikke-invasiv genetisk prøvetaking», er en metode for å samle inn DNA fra dyr uten å fange eller forstyrre dem. I stedet for direkte håndtering av dyret samler forskere inn spor som det etterlater seg, for eksempel avføring, urin, hår eller kjertelsekret.

    Prøvene analyseres deretter i laboratoriet for å bestemme art, kjønn og individ. Informasjonen registreres i Rovbase, den skandinaviske databasen for store rovdyr.

    Fordi metoden baserer seg på materiale funnet i naturen, er den særlig verdifull for å overvåke sky og vidtstreifende arter som jerv. Den gjør det mulig å følge enkeltindivider over tid, beregne bestandsstørrelse og studere viktige demografiske mål som overlevelse og dødelighet, samtidig som dyrene ikke utsettes for stress.

Kontakt

Publisert - Oppdatert