Hvordan preger gammel skogsdrift dagens naturmangfold? Forskerne i EcoForest-prosjektet har sammenlignet naturskog med tidligere flatehogde skoger. Funnene viser langvarige forskjeller i både struktur, artsmangfold og økologiske prosesser. Det er spor som fortsatt former skogene våre flere tiår etter hogst.
Forskningsprosjektet EcoForest avholdt onsdag den 11. februar 2026 en åpen sluttkonferanse på Sentralen i Oslo. Samtidig publiserte forskerne en populærvitenskapelig rapport.
Tidligere flatehogst versus naturskoger
I EcoForest undersøker forskerne hvordan tidligere flatehogde skoger skiller seg fra naturskoger som i ulik grad ble selektivt hogd tidlig på 1900-tallet. Funnene gir et øyeblikksbilde av skogen slik den er i dag, og viser spor etter tidligere skogsbehandling som fortsatt preger økosystemene.
Studien er den første i sitt slag i Norden og gir ny innsikt i hvordan historisk skogsdrift påvirker biologisk mangfold, karbonlagring og økosystemprosesser på lang sikt.Studien er den første i sitt slag i Norden og gir ny innsikt i hvordan historisk skogsdrift påvirker biologisk mangfold, karbonlagring og økosystemprosesser på lang sikt.
Forskerne finner tydelige strukturelle forskjeller mellom skogtypene. Tidligere flatehogde skoger er tettere og mer ensartede, mens naturskog har større variasjon i trærnes størrelse og form. Naturskog inneholder også betydelig mer død ved, som igjen gir leveområder for et bredt spekter av sopp og insekter.
Hva med karbon?
Karbonbalansen her og nå var omtrent lik i de to skogtypene. Karbonet fordeler seg derimot ulikt i de to skogtypene: naturskog lagrer mer i jord og død ved. Naturskogen har dessuten mer undervegetasjon og større variasjon i lysforhold, med særlig høy forekomst av blåbær.
Studien viser også langvarige effekter av flatehogst på jordboende sopp, protister og rundormer, og at naturskogen huser flest rødlistede arter i død ved. Flere fuglearter som er avhengige av gamle trær eller død ved, blant annet hakkespetter og spurvugle, er mest aktive i naturskog.
Tydelige spor
Samlet viser EcoForest at skogbehandling etterlater seg tydelige spor som påvirker økologiske prosesser i flere tiår, samtidig som enkelte artsgrupper og prosesser påvirkes mer av andre miljøfaktorer, som klima.
Om prosjektet
EcoForest er finansiert av Norges forskningsråd og er et Kompetanse- og samarbeidsprosjek
UiO er prosjektkoordinator og i tillegg er forskere fra NMBU, NIBIO og NINA involvert i prosjektet. Øvrige partnere er Norges Skogeierforbund, NORSKOG, Oslo Kommuneskoger, SABIMA og WWF.
Last ned prosjektets sluttrapport herMedvirkende NMBU-forskere
Medvirkende MSc-studenter