─ Du kan egentlig dyrke i nesten hva som helst, sier Svein Andrè Kolltveit, og viser frem ullsokkene sine hvor han dyrker basilikum og ruccola. For overingeniøren ved NMBU er godt over gjennomsnittlig interessert i alternative vekstmedier som kan erstatte torv.
Torv har i veldig mange år vært vekstmedium nummer en for planter, både fordi torv har mange gode egenskaper og er lett å utvinne fra myr. Det skal litt til å konkurrere med egenskapene til torvjorden. Men Kolltveit tar utfordringen og synes dessuten at det er morsomt å teste nye ting for å se om det er mulig å dyrke planter i dem. For det er egentlig bare å vanne litt og så begynner det jo å vokse der i sokken. Det er nesten sant, for det må jo være flere egenskaper til stede for at det skal gå bra i lengden.
─ Hvor godt ullsokken holder på næringsstoffer og om de fester seg i sokken vet jeg ikke, så jeg vanner dem oftere med gjødselvann enn jeg ville ha gjort om planten hadde vokst i torvjord, sier Kolltveit.
Ullsokk versus torvjord
En ullsokk holder på vannet, som er en av egenskapene som må være til stede, men det må ikke bli så mye at planten drukner. Så et godt vekstmedium holder sånn passelig og jevnt på vannet. Og så må det være en struktur som røttene kan vokse inn i og feste seg til for å holde seg oppreist. Ullsokkens masker fungerer fint, ifølge Kolltveit.
Plantene trenger også næringsstoffer for å vokse og kanskje finnes noen av dem i sokken til Kolltveit, men han tror ikke det er så veldig mange. Derfor vanner han sokkene med gjødselvann ganske ofte.
Torv er egentlig organisk materiale slik som mose, gress og planterester som blir liggende i områder med mye vann, altså i en myr. På grunn av mangel på oksygen går omdanningen av det organiske materiale veldig sakte eller omdannes ikke i særlig grad. Tykkelsen på myra øker mellom 0,5 til 1 mm i året.
I seg selv er naturtorven veldig sur og vanligvis næringsfattig. Så etter at torven er tatt ut av myra, tilføres kalk for å få riktig pH og gjødsel som er passelig for å dyrke planter. Det er lettere å finstyre både pH og næringsmengde i torv sammenlignet med andre vekstmedium, for de kan inneholde litt av hvert i varierende mengde, som for eksempel kompost. Dessuten er torv veldig stabil og holder godt på både vann og næringsstoffer, noe som gjør at du får det samme resultatet nesten hver gang du bruker det.
Kolltveit påpeker at utfordringen ligger i at disse gode egenskapene varierer mye mer i de alternative vekstmediene, som for eksempel ullsokkene.
Torvfrie alternativer begynner å bli bra
Folk er interessert i å bruke alternativ til torv, så det finnes stadig flere torvfrie produkter nå som sikter seg litt inn på markedet. De er ofte laget av kompost eller noe fra treindustrien, som trefibermasse eller kokosfiber.
─ Jeg synes de torvfrie alternativene begynner å bli ganske bra. Men jeg tror også at vi som forbrukere trenger litt mer erfaring med å bruke dem, fordi alternative vekstmedium oppfører seg jo litt annerledes enn det vi er vant til fra torvjord.
Kolltveit har erfart at de fleste holder nok dårligere på vannet, så plantene må nok vannes litt oftere. Da vaskes nok næringsstoffene ut i større grad, så det vil være behov for litt mer gjødsel.
Hvorfor er det så ille å bruke torv?
Det er spesielt to ting. Det ene er biologisk mangfold. Når myr dreneres og jorden tas ut, betyr det at alt som lever der av planter, insekter og fugler og andre dyr må flytte ut. Hvis de finner noe sted å flytte til. Det reduserer det biologiske mangfoldet. Det andre er at i myr er det bundet mye karbon til jordsmonnet, som gjør at en myr fungerer som et stort karbonlager. Når myra dreneres og torva tas ut blir dette karbonet frigitt som klimagasser.
