Meny
Arkiv
2014

Soppfri avling med rekeskall

Reke- og krabbeskall behøver ikke å havne som illeluktende avfall. Skallet er en høypotent ressurs som kan omdannes blant annet til plantevernmiddel.

Soppfri avling med rekeskall

Hemmeligheten er KITIN, som er hovedbestanddelen i skallet. Forskere ved Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap ved UMB har ved hjelp av enzymteknologi funnet metoder til å nyttiggjøre seg dette skallet.

Nytt våpen mot sopp
Forskningen har resultert i et helt nytt produkt; et miljøvennlig anti-soppmiddel til bruk på planter i landbruket. Forsker Berit Bjugan Aam, som har vært med å utvikle teknologien, er optimistisk:

Berit Bjugan Aam vant i 2012 en forskerpris p 200 000 kroner for den nye oppfinnelsen og enzymforskningen som ligger bak.

– Middelet har potensial til å redusere bruken av kjemiske fungicider betydelig og råstoffet er reke- og krabbeskall. Dette finnes i store mengder og betraktes i dag som et biprodukt eller avfall fra skalldyrsindustrien. Ved hjelp av avansert enzymteknologi kan disse råstoffene omdannes til kitooligosakkarider (se forklaring i faktaramme) som ikke er giftige og vil brytes ned i naturen.

Forskerne har funnet at visse typer av disse kitooligosakkarider er potente anti-soppmidler. Produktet eller oppfinnelsen har etter all solemerker å dømme stort kommersielt potensial:

– Markedet er verdensomspennende, prisen vil være konkurransedyktig og kommende EU-regler vil skape etterspørsel etter et alternativ til dagens fungicider, understreker Aam.

Mindre giftsprøyting
Soppangrep er et stort problem i landbruket over hele verden, på planter som brukes til mat, og også på prydblomster. Det er estimert at ca. 10% av verdens landbruksprodukter går tapt pga. soppangrep i dag. Samtidig vet vi at verden står ovenfor en kraftig befolkningsvekst og at tilgjengelig areal for landbruk er mer eller mindre konstant.

Plommer angrepet av sopp.
Plommer angrepet av sopp. Foto: Håkon Sparre

Dagens løsning i kampen mot sopp er å sprøyte med kjemiske plantevernmidler.

Stoffene er giftig for både mennesker, dyr og miljø. Man finner rester av de kjemiske fungicidene i jordsmonn, grunnvann og i maten man spiser. Sopp blir også resistente mot disse kjemikaliene, med det resultat at man sprøyter mer.

Denne skjeve utviklingen er det etter hvert blitt politisk vilje til å snu. Det vil komme et nytt EU-regulativ i 2014 som innebærer at de mest giftige pesticidene vil fases ut. Dermed må disse erstattes med mer miljøvennlige alternativer.

UMBs miljø-soppmiddel
Arbeidet med kitooligosakkariders antifungale (anti-sopp) effekt har vært et tverrfaglig samarbeid mellom enzymteknologene ved UMB og en gruppe mikrobiologer ledet av professor i mikrobiologi Arne Tronsmo. Han er ekspert på sopp som angriper planter i jordbruket, og en av av de andre hovedaktørene bak oppfinnelsen:

Professor Arne Tronsmo tror middelet vil vise seg srdeles effektivt mot sopp p frukt og br.
Professor Arne Tronsmo tror middelet vil vise seg særdeles effektivt mot sopp på frukt og bær. Foto: Håkon Sparre

– Vi har funnet at kitooligosakkarider av en viss lengde og acetyleringsgrad gir en veldig god beskyttelse på planter mot soppangrep og bruk av kitooligosakkarider vil kunne føre til en betraktelig nedgang i bruken av kjemiske plantevernmidler.

Tronsmo er opptatt av å understreke at funnet eller oppfinnelsen er et resultat av godt samarbeid mellom forskere ved UMB.

– Hver for oss hadde vi aldri kommet fram til dette. Det har vært et meget fruktbart samarbeid! Og nå vil Berit Bjugan Aam drive prosessen videre, sier han.

Funnet har nemlig resultert i en patentsøknad på produktet.

– I tillegg har vi opprettet et selskap som skal drive arbeidet videre. BioCHOS AS ble etablert i mars 2013 og har fått etablerings- tilskudd fra Innovasjon Norge. jeg vil bli ansatt som daglig leder, forteller Aam.

Selskapet vil i første omgang jobbe med å utvikle plantevernmiddelet, og teste det ut blant annet på UMBs mange epletrær til sommeren.

Internasjonal interesse
PEP-gruppen, ledet av professor Vincent Eijsink, og Bioorganisk Kjemi-gruppen, ledet av professor Morten Sørlie, begge ved UMB, har i mer enn ti år forsket på enzymer som bryter ned biomasse. Denne forskningen er videreført i utviklingen av soppmiddelet. Det har lenge vært kjent at kitooligosakkarider har ulike biologiske effekter, og det finnes mye forskning på dette, opplyser Aam:

–Det som er nytt er at vi gjennom vår toppkompetanse på enzymfronten og analyseutstyr i verdensklasse kan kontrollere prosessene på en mye bedre måte enn før.

Dette gjør at vi kan produsere veldefinerte blandinger av kitooligosakkarider. På denne måten kan vi sammenligne effekter av ulike blandinger av kitooligosakkarider i ulike biologiske systemer, og dermed finne ut hva (dvs. hvilke kitooligosakkarider) som gir best effekt til ulike formål.

– Vi samarbeider med forskningsgrupper flere steder i verden som ser på ulike bruksområder for våre kitooligosakkarider, og håper å kunne utvikle flere kommersielle anvendelser etter hvert.

Miljøvinner
Berit Bjugan Aam er ikke i tvil om hva eller hvem som vil få den aller største gevinsten av det nye soppmiddelet:

– Miljøet. Og dermed grunnlaget for det meste.

Published 10. september 2014 - 10:23 - Updated 23. mai 2017 - 19:35