Et nytt forskningsprosjekt skal føre regnskap over Oslofjordens naturverdier med nye FN-metoder. Målet er blant annet å forbedre Oslofjordens stadig synkende miljøtilstand.
Forskning viser at Oslofjordens miljøstatus er både bekymringsfull og nedadgående. Kartlegginger viser at fjorden gror igjen, oppvekstområder for fisk og smådyr blir borte, og mengden nitrogen er femdoblet på 150 år.
– Her er det ingen beroligende ord å komme med, sier førsteamanuensis Stian Stensland.
– Strakstiltak behøves, og her må alle dra lasset om vi skal klare å reversere utviklingen.
Stensland er medvirkende forsker på et nytt forskningsprosjekt som skal bygge bro mellom forskning og forvaltning.
MAREA-prosjektet (MARine Ecosystem Accounting for integrated coastal planning in the Oslofjord), har som mål å bli en sentral kunnskapsleverandør i gjennomføringen av regjeringens helhetlige plan for Oslofjorden. Flere av de utfordringer som denne planen omhandler vil bli adressert av MAREA.
Forbedring av fjordens miljøtilstand
Prosjektet består av forskere fra NIVA, NINA, NMBU og SSB, samt partnere fra Fylkekommunen Vestfold og Telemark, Fylkeskommunen Viken og Oslofjordens Friluftsråd. Planen er å levere forskning og og relevant plankunnskap for å bidra til helhetlig planlegging av Oslofjorden og forbedring av Oslofjordens miljøtilstand.
– Vi skal evaluere hvordan FNs nye metoder for økosystemregnskap gi beslutningsstøtte til de forskjellige planleggingsnivåene i de komplekse og hardt belastede kystøkosystemene i Oslofjorden, sier Stensland.
Prosjektet skal også se på endringer i fritidsfisket koblet med vannforurensning og nedbygging av leveområder for fisk og smådyr under vann, og dessuten adressere begrensning av rekreasjonstilgang og fortetting av strandeiendom.
Torsken forsvinner
Det blir stadig færre torsk i Oslofjorden og fisken som er igjen blir stadig mindre. De viktigste årsakene er høyt fiskepress gjennom 100 år, bunntråling av fjorden og fragmentert forvaltning. Den gjenværende torsken er nå så liten at den har dårligere forutsetninger for å gi avkom.
NMBU og MINA-fakultetet skal lede en arbeidspakke som ser på hvordan forbud i torskefiske og fredningsområder påvirker de hundretusener av fritidsfiskerne ved fjorden.
– Vi skal undersøke om og hvordan man kan designe fiskeregler og fiskeforbudssoner for å minimere negative påvirkninger på fritidsfisket, sier han.
Arealregnskap nyttig verktøy?
Førsteamanuensis Knut Bjørn Stokke ved Landsam skal se på hvordan arealregnskap kan være et nyttig verktøy i kystsoneplanlegging og – forvaltning av Oslofjorden. Første delen er å studere hvordan dagens kystsoneplanlegging for Oslofjorden fungerer, for deretter å vurdere sammen med andre partnere, kommuner og andre forvaltningsaktører hvordan arealregnskap kan bidra til en mer økosystembasert tilnærming i planleggingen av kyst- og sjøområdene.
Prosjektleder er NIVA - Norsk institutt for vannforskning.