En serie om bærekraft

Her lanseres mulige løsninger på ulike kriser i naturmiljøet vårt.

Naturressurser er det vi alle lever av, til syvende og sist. Vi omformer natur til å lage det vi lever av.

Nå sliter mange av systemene på grunn av for mye menneskelig aktivitet. Hva kan vi gjøre smartere?


"Det handler for pokker om selve vårt livsgrunnlag."

Anne Sverdrup-Thygeson,
professor i bevaringsbiologi ved NMBU

Har vi glemt at naturen er grunnlaget for alt liv?

Intakt natur er et kinderegg. Den kan se på som landhandel, som vaktmester og som katedral.

Nå er mange arter er retur og det har effekt for naturgoder vi alle nyter godt av. Grunnen er at 75 % av landjorda vi lever på er endret av mennesker.


Arealendringer - det største problemet

Når en liten gammelskog blir skiftet ut med en golfbane, en våtmark med en vei eller vindindustri, eller en blomstereng gror igjen fordi den ikke slås lenger, får det dramatiske konsekvenser for det biologiske mangfoldet som en gang var der.

Disse endringene av natur kaller vi arealendringer. Hvordan kan vi endre mer skånsomt?


Evig økonomisk vekst - farlig og umulig

Det virker innlysende, og hevdes her av professor Arild Vatn. Han lanserer heldigvis alternativer.

Alternative økonomiske teorier og konkrete politiske forslag til hva som kan gjøres serveres her. Målet er at naturens mange skapninger, oss mennesker inkludert, får gode liv i generasjoner framover.

Tiden med enorme mengder, ikke bare av rype, men også smågnagere, i norsk natur er forbi.

To NMBU-forskere har gravd i 150 år med historiske data på lirype. Resultatene viser en dramatisk nedgang i bestanden. Toppårene faller på et stadig lavere nivå og det er lenger mellom dem.

Toppårene faller på et stadig lavere nivå og det er lenger mellom dem.


Fra rekeskall til miljøvennlig soppmiddel

Mange tradisjonelle plantevernmidler kan være svært giftige.

Reke- og krabbeskall har vist seg å være en høypotent ressurs - som kan omdannes til et miljøvennlig anti-soppmiddel for å brukes på planter.

Spesielle enzymer er hemmeligheten; de får nedbrytningen av harde skall til å skje kjapt!


Plast, plast, plast

Mellom 8 og 12 millioner tonn plastsøppel havner i havet hvert eneste år. Der flyter det rundt på tvers av landegrenser. Hele åtti prosent av søppelet som havner i havet kommer fra ulike aktiviteter på land.

Plast er et utrolig nyttig materiale, men hva kan gjøres for å unngå at det blir søppel? Hva kan den lille voksmøllen bidra med, tro?


De som redder sjøørreten

Sjøørreten er truet langs hele norskekysten, men de siste årene har det blitt gjennomført viktig arbeid for å snu situasjonen. Her er historien om noen av de som jobber for å redde den.

– Det handler om sjøørretens fremtid, sier førsteamanuensis Stian Stensland


Avløp på avveie

Hva skal vi gjøre med det enorme vedlikeholdsetterslepet på avløpsnettet i Norge? Det vil koste minst 330 milliarder å fikse, viser beregninger.

Både rent vann og avløpsvann lekker mange steder. Avløpslekkasjer kan forurense vann, sjø og grunn - og drikkevann blir sløst bort.

Samtidig finnes det verdifulle næringsstoffer i avløpsvannet som vår lokale og framtidsrettede metode vil fange opp.


Økologisk kollaps i Oslofjorden

Det har vært en dramatisk forverring av miljøtilstanden i Oslofjorden de siste årene. Men et viktig perspektiv mangler i debatten. Kan det være gamle synder som er skyld i dagens fiskedød?

I mange økosystemer som har kollapset rundt i verden, er vitaminmangel en viktig forklaring. Kan fjorden reddes ved å tilføre vitaminer, spør professor Knut Rudi?