─ Et tredje poeng er at myrer også står for økosystemtjenester. En myr tar opp og holder på store mengder vann, og den fungerer som en flomdemping. Hvis vi ødelegger myra så finner vannet en annen vei som kanskje ikke er så heldig, sier Kolltveit.
Spørsmål om tid før vi må over på torvfrie alternativer
Kolltveit tror at det på ett eller annet tidspunkt kommer noen reguleringer som bestemmer tidspunkt for utfasing av torv. Internasjonalt er det Storbritannia som er fremst i verden til å fase ut torven.
─ Rundt 2020 var det snakk om å fase ut torven innen 2025, men nå er det 2025, og vi har fortsatt ikke faset den ut. Det handler nok om at dette ikke er så lett som vi kanskje trodde. Men jeg tror utfasingen kommer til å skje, det tar bare litt lenger tid.
─ En torvmyr dannes over tusenvis av år, og å kopiere den naturlige prosessen som skjer ute i myra er ikke gjort i en håndvending, men vi på NMBU jobber med saken, sier Kolltveit.
Et stykke igjen før trefiber kan måle seg med torv
─ I forskningsprosjektet PeatFree på NMBU bruker vi et trefiberprodukt fra treindustrien, som har vært igjennom en prosess som vi tror gunstig for plantedyrking, sier Kolltveit.
Han kjører forsøk hvor han prøver ut forskjellige behandlinger av trefiberen for å se hva som gir best resultat.
Han har også øvelser med bachelorstudentene i plantevitenskap på NMBU, hvor de får prøvd ut forskjellige vekstmedium og prøvd seg på å tenke litt utenfor boksen. For de blir utfordret til å tenke ut hva som er best å dyrke i kontra hva som er mest bærekraftig.
─ Og så tenker de kanskje litt nye tanker og kommer kanskje på ting som jeg ikke har tenkt på, selv om jeg jobber med dette, sier Kolltveit.
Han synes det er veldig spennende å høre studentene diskutere, og tror at det å få en smak av det som kommer ute i arbeidslivet er bra for dem.
─ Det å øve seg på den tankeprosessen å kunne lage seg sine egne faglige meninger, sier Kolltveit.
Ett av synspunktene som kom fram er at mye av torva går til privat bruk, hvor det ikke er det samme behovet for kvalitet som det er i det profesjonelle markedet. Derfor bør det formidles sterkere om bærekraft og konsekvensen av bruk av torv til hobbygartnere.
─ Jeg er interessert i planteproduksjon og synes det er viktig at vi for fremtiden er sjølforsynte på planteprodukter, sier Sivert Banken Fallingen.
Pia Bokwa Pedersen forteller at studentene ble «advart» om at studentkurset «planteproduksjon i regulert klima» var et veldig teoretisk fag, derfor er forsøkene de får være med på veldig bra.
─ Ikke bare de forsøkene vi gjør selv, men også det som Svein (Kolltveit) holder på med. Det er veldig gøy å se det i praksis, for ofte følger ikke planten helt den oppskriften som er gitt i teorien.
Mathias Olafsen Høiaas er spesielt interessert i dyrking i veksthus, og synes det er gøy å se hvordan plantene reagerer på ulike klima og drivhusvekst, og hvordan vi kan optimalisere planteproduksjonen.
─ Det praktiske setter det litt på plass, og at det ikke bare er teoretisk pensum. Men det er fortsatt et stykke igjen før alternative vekstmedium kan måle seg med torv, hvert fall i studentforsøkene. For forsøket med trefiber så har det ikke gått så kjempebra, ifølge studentene. Og de blir jo litt skuffet når de ser at torv er så mye bedre, for fritidens fagpersoner i plantevitenskap vil jo gjerne bytte den ut.